Godartet svulst i hypofysen

I denne studien vil vi undersøke effekten av medikamentet kabergolin ved svulster i hypofysen som ikke produserer hormoner (ikke-produserende hypofyseadenomer).

Medisinsk behandling med kabergolin ved ikke-produserende hypofyseadenomer

Det finnes i dag ingen etablert medisinsk behandling av denne typen svulster. Når de har vokst seg så store at de gir deg symptomer, eller snart vil kunne gjøre det, er behandlingen i dag hypofyseoperasjon. Imidlertid vil vi ofte ikke kunne fjerne svulsten helt ved operasjon. Strålebehandling kan bli aktuelt, men som ved operasjon gir det en risiko for å utvikle mangel av hypofysehormoner.

Noen mindre studier har vist lovende resultater av behandling med legemiddelet kabergolin (en dopaminagonist) ved slike hypofysesvulster. Det kan se ut til at behandlingen bremser vekst og også kan gi skrumpning av svulsten hos en del pasienter. Vi ønsker derfor å undersøke om dette medikamentet kan bremse vekst og kanskje også føre til skrumpning av hypofysesvulsten, og om dette fører til et mindre behov for operasjon og/eller strålebehandling.

Illustrasjonsfoto over hvor hypofysen sitter i hjernen.
Pilen vise hvor hypofysen befinner seg i hjernen. Foto: coloutbox.com

Hvem kan delta?

Pasienter som har ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer med diameter over 10 mm og med påvist vekst eller kort avstand til synsbanene kan delta i studien.

Aktuelle studiedeltakere vil få en forespørsel fra Endokrinologisk avdeling.

Hva innebærer studien?

Loddtrekning vil avgjøre om du får medisinsk behandling med kabergolin i 2 år, eller om du vil inngå i kontrollgruppen. Etter 2 år planlegger vi en forlengelse av studien der gruppene bytter.


Kabergolin er tabletter som tas 2 ganger i uken, på faste ukedager.
Det er studieundersøkelser ved start og deretter årlig, med noe hyppigere kontroller for behandlingsgruppen (da også etter 2-3 dager, samt 3, 6 og 18 måneder). MR av hypofysen og spørreskjemaer blir gjort årlig, og ultralydundersøkelse av hjertet og hormontest (insulintest) annethvert år. Blodprøver til bl.a. hormonanalyser tas ved de fleste besøkene.

Kontakt

Stine Lyngvi Fougner
E-post: stine.fougner@ntnu.no

Sjekkliste for fastlegen - detaljer om deltakelse i studien

detaljer om deltakelse i studien

Å delta i en klinisk studie er ingen rettighet. Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta.
For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Om kliniske studier

  • Ekspertpanelet gir råd ved alvorlig livsforkortende sykdom

    Ekspertpanelet skal hjelpe de aller sykeste pasientene med kort tid igjen å leve. Disse pasientene kan få en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at all etablert behandling er prøvd.

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien.                           

  • Hva er kliniske studier?

    Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene er akseptable.

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.