Hjernetrening for barn og unge med ervervet hjerneskade

Gir hjernetrening langsiktig helsegevinst og et bedre liv for barn og ungdom med ervervet hjerneskade? Både pasienter, deres familie, helsepersonell og helsemyndigheter etterspør bedre rehabiliteringsmetoder for barn og ungdom med ervervet hjerneskade.
Vi skal gjennomføre en studie med 80 barn og unge for å se om gruppebaserte hjernetreningsmetoder er i stand til å forbedre kognitiv funksjon (og særlig eksekutive funksjoner) etter ervervet hjerneskade. I tillegg til å vurdere effekt rett etter intervensjon måler vi også effekt av hjernetreningen etter seks måneder.


Hjernetrening for barn og unge med ervervet hjerneskade

Pasienter, deres familier, helsepersonell og helsemyndigheter etterspør bedre rehabiliteringsmetoder for barn og ungdom med ervervet hjerneskade. Vi håper denne studien vil vise at hjernetrening kan bidra til mer langsiktig helsegevinst og et bedre liv for denne pasientgruppen.    

Forskere ved St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus fikk i 2017 tildelt midler fra Norges Forskningsråd for å gjennomføre en studie der vi skal undersøke effekten av gruppebaserte treningsmetoder for kognitiv funksjon etter ervervet hjerneskade.

Logoen til Hjernetreningsstudien.

Ervervet hjerneskade

Ervervet hjerneskade skyldes for eksempel ulykker, hjernesvulster eller infeksjoner. Dette rammer flere hundre barn og ungdommer i Norge hvert år. Slike hjerneskader kan skade ulike hjernefunksjoner, og en av disse er de såkalte kognitive funksjonene. Slik skade kan oppstå uavhengig av og i tillegg til skader på styring av bevegelser og motorikk. Siden barn vokser og hjernen er i stadig utvikling, kan hjerneskade hos barn ha større konsekvenser enn hos voksne fordi skaden også kan påvirke hjernefunksjoner som enda ikke er utviklet.

Kognitive funksjoner

Kognitive funksjoner inkluderer oppmerksomhet, hukommelse, læring, språk og ulike kontrollfunksjoner – også kalt eksekutive funksjoner.

Eksekutive funksjoner

Eksekutive funksjoner er helt nødvendig for oss; det er de som gjør det mulig å planlegge og gjennomføre aktiviteter som å kle på seg, lage mat, ha et sosialt liv og å kunne prestere på skolen og i arbeidslivet.
Før trodde vi at det var vanskelig å trene opp kognitive funksjoner etter en hjerneskade. Ny kunnskap om hjernens funksjon og endringskapasitet har imidlertid vist oss at vi kan ha tatt feil. Dette har medført en interesse for å utvikle ny metodikk med siktemål å trene hjernefunksjoner.

Hjernetreningsstudien tar sikte på en videreutvikling av kunnskapsfeltet ved å tilby barn og unge tilpassede hjernetreningsmetoder som har vist lovende resultater hos voksne med hjerneskade. Hjernetreningsmetodene fremmer en bevisstgjøring omkring dagliglivets oppgaver og utfordringer, og gir deltagerne kunnskap og verktøy for å mestre hverdagen på en bedre måte.

Mer informasjon om studien

https://stolav.no/forskning/hjernetrening

Hvem kan delta?

Aktuelle deltagere er mellom 10 og 18 år med eksekutive vansker etter hjernesvulst, hjerneinfeksjon eller hodeskade. Det må ha gått minst et år siden skaden eller sykdommen inntraff eller siden det har vært behandling for den aktuelle sykdommen.

Hva innebærer studien?

Treningen består av samlinger på sykehuset der vi jobber i små grupper sammen med jevnaldrende med liknende vansker. Deltakerne i studien skal også følges en tid etter hjernetreningen er gitt for å se om eventuell effekt holder seg over tid. 

Hvis du ønsker å være med i dette forskningsprosjektet vil du først bli spurt om å komme til Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital. En av dine foreldre vil være med deg. På sykehuset må du igjennom noen undersøkelser. Første gangen du kommer møter du en lege som foretar en legeundersøkelse. I tillegg blir du bedt om å gjøre noen oppgaver som skal undersøke hukommelse, konsentrasjon, hvordan du løser problemer og hvordan du lærer nye ting. I tillegg får du gjøre en kjøkkenoppgave. Du kan bli litt sliten av disse testene, men du får pauser underveis. Du vil også bli spurt om å fylle ut spørreskjema som har forskjellige spørsmål om ting i hverdagen din. En av foreldrene dine vil også bli bedt om å fylle ut spørreskjema.

Etterpå vil du få muligheten til å være med på kurs som vi kaller hjernetrening, hvor du lærer mer om hjernen din, hvordan skaden eller sykdommen har påvirket hjernen din og hvordan du kan trene den opp.

Etter at hjernetreningen er ferdig, vil du vil bli spurt om å fylle ut spørreskjemaene på nytt og gjøre noen  av testene på nytt. Foreldrene dine skal også fylle ut spørreskjema. Til slutt vil det bli nye undersøkelser ca. 6 måneder etter at hele hjernetreningen er ferdig. 

Vær oppmerksom

Deltagelse i prosjektet innebærer ingen kjent risiko. Barnet/ungdommen vil få anledning til å lære nyttige teknikker og øvelser, og kunnskap om hvordan man kan håndtere ulike utfordringer i hverdagen. Mange synes de har godt utbytte av å arbeide sammen med andre som har tilsvarende opplevelser som en selv. Kunnskap fra studien vil i tillegg kunne bidra til etablering av nye rehabiliterings- og treningstilbud for barn og ungdom med ervervet hjerneskade. Deltakelsen vil ikke medføre noen øvrige ulemper eller ubehag utover den tiden det tar – som også betyr at barnet/ungdommen ikke vil være på skolen de dagene han/hun er på sykehuset.

Kontakt

St. Olavs hospital
E-post:hjernetrening@stolav.no
Telefon: 477 19 987

Oslo universitetssykehus
E-post:hjernetrening@ous-hf.no
Telefon: 905 57 253

Om kliniske studier

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien.                           

  • Hva er kliniske studier?

    Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene er akseptable.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.