Hjerte - karsykdommer etter pustestyrt strålebehandling

Strålebehandlingen mot venstresidig brystkreft medfører som regel at også hjertet blir bestrålt, noe som øker risikoen for senere hjertesykdom. Hensikten er derfor å kartlegge tidlige tegn og forandringer etter strålebehandling som kan tyde på hjertesykdom. Vi vil undersøke om pustestyrt strålebehandling gir mindre hjerte – karsykdommer og har færre bivirkninger enn eldre former for strålebehandling. Vi vil også undersøke om funn ved moderne undersøkelsesmetoder kan forutsi hvem som får hjertebivirkninger på lang sikt. Vi ønsker å fremskaffe kunnskap som på sikt vil gi en bedre oppfølgning av pasienter som er strålebehandlet for brystkreft.

Pasienter som skal gjennomgå strålebehandling i forbindelse med brystkreft, vil gjennomgå utredning, behandling og oppfølging i henhold til nasjonale retningslinjer. Dette uavhengig om de deltar i studien eller ikke. Dette inkluderer legekontroller, blodprøver og røntgenbilder av bryst og lunger (CT røntgen) for å planlegge strålebehandlingen. For de som skal ha behandling med kreftmedisinen Herceptin, eller trenger noe høyere doser med cellegift, gjør vi undersøkelse av hjertefunksjonen før og under behandling. Ved denne undersøkelsen, som på fagspråket kalles MUGA, sprøyter vi inn et lett radioaktivt kontrastmiddel i blodet. Kontrastmiddelet gjør at vi på røntgenbildet ser akkurat hvor mye blod hjertet klarer å pumpe i hvert hjerteslag. Dette er et ganske godt mål på hjertets funksjon.


Hvem kan delta?

Dersom du har brystkreft og skal motta pustestyrt strålebehandling kan du bli vurdret/ikke vurdert for deltakelse i studien. Du må være mellom 18 - 70 år.

Du kan ikke bli vurdert til å delta i studien dersom du har fått behandling med stråling og cellegift tidligere.

Hva innebærer studien?

Studien vil gi oss data av resultater fra rutineprøver og undersøkelser nevnt ovenfor som vi kan bruke i videre forskning. I tillegg vil studien gi en detaljert kartlegging av om du har hjerte – karsykdom. Dette gjør vi både ved bruk av spørreskjemaer, undersøkelser og ekstra blodprøver på ulike tidspunkt før og etter behandlingen.

Spørreskjemaene

Spørreskjemaene vil registrere risikofaktorer for hjerte – karsykdommer, om du har andre kroniske sykdommer, eventuelle bivirkninger av kreftbehandlingen samt din oppfatning av helse og livskvalitet.

Undersøkelsene

Undersøkelsene består av EKG, ultralyd av hjertet, røntgenbilder (CT) av hjertet og MR av hjertet. EKG er en rutineundersøkelse som blir tatt både på sykehus og hos fastlegen. Den kan vise om du har angina, hjerterytmeforstyrrelse eller annen hjertesykdom.

CT av hjertet blir tatt for å undersøke mengden kalk i hjertets kransårer som forsyner hjertemuskulaturen med blod da det kan disponere for trange partier der. Ultralyd og MR av hjertet vil gi en mer detaljert fremstilling av funksjonen til hjertet.

Blodprøvene

Blodprøvene blir tatt i forbindelse med rutineprøvene og vil ikke medføre flere stikk. Unntaket er de blodprøver som blir tatt i forbindelse med avslutning av strålebehandlingen.

 
 

Undersøkelsene vil ta fra 2 – 4 timer ved hver kontroll og er lagt opp som følger:

  • Før behandling: Spørreskjemaer, blodprøver, EKG, ultralyd av hjertet, CT og MR av hjertet
  • Etter avsluttet strålebehandling: Blodprøver, EKG, ultralyd og MR av hjertet.
  • Ett år etter behandling: Blodprøver, EKG, ultralyd og MR av hjertet, forenklet spørreskjema.
  • Åtte år etter behandling: Spørreskjemaer, ultralyd og eventuelt CT av hjertets kransårer og MR hjerte
  • 15 år etter behandling: Spørreskjemaer, ultralyd av hjertet.

MR av hjertet før og etter avsluttet strålebehandling og ett år etter strålebehandling skjer kun i Ålesund.
Ekkokardiografi etter avsluttet strålebehandling og ett år etter strålebehandling skjer kun i Ålesund.

Dersom det av praktiske årsaker er nødvendig med oppmøte flere ganger enn det som er vanlig rutinemessig, vil du få dekt utgifter til ekstra reise ved å sende inn refusjonskrav til studien. Du må da samle på reisekvitteringer.

Vær oppmerksom

Ved å delta i studien vil du få ekstra oppfølgning av din hjertefunksjon. Dersom vi under studien avdekker at du har hjertesykdom, vil vi utrede og behandle det på vanlig måte. Hvis du skulle oppleve at det blir for mange undersøkelser, eller at noen av disse er ubehagelige, kan du selvsagt reservere deg mot enkeltundersøkelser.

Når vi tar MR eller CT av hjertet vil vi bruke kontrastmiddel. Dette setter vi i en blodåre på armen. Det gjør vi for å påvise eventuelle tegn til betennelse og arrdannelser i hjertet som følge av strålebehandlingen. Vi vil ikke gi deg kontrast dersom du har markert redusert nyrefunksjon, alvorlig allergi eller har reagert allergisk mot kontrastmiddel tidligere. Ved ultralydundersøkelsen av hjertet før og etter avsluttet strålebehandling, gir vi deg et stoff i blodet som heter adenosin. Adenosin øker blodgjennomstrømningen i hjertets kransårer. De fleste merker dette kun i form av lett hjertebank. Dersom du har astma vil vi ikke utføre denne undersøkelsen.


Kontakt

Studien foregår i samarbeid mellom St. Olavs hospital og Ålesund sykehus.

Torgeir Wethal (Lege/forsker)      
Medisinsk klinikk       
St. Olavs Hospital   
Pb 3250 Sluppen        
7006 Trondheim     
torgeir.wethal@stolav.no

Steinar Lundgren (Professor/overlege) 
Kreftklinikken     
St. Olavs Hospital   
Pb 3250 Sluppen   
7006 Trondheim
steinar.lundgren@stolav.no

Torstein Hole (Førsteamanuensis/overlege)
Medisinsk klinikk
Ålesund sjukehus
6026 Ålesund
7006 Trondheim
torstein.hole@helse-mr.no

Sjekkliste for fastlegen - detaljer om deltakelse i studien

detaljer om deltakelse i studien

Pasienten rekvireres i forkant av pustestyrt strålebehandling ved konsultasjon hos onkolog forut for behandlingen

Å delta i en klinisk studie er ingen rettighet. Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta.
For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Om kliniske studier

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien.                           

  • Hva er kliniske studier?

    Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene er akseptable.

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.