Illustrasjon: Signe Beate Skjelhaugen fra Sikkerhet ved håndtering av bløtgjødsel (Skjelhaugen, 1995)
Vindstille, endret vindretning, åpent etasjeskille og kraftig røring i gjødsellager, er noen vanlige kjennetegn ved gjødselgassulykker. Det kan også skje en varm sommerdag flere timer etter at det er rørt. Gass kan samles i kjelleren og gradvis fylle denne. Nå gassen når gulvnivå i fjøset vil det i løpet av sekunder eller minutter kunne oppstå dødlige nivåer av gass i fjøset. Vind vil kunne overstyre vifter og føre til at gass beveger seg på en uberegnelig måte.
Nesten alle fjøs og gjødsellager er forskjellige. Det som kan fungere i ett fjøs vil kunne være svært farlig ett annet sted. Dette gjør det svært vanskelig å gi enkle generelle råd. Bruk av gassmåler kan derfor være en viktig og billig tilleggsforsikring. Den vil kunne gi kunnskap og mulighet for å bli bedre kjent med eget fjøs og gjødsellager og hvordan det reagerer på dine rutiner, vær og vind. Forutsetningen for at gassmåler skal gi økt trygghet er at den brukes rett, måler rett gass, har rett innstilte alarmer og er vedlikeholdt og kalibrert rett. Hvis ikke vil bruk kunne gi en falsk trygghet.
Arbeidsmedisink avdeling har søkt om midler til å teste ulike gassmålere og utarbeide en veiledning for bruk og vedlikehold av gassmålere knyttet til håndtering av bløtgjødsel.
Gassalarm
Gassalarmen vil, når den er korrekt innstilt, utløses når det ved litt endrede forhold vil være fare for alvorlig helseskade, død eller brann og eksplosjon. Det er derfor viktig at før det røres, pumpes, flyttes eller spres bløtgjødsel, er gått gjennom hva som skal gjøres hvis gassalarmen utløses.
Det viktigste tiltaket er å forebygge farlige konsentrasjoner av gass kommer inn i fjøset. Det er viktig at det ikke oppholder seg personer inne i husdyrrommet mens det røres eller pumpes gjødsel. Går alarmen skal du raskt trekke deg vekk.
Huskeliste for sikkerhet ved håndtering av bløtgjødsel
I 1995 ble det utgitt en veiledning om "Sikkerhet ved håndtering av bløtgjødsel" (Skjelhaugen, 1995). I denne er det en huskeliste for sikkerhet ved håndtering av bløtgjødsel. Nedenfor er denne gjengitt. Her er det gitt noen gode råd. Fordi "gjødselgass" er så uforutsigbar kan det likevel skje ulykker selv om disse følges.
Huskeliste
- Gjødselgassen er farligere enn du tror, ulykken kan skje selv om det har gått bra i mange år.
- Har du kjeller under åpent etasjeskille, så sett vinduer og fører åpne, sørg for at pumpekum og kjellerport er tett, og rør mens det blåser.
- Har du kjeller under tett etasjeskille, så sørg for at gjødselnedslippene er tette mens du rører.
- Unngå å røre slik at gjødselstrålen fra pumpa kastes gjennom lufta.
- Løp ikke inn i fjøset for å berge dyr som har stupt av gjødselgass, stopp pumpa og slipp inn frisk luft ved å åpne dører. Knus eventuelt vinduer utenfra.
- Gå aldri inn i tappegrop under tapping, spjeld skal betjenes utenfra.
- Gå aldri ned i landkum, gjødselkjeller eller tankvogn uten å være sikker på at all gjødselgass er luftet ut.
Barn
- Invester i barnepass når du kjører gjødsel.
- Hold barn borte fra pumpekum eller kjellerport og steng fjøset med grind under røring og tømming.
Fall
- La aldri luka på pumpekummen være åpen.
- Pumpekum, gjødselbasseng og landkum skal ha innvendig stige som redningsvei.
- Pumpekum med stor fallhøyde på noen av sidene skal ha rekkverk.
- Gjødselbasseng lavere enn 1,5 m over terreng skal ha gjerde på toppen.
Maskiner
- Sørg for at bevegelige deler på skrapeanlegg er skjermet.
- Kraftoverføringa mellom traktor og pumpe eller tankvogn skal være forskriftsmessig skjermet.
Kilde: Skjelhaugen, O J (1995). Sikker håndtering av bløtgjødsel (kan leses på Nasjonalbiblioteket, nb.no).
