Premature barn har umodne lunger og de har derfor en forøket risiko for å utvikle kronisk lungesykdom, nedsatt nevrologisk utvikling og i tillegg større risiko for hyppige innleggelser på sykehus i barneårene. Optimale pustestøttesystemer som kan forebygge lungeskade, bedre lungeutviklingen og samtidig støtte premature barns egen kapasitet til å puste, er avgjørende for utviklingen til barnet etter fødselen. I denne studien ønsker vi derfor å sammenlikne to forskjellige typer pustestøtte-systemer som vi bruker i klinikken i dag.
Den ene typen pustestøtte som kalles CPAP og som per i dag er det mest vanlige pustestøttesystemet. Den holder lungene lett oppblåste når barnet puster ut. I tillegg gis det en varmet og fuktet luftstrøm ved hjelp av en maske eller via nesekontakter, noe som gjør det lettere for barnet å tåle en konstant luftstrøm.
Den andre typen pustestøtte; NIV NAVA, gir noe mer pustestøtte enn CPAP ved at barnet får ekstra støtte på hvert enkelt pust. Det betyr også at dersom barnet tar en pustepause, vil NIV NAVA gi ekstra innblåsinger etter et bestemt antall sekunder. Denne spesielle typen pustehjelp blir regulert av barnet selv ved hjelp av aktiviteten i den store pustemuskelen i mellomgulvet som kalles «diafragma». Ved hjelp av en avansert sonde med mikrosensorer som fanger opp aktiviteten i barnets «diafragma», reagerer maskinen med å gi en tilpasset støtte hver gang barnet trekker pusten. Signalene bli fanget opp av sonden og gir oss en tallverdi og informasjon på aktiviteten i den store pustemuskelen.