Pustestøtte til de aller minste

I denne studien ønsker vi i en randomisert kontrollert studie å undersøke premature barns pustearbeid og komfort når vi sammenlikner to typer pustestøttesystemer: Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) og neural synkronisert pustehjelp (NIV NAVA).

Pustestøtte til premature barn

Premature barn har umodne lunger og de har derfor en forøket risiko for å utvikle kronisk lungesykdom, nedsatt nevrologisk utvikling og i tillegg større risiko for hyppige innleggelser på sykehus i barneårene. Optimale pustestøttesystemer som kan forebygge lungeskade, bedre lungeutviklingen og samtidig støtte premature barns egen kapasitet til å puste, er avgjørende for utviklingen til barnet etter fødselen. I denne studien ønsker vi derfor å sammenlikne to forskjellige typer pustestøtte-systemer som vi bruker i klinikken i dag.

Den ene typen pustestøtte som kalles CPAP og som per i dag er det mest vanlige pustestøttesystemet. Den holder lungene lett oppblåste når barnet puster ut. I tillegg gis det en varmet og fuktet luftstrøm ved hjelp av en maske eller via nesekontakter, noe som gjør det lettere for barnet å tåle en konstant luftstrøm. 

Den andre typen pustestøtte; NIV NAVA, gir noe mer pustestøtte enn CPAP ved at barnet får ekstra støtte på hvert enkelt pust. Det betyr også at dersom barnet tar en pustepause, vil NIV NAVA gi ekstra innblåsinger etter et bestemt antall sekunder. Denne spesielle typen pustehjelp blir regulert av barnet selv ved hjelp av aktiviteten i den store pustemuskelen i mellomgulvet som kalles «diafragma». Ved hjelp av en avansert sonde med mikrosensorer som fanger opp aktiviteten i barnets «diafragma», reagerer maskinen med å gi en tilpasset støtte hver gang barnet trekker pusten. Signalene bli fanget opp av sonden og gir oss en tallverdi og informasjon på aktiviteten i den store pustemuskelen. 

Hvem kan delta?

I denne studien kan for tidlig fødte barn født mellom svangerskapsuke 28+0 og 31+6 bli inkludert. Det for tidlig fødte barnet må være innlagt på Nyfødt intensiv avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Ved inkluderingen må barnet være fire-fem dager gammel og allerede blitt behandlet med CPAP eller NIV NAVA. 

Muntlig og skriftlig informasjon blir gitt i forkant av studiestart, og et skriftlig samtykke blir innhentet før studiestart dersom foreldre/foresatte ønsker å delta.

Hva innebærer studien?

I de siste ti årene har det vært en rask økning i utviklingen av nye pustestøttesystemer til premature barn. Det finnes veletablerte behandlingsmetoder for å lette pustebesvær, men det er fortsatt manglende kunnskap om hvordan vi kan optimalisere effektiv pustehjelp til disse sårbare barna. Det er enighet i det medisinske miljøet om å redusere tiden med mekanisk ventilasjon på respirator, det vil si når barnet får en tube ned i luftveiene for å få nok luft, og isteden gi behandling med mer skånsom pustehjelp uten bruk av tube (= Ikke-invasiv pustestøtte) slik som ulike typer CPAP og NIV NAVA.   

Formålet med studien er å fremskaffe ny kunnskap om NIV NAVA kan lette barnets pustearbeid sammenlignet med CPAP. Studien varer for hvert barn totalt i ti timer hvor vi gjennomfører en firetimers periode med de to ulike pustestøttesystemene, i tilfeldig rekkefølge. Studien skal ikke forstyrre den normale daglige aktiviteten til barnet med tanke på stell og mulighetene for å være hud mot hud sammen med foreldrene.

I studieperioden blir barnets pustemønster, hjertefrekvens og oksygenbehov registrert på samme måte som vi gjør i klinikken til vanlig. Det som skjer utover vanlig praksis er følgende:

  • Dersom barnet har en vanlig ernæringssonde, må vi legge ned en spesiell sonde som måler aktivitet i «diafragma» før studien kan starte. Vi forsøker så langt det lar seg gjøre å planlegge sondenedleggelsen til et tidspunkt der barnet uansett skal skifte sonde, slik at barnet slipper belastningen med en ekstra sondenedleggelse. 
  • Vi tar systematiske kliniske observasjoner av pustemønster og grad av tilfredshet/komfort ved bruk av to ulike skåringsverktøy. Dette forstyrrer ikke barnet siden det bare innebærer en observasjon som varer totalt ca. tre minutter. 
  • Vi filmer barnets pustemønster to ganger over totalt tre minutter i studieperioden. Dette må foregå når barnet er døsig, ligger i et komfortabelt leie og med en bleie på.  Dette gjør vi for at flere observatører skal kunne skåre pustearbeidet og komfort senere.   
  • Vi stiller så foreldre tre spørsmål om hvordan de synes de ulike pustestøttesystemene har fungert for deres barn.  

Kontaktinformasjon

Prosjektleder: Kristine Hermansen Grunewaldt, MD, PhD: Førsteamanuensis /overlege ved Nyfødt Intensiv, tlf: 72574066 kristine.grunewaldt@ntnu.no

Prosjektmedarbeider: Håkon Bergseng, MD, PhD: Førsteamanuensis/overlege ved Nyfødt Intensiv, tlf: 72573318 hakon.bergseng@stolav.no
 
Prosjektmedarbeider: Hilde Brenne: Intensivsykepleier, PhD student, Nyfødt Intensiv, tlf: 72574286 hilde.brenne@stolav.no

Om kliniske studier

  • Ekspertpanelet gir råd ved alvorlig livsforkortende sykdom

    Ekspertpanelet skal hjelpe de aller sykeste pasientene med kort tid igjen å leve. Disse pasientene kan få en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at all etablert behandling er prøvd.

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien.                           

  • Hva er kliniske studier?

    Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene er akseptable.

Fant du det du lette etter?