Lege i spesialisering (LIS) i spesialiteten patologi

Avdeling for patologi dekker behovet for patologitjenester og fungerer som referanselaboratorium i regionen. Vi har et stort og omfattende diagnostisk materiale. I 2018 besvarte vi over 46.600 biopsier, mottok totalt ca. 40.000 cytologiske prøver og vi utførte ca. 450 obduksjoner, hvorav ca. 300 rettsmedisinske obduksjoner, 90 medisinske obduksjoner og 60 perinatalobduksjoner. 

Legestudenter sitter og ser i mikroskop.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

Om utdanningsvirksomheten

St. Olavs hospital - Universitetssykehuset i Trondheim - er ett av tre sykehusforetak i Helse Midt-Norge. Hovedtyngden av virksomheten er lokalisert i Trondheim der vi har et av Europas mest moderne sykehusanlegg. Sykehuset er bygd integrert med Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og her arbeider klinikere, forskere og studenter side om side. St. Olavs hospital har ca. 10 500 ansatte.

Om organisering av spesialiteten

Vår målsetting er å utdanne spesialister i patologi som er faglig sterke og har evne til refleksjon over faglige og etiske problemstillinger, og over egen rolle som lege i spesialisering, som ferdig spesialist og som overlege i en patologiavdeling.

Vår avdeling mottar et stort og variert volum av prøver fra interne og eksterne rekvirenter og spesialistkandidaten får bred diagnostisk erfaring gjennom arbeid med biopsi, cytologi, og obduksjon under supervisjon av spesialister i patologi.  Du får også erfaring med molekylærpatologi.  Gjennom dette arbeidet får du bred erfaring med de vanlige diagnostiske problemstillingene i faget, men også kjennskap til sjeldne problemstillinger i patologien. Du vil også delta i tverrfaglige møter og det forventes at du bidrar i arbeid med kvalitetssikring og/eller forskning.  Du vil delta aktivt i obduksjonsvirksomheten ved avdelingen, og denne omfatter både medisinske, perinatale og rettsmedisinske obduksjoner. Det er også forventet at du deltar aktivt i avdelingens internundervisningsprogram og øvrige møtevirksomhet. 

Den generelle utdanningsplanen er i utgangspunktet beregnet for nye kandidater i faget og skisserer et opplegg for spesialistutdannelsen gjennomført på 5 år.  Evt. sideutdannelse kommer i tillegg. 

Legestudent sitter ved et bord og ser på en PC-skjerm. Har headset på hodet.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

Om avdelingen/seksjonen

Avdeling for patologi dekker behovet for patologitjenester og fungerer som referanselaboratorium i regionen.  Avdelingen har et stort og omfattende diagnostisk materiale.  I 2018 besvarte avdelingen over 46.600 biopsier.  Avdelingen mottok totalt ca. 40.000 cytologiske prøver. Det ble i 2018 utført ca. 450 obduksjoner, hvorav ca. 300 rettsmedisinske obduksjoner, ca. 70 medisinske obduksjoner og ca. 80 perinatalobduksjoner.  Molekylærpatologiske undersøkelser utgjør en stadig større del av det diagnostiske arbeidet, spesielt innen kreftdiagnostikk.

Avdelingen har 20,3 overlegestillinger (4 bistillinger på 20 % og 19,5 stillinger for øvrig) og 8 LIS-stillinger.

Avdelingen er ikke formelt seksjonert, men de ulike overlegene har spesielle ansvarsområder innen faget.  For fordeling og rotasjon av rutinearbeidet benyttes tjenesteplaner som utformes for 10 uker om gangen.  Alle spesialister ved avdelingen har et ansvar for supervisjon av leger i spesialisering og superviserer LIS innen sine spesialfelt.  LIS roterer mellom obduksjonstjeneste, makrobeskjæring, biopsitjeneste og frysesnitt-tjeneste. Mot slutten av spesialiseringen skal LIS i en 6 måneders periode ha hovedfokus på diagnostikk av cytologisk materiale.

Om utdanningsløpet

1. halvår

I løpet av 1. halvår bør spesialistkandidaten lese gjennom generelle kompetanseplaner som blir tildelt ved ansettelse. Spesialistkandidaten bør også lese gjennom den generelle patologi,  relevant litteratur innen obduksjonspatologi og sette seg inn i relevante prosedyrer parallellt med den praktiske opplæring .

