Det finnes i dag ingen etablert medisinsk behandling av denne typen svulster. Når de har vokst seg så store at de gir deg symptomer, eller snart vil kunne gjøre det, er behandlingen i dag hypofyseoperasjon. Imidlertid vil vi ofte ikke kunne fjerne svulsten helt ved operasjon. Strålebehandling kan bli aktuelt, men som ved operasjon gir det en risiko for å utvikle mangel av hypofysehormoner.

Noen mindre studier har vist lovende resultater av behandling med legemiddelet kabergolin (en dopaminagonist) ved slike hypofysesvulster. Det kan se ut til at behandlingen bremser vekst og også kan gi skrumpning av svulsten hos en del pasienter. Vi ønsker derfor å undersøke om dette medikamentet kan bremse vekst og kanskje også føre til skrumpning av hypofysesvulsten, og om dette fører til et mindre behov for operasjon og/eller strålebehandling.

Pasienter som har ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer med diameter over 10 mm og med påvist vekst eller kort avstand til synsbanene kan delta i studien.

Aktuelle studiedeltakere vil få en forespørsel fra Endokrinologisk avdeling.

Loddtrekning vil avgjøre om du får medisinsk behandling med kabergolin i 2 år, eller om du vil inngå i kontrollgruppen. Etter 2 år planlegger vi en forlengelse av studien der gruppene bytter.

Kabergolin er tabletter som tas 2 ganger i uken, på faste ukedager.
Det er studieundersøkelser ved start og deretter årlig, med noe hyppigere kontroller for behandlingsgruppen (da også etter 2-3 dager, samt 3, 6 og 18 måneder). MR av hypofysen og spørreskjemaer blir gjort årlig, og ultralydundersøkelse av hjertet og hormontest (insulintest) annethvert år. Blodprøver til bl.a. hormonanalyser tas ved de fleste besøkene.

Stine Lyngvi Fougner
E-post: stine.fougner@ntnu.no