Lege i spesialisering (LIS) i spesialiteten patologi

St. Olavs hospital - Universitetssykehuset i Trondheim - er ett av tre sykehusforetak i Helse Midt-Norge. Hovedtyngden av virksomheten er lokalisert i Trondheim der vi har et av Europas mest moderne sykehusanlegg. Sykehuset er bygd integrert med Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og her arbeider klinikere, forskere og studenter side om side. St. Olavs hospital har ca. 10 500 ansatte.

Vår målsetting er å utdanne spesialister i patologi som er faglig sterke og har evne til refleksjon over faglige og etiske problemstillinger, og over egen rolle som lege i spesialisering, som ferdig spesialist og som overlege.

Vår avdeling mottar et stort og variert volum av prøver fra interne og eksterne rekvirenter. Spesialistkandidater vil opparbeide seg bred diagnostisk erfaring, samt kjennskap til sjeldne problemstillinger og molekylærpatologisk diagnostikk. Deltakelse i multidisiplinære møter og bidrag i arbeid med kvalitetssikring og forskning forventes. Spesialistkandidater deltar aktivt i obduksjonsvirksomheten ved avdelingen, og det er muligheter for deltakelse ved rettsmedisinske obduksjoner. Det forventes aktiv deltakelse i avdelingens internundervisningsprogram og øvrig møtevirksomhet. 

​Den generelle utdanningsplanen er i utgangspunktet beregnet for kandidater i ny utdanningsordning, og skisserer et opplegg der spesialistutdannelsen forventes å gjennomføres på 5 år etter endt LIS1-tjeneste.  Det er ikke nødvendig med hospitering eller tjeneste ved andre læringsarenaer for å oppnå spesialistgodkjenning i patologi ved St. Olavs hospital. ​Hele utdanningsløpet kan gjennomføres på vår avdeling.

Avdeling for patologi dekker behovet for patologitjenester og fungerer som referanselaboratorium i regionen.  Avdelingen har et stort og omfattende diagnostisk materiale, og utfører årlig 45-50 000 histologiske undersøkelser og 35-40 000 cytologiske undersøkelser. Digital patologi er et satsningsområde, og alle snitt fra vevsprøver scannes og kan undersøkes digitalt. Molekylærpatologiske undersøkelser utgjør en stadig større del av det diagnostiske arbeidet, spesielt innen kreftdiagnostikk hvor genpaneler er etablert som del av rutinediagnostikk ved flere krefttyper. Feltet er i drivende utvikling, og avdelingen har en aktiv rolle i nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPreD) og i nasjonale studier innen persontilpasset medisin, herunder IMPRESS og EMIT. 

Det utføres 150-200 medisinske obduksjoner per år der omtrent halvparten av disse er voksenobduksjoner og øvrige er foster- og barneobduksjoner. Det er nært samarbeid mellom nasjonalt senter for fosterobduksjon og leger som utfører fosterobduksjon. Fem spesialister i patologi utfører 250-300 rettsmedisinske obduksjoner på oppdrag fra politidistriktene i Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. 

Avdelingen har 21,3 overlegestillinger og 8 LIS-stillinger.

Avdelingen er ikke formelt seksjonert, men overlegene har ulike ansvarsområder innen faget.  For fordeling og rotasjon av rutinearbeidet benyttes tjenesteplaner som utformes for 10 uker om gangen.  Alle spesialister ved avdelingen har et ansvar for supervisjon av leger i spesialisering og superviserer LIS innen sine spesialfelt.  LIS roterer mellom biopsitjeneste (inkludert frysesnitt-tjeneste),  makrobeskjæring og obduksjonstjeneste. Mot slutten av spesialiseringen er det avsatt en 6 måneders periode med hovedfokus på diagnostikk av cytologisk materiale.

Flere av overlegene har gjennomført ph.d. Avdelingen har fokus på fagutvikling, forskning og godt samarbeid med NTNU. Flere av legene har undervisningsstilling og/eller forskningsoppgaver ved NTNU. 