Allerede fra starten av spesialiseringsløpet må spesialistkandidaten aktivt bruke kompetanseportalen for registrering av læringsaktiviteter og oppnådde læringsmål.

Opplæring i og selvstendig utførelse av makrobeskjæring av preparater er den viktigste oppgaven for utdanningskandidaten det første halvåret.  Opplæringen foregår under supervisjon av mer erfaren LIS og ved behov også overlege. Mer erfarne leger er til enhver tid tilgjengelige på makrobeskjæringsrommet og overleger er også tilgjengelige for konsultasjon ved behov.

Spesialistkandidaten skal gjøre seg kjent med avdelingens generelle og organspesifikke prosedyrer som gjelder makrobeskjæring.

Spesialistkandidaten skal lære å vurdere makroskopiske funn på et uselektert materiale, men det er mest praktisk at man starter med små biopsier, for eksempel hud, galleblære, appendix, lipomer, deretter større og mer komplekse operasjonspreparater.

Spesialistkandidaten skal lære målrettet utvelgelse av vev for mikroskopisk undersøkelse.

Spesialistkandidaten skal arbeide mot å arbeide selvstendig og effektivt.

Etterhvert starter spesialistkandidaten opplæring i mottak og beskjæring av ferskt materiale for frysesnittsundersøkelse.  Dette gjøres i samarbeid med mer erfaren lege i spesialisering, men overlege konsulteres ved behov. Mikroskopisk undersøkelse av frysesnitt gjøres sammen med overlege.  Spesialistkandidaten må gjøre seg kjent med gjeldende prosedyrer.

Opplæring i biopsidiagnostikk (mikroskopisk undersøkelse) starter mot slutten av perioden. Spesialistkandidaten må gjøre seg kjent med «Veileder i biopsibesvarelse av maligne svulster» (3. utgave 2018, Den Norske Patologforening), og gjøre seg kjent med aktuelle generelle og organspesifikke prosedyrer som gjelder biopsibesvarelse. Spesialistkandidaten vil tildeles biopsier for mikroskopisk undersøkelse og starter med små biopsier fra hud og gastrointestinaltraktus den første tiden. Spesialistkandidaten ser gjennom de tildelte biopsiene og kontakter overlege for gjennomgang og diagnoseformulering. Overlegen har hovedansvar for prøvene og signerer prøvesvar over spesialistkandidaten.

En gul fettklump som er festet på en plate. I fettklumpen er det festet tre ståltråder.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

2. halvår - 2. år

I løpet av disse årene bør spesialistkandidaten lese relevante emner i den spesielle patologi.
Spesialistkandidaten må fortløpende og systematisk bruke kompetanseportalen for registrering av læringsaktiviteter og oppnådde læringsmål innen de ulike organsystemer og sykdomsgrupper.

Spesialistkandidaten kan introduseres for og starte opplæring i obduksjonsteknikk allerede i første halvår, men ofte starter denne opplæringen i andre halvår. Obduksjonsteknikk læres i samarbeid med mer erfaren lege i spesialisering og/eller overlege. En del starter opplæring i perinatalobduksjoner. Denne opplæring foregår i samarbeid med mer erfaren lege i spesialisering og/eller overlege med særskilt kompetanse i barnepatologi/fosterobduksjon. Etter hvert vil spesialistkandidaten selv kunne utføre de mindre kompliserte obduksjonene på egen hånd, etter hvert også de mer kompliserte.  Innføring i mikroskopisk undersøkelse av placenta er en naturlig del av opplæringen. Disse gjennomgås på vanlig måte med overlege eller erfaren lege i spesialisering. 

Opplæring innen obduksjon foregår parallelt med at spesialistkandidaten fortsetter arbeidet med makrobeskjæring, frysesnitt og biopsibesvarelse. Mengden biopsier økes og utvalget av patologiske tilstander i biopsidiagnostikken blir mer mangfoldig og spesialistkandidaten tar del i besvarelse hasteprøver. Innføring i immunhistokjemisk teknikk og tolkning av resultatene gjøres parallelt med opplæring i mikroskopisk undersøkelse.
Teoretisk og praktisk innføring i molekylærpatologi med tolkning av aktuelle problemstillinger gjøres parallelt med opplæring i mikroskopisk undersøkelse.

