Fysisk aktivitet ved atrieflimmer

Formålet med studien er å fremskaffe vitenskapelig dokumentasjon på gjennomførbarhet og effekt av trening hos pasienter med atrieflimmer (forkammerflimmer) til bruk i framtidige retningslinjer for fysisk aktivitet for pasientgruppen.

Om studien

I studien vil vi studere effekten av strukturert hjemmebasert treningsoppfølging over ett år, sammenlignet med tradisjonell oppfølging og behandling, på pasientenes livskvalitet og symptombyrde, flimmerforekomst, fysisk kapasitet, hjertefunksjon, risikofaktorer og bruk av helsetjenester.

Hvem kan delta?

Vi rekrutterer pasienter med vedvarende eller anfallsvis atrieflimmer som er mellom 18 og 80 år. Du skal ikke være særlig fysisk aktiv i dag (under 75 minutter i uka) og bør ha tilgang til en smarttelefon.
Ellers er det få begrensninger for deltakelse, men du skal ikke nylig ha gjennomgått ablasjonsbehandling eller ha fått time til dette neste 12 måneder. Du skal heller ikke ha permanent atrieflimmer. Har du andre hjertesykdommer som koronarsykdom eller hjertesvikt skal sykdommen være vurdert som stabil og optimalt behandlet.

Hvis du er interessert i å delta i studien kan du ta kontakt med prosjektleder Bjarne Martens Nes på telefon 90894295.

Hva innebærer studien?

Som deltaker i studien møter du til undersøkelser ved ett av sykehusene som deltar. Du får satt inn en liten hjerterytmeregistrator under huden på brystet som registrerer alle anfall med atrieflimmer i studieperioden. Du vil også bli undersøkt grundig med ultralyd av hjertet, tredemølletest med måling av hjerterytme, blodprøver og en generell legeundersøkelse. Du får tilsendt spørreskjemaer om helserelatert livskvalitet og symptomer tilknyttet atrieflimmer som kan fylles ut hjemme på PC, telefon eller nettbrett. Etter innledende undersøkelser blir halvparten av deltakerne tilfeldig trukket til å delta i et treningsopplegg med mål om å øke aktivitetsnivået til et nivå minimum tilsvarende helsemyndighetenes generelle anbefalinger om 150 minutter per uke med moderat aktivitet eller 75 minutter med mer intensiv aktivitet. Selve treningen er i hovedsak hjemmebasert og fleksibel (man kan selv bestemme når, hvor og type aktivitet) så lenge man over tid er tilstrekkelig aktiv. For å klare dette får man hjelp og støtte fra studiepersonellet både personlig og gjennom elektroniske løsninger som blant annet en smartklokke som registrerer aktivitetsnivået. Den første måneden får man også to ukentlige treningsøkter med veiledning. Etter ett år gjentas undersøkelsene fra oppstart. Den andre halvdelen av deltakerne får de samme undersøkelsene ved oppstart og etter ett år og ellers normal oppfølging gjennom helsetjenesten i studieperioden.

Kontaktinformasjon

Bjarne Martens Nes, prosjektleder NTNU
Telefon: 90894295
E-post: bjarne.nes@ntnu.no

Jan Pål Loennechen, prosjektlege St. Olavs hospital
E-post: jan.p.loennechen@stolav.no

Fant du det du lette etter?