1. halvår

I løpet av 1. halvår bør spesialistkandidaten lese gjennom generelle kompetanseplaner som blir tildelt ved ansettelse. Spesialistkandidaten bør også lese gjennom den generelle patologi,  relevant litteratur og lovverk innen obduksjonspatologi samt sette seg inn i relevante prosedyrer parallellt med den praktiske opplæring .

Allerede fra starten av spesialiseringsløpet må spesialistkandidaten aktivt bruke kompetanseportalen for registrering av læringsaktiviteter og oppnådde læringsmål.

Opplæring i og selvstendig utførelse av makrobeskjæring av operasjonspreparater er den viktigste oppgaven for utdanningskandidaten det første halvåret.  Opplæringen foregår under supervisjon av mer erfaren LIS eller legespesialist, ved behov også overlege. Mer erfarne leger er til enhver tid tilgjengelige på makrobeskjæringsrommet og overleger er også tilgjengelige for konsultasjon ved behov.

Spesialistkandidaten skal gjøre seg kjent med avdelingens generelle og organspesifikke prosedyrer som gjelder makrobeskjæring.

Spesialistkandidaten skal lære å vurdere makroskopiske funn på et uselektert materiale, men det er mest praktisk at man starter med små biopsier, for eksempel hud, galleblære, appendix, lipomer, og deretter større og mer komplekse operasjonspreparater.

Spesialistkandidaten skal lære målrettet utvelgelse av vev for mikroskopisk undersøkelse.

Spesialistkandidaten skal arbeide mot å arbeide selvstendig og effektivt.

Etterhvert starter spesialistkandidaten opplæring i mottak og beskjæring av ferskt materiale for frysesnittsundersøkelse.  Dette gjøres i samarbeid med mer erfaren lege i spesialisering, men overlege konsulteres ved behov. Mikroskopisk undersøkelse av frysesnitt gjøres sammen med overlege.  Spesialistkandidaten må gjøre seg kjent med gjeldende prosedyrer for dette.

Opplæring i biopsidiagnostikk (mikroskopisk undersøkelse) starter mot slutten av perioden. Spesialistkandidaten må gjøre seg kjent med relevant litteratur og nasjonale veiledere, herunder «Veileder i biopsibesvarelse av maligne svulster» (Den Norske Patologforening), og gjøre seg kjent med aktuelle generelle og organspesifikke prosedyrer som gjelder biopsibesvarelse. Spesialistkandidaten vil tildeles biopsier for mikroskopisk undersøkelse og starter med små biopsier fra hud og gastrointestinaltraktus den første tiden. Spesialistkandidaten ser gjennom de tildelte biopsiene og kontakter overlege for gjennomgang og diagnoseformulering. Gjennomgangen skjer oftest ved samme mikroskop, men kan også gjøres digitalt. Overlegen har hovedansvar for prøvene og signerer prøvesvar med spesialistkandidaten som medansvarlig.

2. halvår - 2. år

I løpet av disse årene bør spesialistkandidaten lese relevante emner i den spesielle patologi.
Spesialistkandidaten må fortløpende og systematisk bruke kompetanseportalen for registrering av læringsaktiviteter og oppnådde læringsmål innen de ulike organsystemer og sykdomsgrupper.

Spesialistkandidaten kan introduseres for og starte opplæring i obduksjonsteknikk allerede i første halvår, men ofte starter denne opplæringen i andre halvår. Dette gjøres ved at man først observerer obduksjoner gjort av mer erfaren LIS eller legespesialist. Deretter utfører man selv obduksjoner i samarbeid med mer erfaren LIS eller legespesialist, og etter dette gjør man voksenobduksjoner selvstendig hvor legespesialist eller overlege er tilgjengelig for supervisjon eller konsultasjon ved behov. Når dette er gjennomført går man inn i obduksjonsrotasjon med øvrige LIS. Ved interesse er det mulighet for mer inngående opplæring i fosterobduksjoner. 

