Akutt leukemi
Leukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.
Symptomer
Symptomer som slapphet, tung pust ved anstrengelse, dårlig immunforsvar og blødningstendens gjør ofte at fastlegen kontrollerer blodprosent, blodplatetall og antall hvite blodceller.
Hvis det er betydelige avvik i to eller alle tre av disse uten noen åpenbar årsak kan det være grunn til å vurdere om det kan foreligge akutt leukemi eller annen blodsykdom. Fastlegen vil da oftest ta kontakt på telefon med indremedisiner eller spesialist på blodsykdommer på nærmeste sykehus.
Hvis det er klar mistanke om akutt leukemi vil du oftest bli innlagt samme eller neste dag.
Utgreiing
I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.
Ved mistanke om kreft vil du undersøkjast av lege. Det blir teke blodprøvar og prøve av beinmargen. Det kan vere nødvendig med andre undersøkingar. Du vil då informerast om dette.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje.
I dei fleste tilfella kan det avklarast i løpet av få dagar om du har akutt blodkreft.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Dersom du har kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjorde i eit tverrfagleg team-møte. Akutt leukemi hos vaksne vert i starten behandla med cellegift.
Denne behandlinga er svært intensiv, og må følgjast opp med omfattande støttebehandling. I nokre tilfelle blir cellegiftbehandlinga følgd opp med stamcelletransplantasjon, også kalla beinmargstransplantasjon.
I ein del tilfelle anbefaler vi ikkje ei så tøff behandling. Dette er særleg der pasienten på grunn av alder eller annan sjukdom ikkje vil tole ei slik behandling. Då kan det vere aktuelt med ei mildare cellegiftbehandling for å bremse sjukdommen, eller kun støttande behandling. Støttande behandling vil ofte vere tilførsel av raude blodceller og blodplater, i tillegg til behandling av infeksjonar.
Akutt leukemi kan i mange tilfelle kurerast, men diverre langt i frå alltid. Generelt er det større sjanse for å kurere yngre enn eldre personar med blodkreft. Mange ulike faktorar ved blodkreften påverkar også sjansen til å bli frisk.
Ubehandla akutt leukemi er vurdert som 100 prosent dødeleg.
Ved akutt myelogen leukemi (AML) strekker den mest brukte behandlinga seg over fire til seks månadar. Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) varer behandinga i to og eit halvt år. Dette gjeld når målet for behandlinga er å bli frisk.
Dersom ein skal ha stamcelletransplantasjon vil det forandre lengda på behandlinga.
Kliniske studier
4 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Behandling av akutt lymfatisk leukemi hos barn og unge voksne
- IMPRESS Norway
- Stamcelletransplantasjon hos barn og unge med akutt lymfatisk leukemi
- PALM-studien
Oppfølging
Etter avslutta behandling for akutt leukemi, blir dei fleste følgde opp med kontrollar på sjukehuset i fem år. Kontrollane er ganske hyppige det første året, og så sjeldnare. Ved kontrollane blir det teke blodprøvar, og ofte beinmargsprøvar.
Rehabilitering og meistring ved kreft
Etter kreftbehandling vil nokre ha behov for rehabilitering. Dette for å kome raskare tilbake til eit normalt liv etter behandlinga. Vanlegvis anbefaler vi dette tidlegast éin til to månader etter avslutta behandling. Snakk med behandlande lege eller fastlegen din om dette.
Vær oppmerksom
Blødingstendens, infeksjonstendens, slappheit eller andre teikn på låg blodprosent, kan vere teikn på tilbakefall.
Ved slike symptom må du kontakte lege. Dersom blodprøvar viser at det er grunn til å mistenkje tilbakefall, blir du tilvist til sjukehus.
Kontakt
Gastrosenteret
Avdeling for blodsykdommer
Oppmøtested
Sengeposten ligger i Gastrosenterets 6. etasje, i den delen som heter Øst.Poliklinikken finner du i Gastrosenterets 1. etasje, del Øst.
Gastrosenteret
Prinsesse Kristinas gate 1
Øya, Trondheim