Om gjødselgass
Gass fra nedbrytning av husdyrgjødsel (gjødselgass) omfatter hydrogensulfid (H2S), ammoniakk (NH3) og metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Gassene har stort ulykkepotensiale. Ammoniakk er en svært irriterende gass og kan omdannes til lystgass, som er en potent klimagass. Hydrogensulfid er en svært giftig gass som gir umiddelbar fare for liv og helse til de som blir eksponert. Metan er brann- og eksplosjonsfarlig. Hydrogensulfid og ammoniakk er også brann- og eksplosjonsfarlige i høye konsentrasjoner.
Om gassmålere og alarmgrenser
Det er ingen universell gassmåler som kan måle alle gasser. Gassmålerne som kan kjøpes måler ulike gasser. Det er derfor viktig å vite hvilke gasser din gassmåler måler. Rimelige gassmålere har ofte et begrenset antall gasser som de kan måle. Det er derfor ikke alle gassmålere som kan måle alle "gjødselgassene". Må du velge, velg en gassmåler som minimum måler hydrogensulfid (H2S).
Gassmåleren vil måle innenfor et måleområde bestemt av type sensor:
| Gass | Måleområde |
| Hydrogensulfid (H2S) | 0-100 ppm |
| Karbonmonoksid (CO) | 0-500 ppm |
| Oksygen (O2) | 0-25% |
| Brann- og eksplosjonsfare (LEL) | 0-100% LEL |
Alarmgrenser
Nye gassmålere blir levert med et standard oppsett av alarmer. Disse er ofte basert på internasjonale regler og ikke tilpasset norske forhold. Manualene kan ofte bruke ord og uttrykk som kan være vanskelige. Nedenfor et gitt et eksempel.
Illustrasjon: Honyewell
| Type alarm | Forklaring |
|---|---|
| TWA - time weigthed average | Gjennomsnitt over 8 timer |
| STEL - Short time exposure limit | Gjennomsnitt over 15 minutter |
| Low | Lav alarm - avslutt raskt arbeidet og trekk vekk |
| High | Høy alarm - kom deg raskt vekk |
Grenseverdier for "gjødselgass"
Arbeidstilsynet har gitt grenseverdier for eksponering for gjennomsnitt over 8-timer og for 15 minutter. I tillegg er det for spesielt giftige gasser satt en «takverdi» (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, 2024). I tabellen nedenfor er det i tillegg angitt IDLH (Immediately Dangerous To Life or Health) og nedre eksplosjonsgrense (LEL).
Grenseverdiene er satt både for å ivareta daglig eksponering for bonde og dyr, samt beskytte mot akutt forgiftning og skade.
|
|
Grenseverdier (ppm) |
IDLH* (ppm) |
LEL (%) |
||
|
Gass |
8-timer |
15 min |
Takverdi |
||
|
Hydrogensulfid (H2S) |
5 |
- |
10 |
100 |
4,3 |
|
Ammoniakk (NH3) |
15 |
50 |
- |
300 |
15 |
|
Metan (CH4) |
- |
- |
- |
- |
5 |
|
Karbondioksid (CO2) |
5000 |
7500 |
- |
40000 |
- |
* Immediately Dangerous To Life or Health (IDLH)
Fullskiftsgrenseverdi (8-timers):
Høyeste tillatte gjennomsnittskonsentrasjon over 8 timer. Hvis eksponeringen ikke kan overvåkes kontinuerlig, skal det legges inn en sikkerhetsmargin som tar hensyn til dag til dag variasjon. Hvis det er få målinger skal disse være mindre enn 1/10 av grenseverdi.
Korttidsgrenseverdi (15 min):
Høyeste tillatte gjennomsnittskonsentrasjon over 15 minutter. Hvis eksponeringen ikke kan overvåkes kontinuerlig, skal det legges inn en sikkerhetsmargin som tar hensyn til variasjon i løpet av dagen.
Takverdi:
Takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemikalie i pustesonen som ikke skal overskrides. For en del stoffer med fare for akutt forgiftning eller med irriterende ubehagelig virkning er det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides.
For storfe og gris
Mattilsynet har også gitt krav til nivåene av gass i storfe- og grisefjøs (Mattilsynet, 2010, 2021). Disse er på samme nivå eller strengere enn Arbeidstilsynets krav.
|
Gass |
Storfe |
Gris* |
|---|---|---|
|
Hydrogensulfid (H2S) |
0,5 |
5** (0) |
|
Ammoniakk (NH3) |
10 |
20 (<10) |
|
Karbondioksid (CO2) |
3000 |
3000 (<1500) |
* Nivåene i prantes er anbefalte nivåer
** Under utgjødsling
Referanser
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2024). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet, samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidstilsynet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
Mattilsynet. (2010). Veileder til forskrift om hold av storfe. Mattilsynet.
Mattilsynet. (2021). Veileder til forskrift om hold av svin. Mattilsynet.