Opplæring innen obduksjon foregår parallelt med at spesialistkandidaten fortsetter arbeidet med makrobeskjæring, frysesnitt og biopsibesvarelse. Mengden biopsier økes, utvalget av patologiske tilstander i biopsidiagnostikken blir mer mangfoldig og spesialistkandidaten tar del i besvarelse av hasteprøver. Dette foregår etter en såkalt organrotasjon hvor kandidatene roterer med minst 4 måneder innenfor hver av de viktigste organsystemene. Mindre, mer perifere felt tas ved siden av enkelte av hovedfeltene i rotasjonen. Innføring i immunhistokjemisk teknikk og tolkning av resultatene gjøres parallelt med opplæring i mikroskopisk undersøkelse. Teoretisk og praktisk innføring i molekylærpatologi med tolkning av aktuelle problemstillinger gjøres parallelt med opplæring i mikroskopisk undersøkelse.

3. - 5. år

Spesialistkandidaten fortsetter arbeid med makroskopisk undersøkelse, frysesnitt, mikroskopisk diagnostikk etter rotasjon og obduksjonstjeneste.

I denne perioden skal spesialistkandidaten læres opp i cytologisk diagnostikk. Dette innebærer en 6 måneder lang periode med hovedfokus på cytologisk diagnostikk. I denne perioden er annen rutine redusert. Opplæringen starter med en fire ukers innføring i screening av cytologiske prøver fra cervix uteri i samarbeid med avdelingens cytodiagnostikere. Etter denne perioden fortsetter opplæring i screenede cytologiske prøver fra cervix uteri i samarbeid med overlege med spesiell kompetanse innen cytologi. Etter hvert utvides prøvemengden med cytologiske prøver fra urin, serøse væsker og finnålsaspirater fra ulike organsystemer.

Målet de siste 1-2 årene av spesialiseringen er å øke andelen selvstendig arbeid og reflektere over legerollen/spesialistrollen. Aktiv deltagelse i forskning/fagutvikling, helst med redusert rutinebelastning, er ønskelig.  Det forventes at kandidaten er aktivt deltakende i arbeid med kvalitetssikring, herunder evaluering av rutiner og metoder. Kandidaten bør også ha som mål å lede klinisk-patologiske møter med demonstrasjon av preparater i samarbeid overlege.

Spesialistkandidaten blir introdusert av seksjonsleder og blir tildelt en veileder.  Spesialistkandidaten får i løpet av den første tiden en kort innføring i IT-systemet ved IT-koordinator, en kort gjennomgang av kvalitets- og dokumentstyringssystemet ved kvalitetskoordinator, en kort innføring i avdelingens laboratorierutiner med omvisning på laboratoriearealene ved bioingeniør og en kort innføring i obduksjonsrutiner med omvisning på obduksjonsarealene ved obduksjonstekniker.  Videre opplæring/praktisk bruk av avdelingens datasystem og bruk av kodesystem i diagnostikk foregår parallelt med arbeidet med makroskopisk og mikroskopisk diagnostikk, i samarbeid med mer erfaren lege i spesialisering, legespesialist eller overlege.
De første dagene vil man følge erfarne LIS, og det vises forøvrig til utdanningsprogrammet for 1. halvår over.

Avdelingen har gode lokaler med mulighet for undervisning både i auditorium, møterom og/eller digitalt. Alle leger har egne arbeidsstasjoner med gode skjermer for mulighet til granskning av prøver. Det er mulig å arbeide med diagnostikk og delta i undervisning fra hjemmekontor, men hovedregel er arbeidstid med tilstedeværelse. 

Internundervisningen er i hovedsak basert på foredrag med påfølgende diskusjon.

