Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo St. Olavs hospital

Diagnose

Hjerterytmeforstyrrelser

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans.

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

Utgreiing

Ved mistanke om hjarterytmeforstyrring får du ei grundig legeundersøking og det blir teke blodprøvar. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigaste undersøkinga dersom vi mistenkjer hjarterytmeforstyrringar. Ei EKG-undersøking registrerer dei elektriske impulsane i hjartet. Dette blir gjort ved å feste leidningar frå eit EKG-apparat til brystkassa, armane og beina dine. Det kan i somme tilfelle vere nødvendig å ta EKG via matrøyret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG).

Det kan også vere aktuelt å ta ei ultralydundersøking av hjartet ditt. Nokre pasientar med hjarterytmeforstyrring vil få tilbod om ei elektrofysiologisk undersøking, ein koronar angiografi, MR eller CT av hjartet.

Behandling

Kva behandling legen tilbyr deg avheng av type hjarterytmeforstyrring og årsaka til denne. Ofte er det tilstrekkeleg å gjere ei utgreiing utan anna behandling. I andre tilfelle forsøker vi behandling med medisinar. Behandling med medisinar kan ha som hensikt å førebyggje og/eller kontrollere hjarterytmeforstyrringa.

Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)
Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer)
Pacemakerinnleggelse
Hjertestarterinnleggelse

Oppfølging

Kva oppfølging du får avheng av tilstanden din og kva behandling du har fått.

Generelt er det alltid viktig at du tek medisinane som er føreskrivnee og har jamleg kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av kva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevanar: Røykjeslutt, sunt kosthald, avgrensa alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og vere i fysisk aktivitet.

Har du hjarteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også vere nødvendig med blodfortynnande behandling (antikoagulasjon).

Nokre hjarterytmeforstyrringar vil krevje meir avansert behandling. Elektrokonvertering er ei behandling som har til hensikt å føre hjartet tilbake i normal rytme. Ablasjonbehandling er eit inngrep i hjartet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønskt hjarterytmeforstyrring.

Ein pacemaker kan vere aktuelt om hjarterytmen er for langsam. Ein hjartestartar (ICD) kan vere aktuelt om du har hatt, eller har ein tilstand som gjer deg utsett for alvorlege hjarterytmeforstyrringar som kan føre til hjartestans.

Kontakt

Artikler

    Kurs