De første to timene rett etter fødsel er beskrevet som en sensitiv periode hvor nærkontakt mellom mor og barn legger et viktig grunnlag for tilknytning. Svært premature barn (født 12 - 8 uker før fullgått svangerskap) er ekstra sårbare sammenlignet med barn født ved fullgått svangerskap. I tillegg til at de trenger medisinsk hjelp på grunn av sin umodenhet, blir de også skilt fra sin mor rett etter fødsel.

Dette undersøker vi i studien:

• Er det trygt å gi hudkontakt mellom mødre og svært for tidlig fødte barn på fødestua de to første timene etter fødsel?
• Kan hudkontakt mellom mor og det svært for tidlig fødte barnet rett etter fødselen bidra til bedret kognitiv og psykososial utvikling hos barnet, sammenlignet med separasjon og overflytting til en nyfødtavdeling?
• Har hudkontakt med det svært for tidlig fødte barnet betydning for mors psykiske helse etter en for tidlig fødsel?

De som har anledning til å delta i denne studien er mødre og friske barn født 12 til 8 uker før termin (uke 28 - 32) ved    St. Olavs hospital i Trondheim, Drammen sykehus og Sørlandet sykehus, Kristiansand. Aktuelle foreldre får muntlig og skriftlig informasjon og samtykker til deltakelse i forkant av fødsel.

Bakgrunnen for prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om:

• Hvordan unngå å skille mor og svært premature barn de to første timene etter fødsel.
• Effekt på kort og lang sikt av tidlig hudkontakt mellom mor og det svært premature barnet sammenlignet med standard behandling i kuvøse.

Med dagens praksis legger vi svært for tidlig fødte barn i en lukket kuvøse og foreldre og barn blir overflyttet til en nyfødtavdeling rett etter fødselen. Ved denne praksisen mister barnet og foreldrene fysisk kontakt og normalt samspill med hverandre. Dette kan føre til atferds- og emosjonelle problemer senere i livet hos barnet, og være en del av forklaringen på den økte forekomsten av angst og depresjon vist hos kvinner som føder for tidlig.

Resultater fra den pågående studien vil ha stor betydning for behandlingen av svært for tidlig fødte barn i framtiden. Om hudkontakt de to første timene etter fødsel mellom mor og det svært for tidlig fødte barnet viser seg å være trygt og gjennomførbart, vil dette bidra til endring av klinisk praksis.

Studien vil også gi økt kunnskap, forståelse og erfaringer om effekten av tidlig hudkontakt for mødre og for barn som blir født 12 - 8 uker før fullgått svangerskap. Tidlig hudkontakt kan gi økt fysiologisk stabilitet, fremme mor-barn tilknytning og bedre psykososial utvikling. I tillegg vil det være av stor betydning for denne sårbare pasientgruppen. Studien vil også belyse mødrenes psykiske helse etter en prematur fødsel. Med økt kunnskap kan vi legge til rette for en bedre oppfølging av mødre som får et for tidlig født barn og familien rundt.

Hva skjer etter fødsel?

Etter fødsel trekker vi lodd om barnet skal ha standard behandling, som innebærer at barnet overflyttes nyfødtavdelingen i kuvøse, eller hudkontakt med mor inntil to timer rett etter fødsel. Uavhengig av om ditt barn skal ligge i kuvøse eller ha hudkontakt mottar det ernæring og øvrig behandling etter standardisert prosedyre. 

Vi observerer barna i begge grupper kontinuerlig etter fødsel, blant annet kroppstemperatur, oksygenmetning, hjerte og pustefrekvens og blodsukker). I tillegg følger vi mødre og barns langsiktige utvikling. Hos barnet ser vi på motorisk funksjon, bevegelsesmønster, språkforståelse og evne til å reagere på sanseinntrykk. Vi ser også på barnets sosiale og følelsesmessige utvikling. Hos mor innhenter vi data om psykisk helse ved tre tidspunkt, ved hjemreise, tre måneder etter fødsel og etter to år.

For tidlig fødte barn er en av de mest sårbare pasientgruppene vi har. Ved fødsel er de i en kritisk fase av hjerneutviklingen hvor det totale hjernevolumet tredobles de siste tolv ukene av svangerskapet. Det er derfor viktig å legge til rette for en mest mulig skånsom og god pleie den første tiden etter fødsel selv om de har behov for medisinsk støtte.

Vi følger familiene til barnet er fem år.  

Denne studien er et samarbeid mellom St. Olavs hospital i Trondheim, Drammen sykehus, Sørlandet sykehus i Kristiansand og IWK Health Centre i Halifax, Canada. St. Olavs hospital er det koordinerende sykehuset og har hovedansvaret i studien.

St. Olavs hospital

Prosjektleder
Laila Kristoffersen
E-post: laila.kristoffersen@ntnu.no
Telfon: 977 51 601

Medisinsk ansvarlige
Ragnhild Støen
E-post: ragnhild.stoen@ntnu.no

Håkon Bergseng
hakon.bergseng@stolav.no

Sørlandet sykehus

Lokal prosjektleder
Anne Marit Føreland
Anne.Marit.Foreland@sshf.no

Medisinsk ansvarlig
Kåre Danielsen
kare.danielsen@sshf.no

Drammen sykehus

Lokal prosjektleder
Anne Katrine Bagstevold
sbhela@vestreviken.no

Medisinsk ansvarlig
Flore Juliette Nicole Kunz Le Marechal
FLOKUN@vestreviken.no