Vi har fellesundervisning to ganger per uke: tirsdager og torsdager kl 08-0830. Ansvar for undervisningen går på omgang mellom legene ved avdelingen. Det er egne møter med demonstrasjon av funn ved obduksjoner (eget rom på obduksjonssalene) samt møter der det demonstreres interessante eller spesielt utfordrende biopsier eller cytologiske prøver i fellesmikroskop eller digitalt. Digitalisering av prøver gir stor mulighet til å dele kunnskap med kollegiet gjennom planlagt undervisning og ad hoc. En overlege er ansvarlig for plan for fellesundervisningen. De viktigste temaer innen patologi dekkes på denne måten. Møtene er obligatoriske for alle legene ved avdelingen.

En LIS er ansvarlig for planlegging og oppfølging av ukentlig internundervisning for LIS for å dekke læringsmål utover det som dekkes i fellesundervisning. Denne har varighet 45-60 min hver uke. Undervisningen er obligatorisk for leger i spesialisering. Spesialister bidrar på en del av internundervisningene for LIS. Denne undervisningen foregår på rom med flermannsmikroskop og storskjerm eller digitalt.

Vi har ytterligere månedlig internundervisning for LIS innen nevropatologi ved overlege med spesialkompetanse på dette området (digitalt eller rom med flermannsmikroskop). Undervisningen er av 30 minutters varighet og går en onsdag i måneden kl 08-08:30.

I tillegg kommer felles undervisning for hele sykehuset i stort auditorium som streames. Undervisningen foregår hver fredag kl 08-08:30. Her er det varierte foredrag i regi av det integrerte universitetssykehuset.

Planen for undervisning av LIS tar utgangspunkt i læringsmål og læringsaktiviteter fra kompetanseportalen. Plan for undervisning settes opp for 1/2 år om gangen. Planen skal følge læringsmålene på en slik måte at alle LIS vil ha vært gjennom de anbefalte læringsmålene i løpet av et utdanningsforløp. Tilsammen utgjør internundervisningen minimum 70 timer per år. 

Leger i spesialisering innvilges permisjon for å delta på relevante/anbefalte kurs.

Avdelingens bibliotek er plassert midt i avdelingen. Her er det et flermannsmikroskop, slik at biblioteket også brukes til gjennomgang av biopsier for større grupper, for eksempel ved internundervisning eller felles møter med leger fra andre avdelinger. Biblioteket er utstyrt med storskjermer tilkoblet mikroskop og pc. Bokutvalget er godt og oppdateres jevnlig, men med økende fokus på digitale læreverk. Alle legene ved avdelingen har elektronisk tilgang til bøker og oppslagsverk på nett. Utover vurdering av histologisnitt i fellesmikroskop og digitalt er ikke simulering  relevant innen vår spesialitet.

Avdelingen har til sammen 8 leger med ph.d i heltids eller deltidsstilling. Ytterligere en lege er under ph.d.-utdanning.  Det er en målsetting for avdelingen at alle kandidatene skal introduseres for forskning.
I løpet av utdanningsperioden er det ønskelig at spesialistkandidaten deltar i minst ett prosjekt som kan gi mulighet for presentasjon/ kasuistikk eller eventuelt publikasjon av artikkel.

Spesialistkandidaten skal delta i minst ett kvalitetssikringsprosjekt i avdelingen.

Leger med ph.d og/eller stilling ved NTNU bidrar i avdelingens internundervisningsprogram med temaer som forskningsmetodikk, forskningsetikk, statistikk og kritisk lesning av artikler.

Felles kompetansemål skal sikre at spesialistkandidatene får god innføring i  etikk, kommunikasjon og samhandling samt forskningsforståelse, kunnskapshåndtering, kvalitetssikring, lovverk, systemforståelse med mer. Som LIS oppnår man dette ved å delta i det daglige arbeid på avdelingen, ved å aktivt delta i internundervisning og ved å delta på gruppeveiledninger på tvers av spesialiteter samt øvrige anbefalte læringsaktiviteter som er lagt inn i Kompetanseportalen for FKM (inkluderer oppgave innen kunnskap og forbedring). Gruppeveiledninger på tvers av spesialiteter arrangeres for alle LIS på St. Olavs hospital i samarbeid med Klinisk etisk komite og Preste- og samtaletjenesten med påmelding i Læringsportalen. Ved vår avdeling har i tillegg utdanningsansvarlig overlege gruppeveiledninger for LIS med spesiell fokus på FKM, og det er ukentlige kollokvier for LIS der dette forumet er godt egnet for måloppnåelse innen FKM. 

