Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo St. Olavs hospital

Depresjon hos voksne

Depresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

Depresjon hos barn og unge - Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos eldre - Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos voksne - Informasjon fra helsenorge.no

Andre symptomer på depresjon

  • Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • Initiativløshet og beslutningsvegring
  • Tanker og planer om selvmord
  • Søvnproblemer
  • Redusert eller økt appetitt
  • Nedsatt seksuell interesse
  • Angst, rastløshet og uro

Mange kan oppleve ulike kombinasjoner av depressive plager. Det varierer også hvor mange slike plager den enkelte har. Selv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandlingstiltak. 

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, sammen med kroppslige smerter og ubehag.

Vi snakker ofte om en depressiv periode, fordi de aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert opplever imidlertid en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Henvising og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Depresjon verkar på ulikt vis frå person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlinga tilpassast den enkelte. Nokon vil ha enkelte klart og avgrensa problem, medan andre kan ha mange ulike vanskar. For å kunna gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjera ei utgreiing av dei problema du søkjer hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg, skal tilleggast stor vekt. Behandlaren din skal lytta til det du har å seia, og dine oppfatningar skal bli teke på alvor. 

Dette er viktig i utgreiinga:
  • Tidlegare og noverande psykiske lidingar og somatiske sjukdommar
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmiddel
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Psykiske lidingar i familien
  • Negative hendingar før og no 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Personlige ressursar og moglegheit for støtte frå andre
  • Om du har barn og om dei har spesielle behov no som bør varetakast

Det er viktig å avklara når depresjonen starta, og kva du meiner kan ha bidrege til å utløysa problema. Det er også viktig å finna ut av om du har opplevd episodar med depresjon tidlegare. Erfaringar frå desse, eksempelvis kva som hjelpte den gong, kan vera nyttige i arbeidet med dine aktuelle problem. Ettersom depresjon kan vera ein del av bipolar liding, bør dette også bli vurdert.

Det blir tilrådd at behandlaren nyttar seg av spørjeskjema som eit hjelpemiddel for å vurdera alvorsgrada av depresjonen, og for å følga opp behandlinga. Som pasient kan du ha nytte av at behandlaren din gir deg tilbakemelding frå spørjeskjemaa, blant anna for å følga med på om behandlinga verkar.

På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunna stilla ein diagnose, ut frå talet på depressive plagar, der sterke dei er og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungera i kvardagen. Deretter set du og behandlaren i fellesskap opp ein plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønskjer det, har du krav på ein individuell plan for å samordna tenester som blir sette i verk. 

Se eigen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Her er nokre vanlege mål for behandlinga:
 
  • Redusera depressive plagar og førebygga tilbakefall
  • Få innsikt i ulike samanhengar mellom depresjon og livssituasjon. 
  • Læra meistringsstrategiar som gir auka tryggleik og kontroll
  • Få auka kunnskap om depresjon
  • Få hjelp til å meistra ulike livsproblem
Behandling av depresjon består vanlegvis av ein kombinasjon av ulike tiltak. For mange er samtaleterapi det viktigaste tiltaket, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Viss du ønskjer, er det naturleg å legga til rette for at pårørande kan delta i delar av behandlinga. Behandlinga kan bestå av:
 
  • Informasjon om depresjon og korleis han kan forståast og meistrast
  • Informasjon om fordelar og moglege biverknader av medikament 
  • Samtaleterapi retta mot innsikt i og endring av negative tankemønster og kjensler 
  • Samtaler om tidlegare hendingar som har noko å seia for dagens problem
  • Samtaler om vanskar og dilemma i kvardagen din
  • Tiltak retta mot arbeid og skule
  • Råd om korleis du kan avgrensa tida som blir brukt til bekymring og grubling 
  • Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gi deg oppleving av meistring
Der verken medisinar eller psykologisk behandling har hjelpt, vil ein nokre gonger også prøva elektrokonvulsiv terapi, kalla ECT- behandling.

Samval

For deg som har depresjon finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

 

Les om Depresjon- medikamentell behandling

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter at du har avslutta behandlinga hos oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Ein nyttig reiskap her er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete tiltak du kan gjera, bygd på erfaringane dine om kva som hjelper.

Behandlaren din i primærhelsetenesta kan ved behov søkja faglege råd hos oss. De kan også drøfta moglegheita for ei ny tilvising dersom det blir aktuelt.


Kontakt

  • Kontakt Avdeling Nidaros DPS

    Oppmøtested

    Østmarkveien 49, Lade.

     

     

  • Ventetid: 12 uker

    Kontakt Tiller DPS

    Oppmøtested

    Henvendelse i resepsjonen i hovedbygget.
    En gruppe bygninger

    Tiller

    Østre Rosten 55

    Finn frem

    Transport

    ​Se Google Maps

    Det er parkeringsplasser for besøkende. For langtidsparkering: kontakt resepsjonen i hovedbygget.

    Ventetid

    12 uker til poliklinisk utredning/behandling

    Velg behandlingssted (helsenorge.no)

  • Kontakt Orkdal DPS

    Oppmøtested

    Orkdalsveien 244.


    Støren: Gaula senter
    Røros: Røros sykehus

    Orkdalsveien 244

    Orkdalsveien 244

    Finn frem

  • Kontakt Avdeling for psykose og rehabilitering

    Oppmøtested

    Østmarkveien 29A

    Ekspedisjonen har åpent:

    Mandag - fredag 08:00-15:30.

    Lørdag, søndag og offentlige fridager stengt.

    En gruppe hus og trær ved vannet

    Østmarka

    Finn frem

  • Kontakt Nidaros DPS, Korttidspoliklinikken

    Oppmøtested

    Korttidspoliklinikken er en del av Nidaros DPS, men holder til i et bygg ca 100 meter fra hovedhuset. Bygget heter administrasjonsbygget. Meld deg i ekspedisjonen så kommer vi å henter deg. Ring om du ikke finner frem:-) 

    En gruppe hus og trær ved vannet

    Østmarka

    Finn frem

  • Kontakt Senter for eBehandling

    Oppmøtested

    Senter for eBehandling ligger under Nidaros DPS, men har lokaler i et bygg ca 100 meter fra hovedhuset. Vi holder til i 4. etasje i Administrativbygget på Østmarka (brunt murbygg). Henvend deg i ekspedisjonen når du kommer.

    Adresse: Østmarkveien 29 A

    Østmarkveien 29

    Østmarkvegen 29

    7040 Trondheim

    Finn frem

Nyheter

Artikler