Hudkontakt med mor eller kuvøse rett etter fødselen for premature barn født 12 til 8 uker før termin?

Det overordnede målet med studien er å undersøke effekten av hudkontakt de første to timer etter fødsel sammenlignet med separasjon (behandling i kuvøse på nyfødtavdelingen) på svært premature barn og deres mødre. 

Hud-mot-hud på mors bryst rett etter fødselen for premature som er født i uke 28 - 31

De første to timene rett etter fødsel er beskrevet som en sensitiv periode hvor nærkontakt mellom mor og barn legger et viktig grunnlag for tilknytning. Svært premature barn (født 12 - 8 uker før fullgått svangerskap) er ekstra sårbare sammenlignet med barn født ved fullgått svangerskap. I tillegg til at de trenger medisinsk hjelp på grunn av sin umodenhet, blir de også skilt fra sin mor rett etter fødsel.

Dette undersøker vi i studien:

  • Er det trygt å gi hudkontakt mellom mødre og svært for tidlig fødte barn på fødestua de to første timene etter fødsel?
  • Kan hudkontakt mellom mor og det svært for tidlig fødte barnet rett etter fødselen bidra til bedret kognitiv og psykososial utvikling hos barnet, sammenlignet med separasjon og overflytting til en nyfødtavdeling?
  • Har hudkontakt med det svært for tidlig fødte barnet betydning for mors psykiske helse etter en for tidlig fødsel?

Hvem kan delta?

De som har anledning til å delta i denne studien er mødre og friske barn født 12 til 8 uker før termin (uke 28 - 32) ved    St. Olavs hospital i Trondheim, Drammen sykehus og Sørlandet sykehus, Kristiansand. Aktuelle foreldre får muntlig og skriftlig informasjon og samtykker til deltakelse i forkant av fødsel.

Hva innebærer studien?

Bakgrunnen for prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om:

  • Hvordan unngå å skille mor og svært premature barn de to første timene etter fødsel.
  • Effekt på kort og lang sikt av tidlig hudkontakt mellom mor og det svært premature barnet sammenlignet med standard behandling i kuvøse.

Prematurt barn som ligger i en kuvøse.

Dagens praksis er å legge svært for tidlig fødte barn i en lukket kuvøse og foreldre og barn blir overflyttet til en nyfødtavdeling rett etter fødselen. Foto: St. Olavs hospital

Studien vil også gi økt kunnskap, forståelse og erfaringer om effekten av tidlig hudkontakt for mødre og for barn som blir født 12 - 8 uker før fullgått svangerskap. Tidlig hudkontakt kan gi økt fysiologisk stabilitet, fremme mor-barn tilknytning og bedre psykososial utvikling. I tillegg vil det være av stor betydning for denne sårbare pasientgruppen. Studien vil også belyse mødrenes psykiske helse etter en prematur fødsel. Med økt kunnskap kan vi legge til rette for en bedre oppfølging av mødre som får et for tidlig født barn og familien rundt.

Hva skjer etter fødsel?

Etter fødsel trekker vi lodd om barnet skal ha standard behandling, som innebærer at barnet overflyttes nyfødtavdelingen i kuvøse, eller hudkontakt med mor inntil to timer rett etter fødsel. Uavhengig av om ditt barn skal ligge i kuvøse eller ha hudkontakt mottar det ernæring og øvrig behandling etter standardisert prosedyre. 

Vi observerer barna i begge grupper kontinuerlig etter fødsel, blant annet kroppstemperatur, oksygenmetning, hjerte og pustefrekvens og blodsukker). I tillegg følger vi mødre og barns langsiktige utvikling. Hos barnet ser vi på motorisk funksjon, bevegelsesmønster, språkforståelse og evne til å reagere på sanseinntrykk. Vi ser også på barnets sosiale og følelsesmessige utvikling. Hos mor innhenter vi data om psykisk helse ved tre tidspunkt, ved hjemreise, tre måneder etter fødsel og etter to år.

Vi følger familiene til barnet er fem år.  

Kontaktinformasjon

Denne studien er et samarbeid mellom St. Olavs hospital i Trondheim, Drammen sykehus, Sørlandet sykehus i Kristiansand og IWK Health Centre i Halifax, Canada. St. Olavs hospital er det koordinerende sykehuset og har hovedansvaret i studien.

St. Olavs hospital

Prosjektleder
Laila Kristoffersen
E-post: laila.kristoffersen@ntnu.no
Telfon: 977 51 601

Medisinsk ansvarlige
Ragnhild Støen
E-post: ragnhild.stoen@ntnu.no

Håkon Bergseng
hakon.bergseng@stolav.no

Sørlandet sykehus

Lokal prosjektleder
Anne Marit Føreland
Anne.Marit.Foreland@sshf.no

Medisinsk ansvarlig
Kåre Danielsen
kare.danielsen@sshf.no

Drammen sykehus

Lokal prosjektleder
Anne Katrine Bagstevold
sbhela@vestreviken.no

Medisinsk ansvarlig
Flore Juliette Nicole Kunz Le Marechal
FLOKUN@vestreviken.no

Sjekkliste for henviser - detaljer om deltakelse i studien

detaljer om deltakelse i studien

Å delta i en klinisk studie er ingen rettighet. Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta.
For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.




Om kliniske studier

  • Ekspertpanelet gir råd ved alvorlig livsforkortende sykdom

    Ekspertpanelet skal hjelpe de aller sykeste pasientene med kort tid igjen å leve. Disse pasientene kan få en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at all etablert behandling er prøvd.

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien.                           

  • Hva er kliniske studier?

    Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene er akseptable.

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.