Det er anbefalt deltakelse på det nasjonale kurs i administrasjon og ledelse samt RegUt sine veilederkurs. 

Spesialistkandidatene deltar i avdelingens vanlige drift under supervisjon fra overlege. Supervisjon skjer kontinuerlig, både planlagt supervisjon og ad hoc som ved hasteundersøkelser av frysesnitt sammen med ansvarlig overlege. 

Supervisjon ved mikroskopisk undersøkelse av vevsprøver:

Overleger og LIS har kontorer i samme korridor. Leger i spesialisering (LIS) tildeles biopsier innen de ulike fagområdene. Tildelingsansvarlig bioingeniør tildeler prøvene, men LIS tildeles også biopsier direkte fra spesialister i de ulike organfeltene i.h.t. rotasjonsordningen for ulike organsystemer.  LIS avtaler supervisjon med overlege, og vevsprøvene vurderes i dobbeltmikroskop eller digitalt. Her diskuteres funn, og utdanningskandidaten lærer å formulere beskrivelser og diagnoseoppsett. Etterhvert som LIS blir mer selvstendige, kan de utføre selvstendig arbeid, f. eks. sende ut svar på biopsier på egen hånd.  Erfarne LIS får også anledning til å ta del i opplæring av nybegynnere i faget. 

Supervisjon ved makroskopisk undersøkelse av preparater:

Opplæring i håndtering av makroskopiske preparater blir i stor grad gitt av mer erfarne LIS eller legespesialister. Spesialister innen ulike organsystemer er tilgjengelige for konsultasjon. Supervisjon foregår på makrobeskjæringsrommet, der utdanningskandidatene får demonstrert beskjæring og deretter prøver selv. Her er det alltid mer erfaren LIS tilgjengelig og overlegene tilkalles ved behov.

Supervisjon av obduksjon:

Dette foregår ved at utdanningskandidatene først observerer gjennomføring av obduksjoner og deretter deltar ved obduksjoner sammen med mer erfaren LIS. Til slutt utfører kandidaten obduksjon selvstendig, men med mulighet for å tilkalle superviserende overlege eller mer erfaren LIS.  LIS som skal utføre obduksjon informerer overlege med supervisjonsansvar før obduksjonen og diskuterer sykehistorie/ problemstilling, differensialdiagnoser og forventede funn med denne før vedkommende går ned til obduksjonssalen. Ved behov for hjelp kan superviserende overlege tilkalles til obduksjonssalen. Ved fosterobduksjoner foretas obduksjonen i fellesskap med spesialist/overlege. Etter obduksjonen oppsummeres funn og dødsårsakoppsett. 

LIS oppfordres til å ha månedlige veiledersamtaler med sin veileder i starten av utdanningsløpet hvor det settes av tid til veiledningssamtale i arbeidskalender. I tillegg gjennomføres gruppeveiledninger for LIS i avdelingen, og settes av tid til dette i arbeidskalenderen. Utdanningsansvarlig overlege, andre overleger ved avdelingen, legespesialist eller erfaren LIS vil delta som gruppeveiledere. I første rekke vil det være felles kompetansemål (FKM) relevant for patologi som gjennomgås og diskuteres på gruppeveiledningene, men andre temaer er også aktuelle.  LIS vil også delta på sykehusets gruppeveiledninger på tvers av spesialiteter, der flere tema innen FKM vil gjennomgås.

Det er avsatt fordypningstid for LIS på arbeidsplanen, tilsvarende 4t/uke.  Det tilstrebes hele FOU uker, men dersom dette ikke er mulig settes FOU opp på planen i kombinasjon med obduksjonstjeneste eller frysesnittstjeneste.  Avdelingen har eget bibliotek med nyutgaver av de fleste aktuelle oppslagsverk; biblioteket oppdateres jevnlig. Legene ved avdelingen har elektronisk tilgang til et bredt utvalg av nettbaserte bøker, tidsskrift og andre oppslagsverk.

Avdelingen har et stort og omfattende diagnostisk materiale fra alle organsystemer. Avdelingen er ikke formelt seksjonert, men de ulike overlegene og konstituerte overlegene har spesielle ansvarsområder og deltar i multidisiplinære møter med andre spesialister innenfor de ulike fagområdene. Enkelte av disse møtene foregår digitalt. Det er god kompetanse innenfor de fleste organsystemer Spesialistkandidatene deltar i en rotasjonsordning, der de i en periode på fire måneder fordyper seg i et organsystem. I denne perioden deltar kandidaten i rutinediagnostikken og deltar på aktuelle klinisk-patologiske møter innenfor organsystemet. Det er ønskelig kandidatene tar aktivt del i møtene. 

Avdelingen tilstreber at flest mulig LIS får delta på relevante kurs.
Søknader om relevante kurs blir i stor grad innvilget.

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering. Dette foregår i dialog med veileder, med superviserende leger eller via vurderingskollegium.
Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes, men godkjenning av læringsaktiviteter/delmål er delegert til veiledere og superviserende leger.

De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen.

LIS tildeles ved ansettelse læringsmålplaner i Kompetanseportalen som spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetanse, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Kompetanseportalen gir til LIS, veileder og nærmeste leder en oversikt over utdanningsløpet, og er også den sentrale dokumentasjonsløsningen som danner grunnlag for endelig søknad om godkjenning som spesialist. Planen er tilgjengelig fra PC og mobiltelefon.

Innen to uker etter ansettelse utarbeides det i samråd med LIS en individuell utdanningsplan.
Senere endringer i den individuelle utdanningsplan avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder, og tilgjengeliggjøres i Kompetanseportalen.​

Utdanningsutvalget består av alle LIS, avdelingssjef, seksjonsleder for legene, en lege med ph.d./førsteamanuensisstilling og utvalgets leder, som er spesialist i patologi og også fungerer som utdanningsansvarlig overlege.  Det avholdes to til fire møter i utvalget per år.  Alle LIS kan kommentere LIS-utdanningen og komme med forslag til forbedringer. Utdanningstiltakene skal evalueres i utdanningsutvalget. Eventuelle endringer av tilbudet skal gå gjennom utdanningsutvalget. Leder av utdanningsutvalget/utdanningsansvarlig overlege har ansvar for årlig revisjon og oppdatering av den offentlige utdanningsplanen i samarbeid med utvalgets medlemmer.  Utdanningsansvarlig overlege følger opp gjennomføringen av LIS-undervisning ved avdelingen.

LIS har egen tillitsvalgt. Tillitsvalgt er godt tilgjengelig på avdelingen da LIS har kontor på samme etasje/kontorfløy og alle arbeidsoppgaver innen samme bygg (alle oppgaver unntatt obduksjon i samme etasje/kontorfløy). LIS har egne møter der aktuelle problemstillinger kan tas opp. Avdelingen har også månedlige seksjonsmøter der man selv, eller via tillitsvalgt, kan ta opp aktuelle saker. Tillitsvalgt for LIS kan også diskutere saker med tillitsvalgt for overleger eller seksjonsleder ved behov.  Ved tilsetting av leger i spesialisering involveres tillitsvalgt for LIS i ansettelsesprosessen.

For spørsmål om spesialistutdanningen ta kontakt med:

Marianne Birgitte Brekke, overlege, seksjonsleder.
Marianne.Birgitte.Brekke@stolav.no

Vibeke Grotnes Dale, utdanningsansvarlig overlege
vibeke.grotnes.dale@stolav.no  ​