3. - 5. år

Spesialistkandidaten fortsetter arbeid med makroskopisk undersøkelse, frysesnitt, mikroskopisk diagnostikk og obduksjon.

I denne perioden skal spesialistkandidaten læres opp i cytologisk diagnostikk. Dette innebærer en 6 måneder lang periode med hovedfokus på cytologisk diagnostikk. I denne perioden er annen rutine redusert. Opplæringen starter med en fire ukers innføring i screening av cytologiske prøver fra cervix uteri i samarbeid med avdelingens cytodiagnostikere. Etter denne perioden fortsetter opplæring i screenede cytologiske prøver fra cervix uteri i samarbeid med overlege med spesiell kompetanse innen cytologi. Etter hvert utvides med cytologiske prøver fra urin, serøse væsker og finnålsaspirater fra ulike organsystemer.

Målet de siste 1-2 årene av spesialiseringen er å øke andelen selvstendig arbeid og reflektere over legerollen/spesialistrollen. Aktiv deltagelse i forskning, helst med redusert rutinebelastning, er ønskelig.  Det forventes at kandidaten er aktivt deltakende i arbeid med kvalitetssikring, herunder evaluering av rutiner og metoder. Kandidaten bør også ha som mål å lede et klinisk-patologiske møter med demonstrasjon av preparater i samarbeid overlege

Hele utdanningsløpet kan gjennomføres ved vår avdeling. Det er ikke nødvendig med hospitering eller sideutdannelse ved andre avdelinger for å oppnå patologispesialiteten.

Introduksjon av nye LIS

Spesialistkandidaten blir introdusert av seksjonsleder og blir tildelt en veileder.  Spesialistkandidaten får i løpet av den første tiden en kort innføring i IT-systemet ved IT-koordinator, en kort gjennomgang av kvalitets- og dokumentstyringssystemet ved kvalitetskoordinator, en kort innføring i avdelingens laboratorierutiner med omvisning på laboratoriearealene ved bioingeniør og en kort innføring i obduksjonsrutiner med omvisning på obduksjonsarealene ved obduksjonstekniker.  Videre opplæring/praktisk bruk av avdelingens datasystem og bruk av kodesystem i diagnostikk foregår parallelt med arbeidet med makroskopisk og mikroskopisk diagnostikk, i samarbeid med mer erfaren lege i spesialisering eller overlege.
De første dagene vil man følge erfarne LIS, og det vises forøvrig til utdanningsprogrammet for 1. halvår over.

Internundervisning og kurs

Internundervisningen er i hovedsak basert på foredrag med påfølgende diskusjon.

Vi har fellesundervisning to ganger per uke, og denne foregår tirsdager og torsdager fra kl 08-0830. Ansvar for undervisningen går på omgang mellom legene ved avdelingen. Det er egne møter med demonstrasjon av funn ved obduksjoner (eget rom på obduksjonssalene) samt møter der det demonstreres interessante eller spesielt utfordrende biopsier eller cytologiske prøver i fellesmikroskop eller på storskjerm. En overlege er ansvarlig for plan for fellesundervisningen. De viktigste temaer innen patologi dekkes på denne måten. Møtene er obligatoriske for alle legene ved avdelingen.

En LIS er ansvarlig for planlegging og oppfølging av ukentlig internundervisning for LIS. Denne har varighet 45-60 min hver uke. Undervisningen er obligatorisk for leger i spesialisering, og det føres presensliste. Spesialister bidrar på en del av internundervisningene for LIS. Denne undervisningen foregår på rom med flermannsmikroskop og storskjerm.

Vi har ytterligere månedlig internundervisning for LIS innen nevropatologi ved professor med spesialkompetanse på dette området (rom med flermannsmikroskop). Undervisningen er av 30 minutters varighet og går en onsdag i måneden fra kl 08:00 - 08:30.

I tillegg kommer felles internundervisning for hele sykehuset i stort auditorium. Undervisningen foregår hver fredag kl 08:00 - 08:30. Her er det varierte foredrag fra ulike avdelinger i de fleste legespesialiteter.

Mange leger bruker fordypningstid til å forberede internundervisning.

Planen for undervisning av LIS tar utgangspunkt i læringsmål og læringsaktiviteter fra kompetanseportalen. Plan for undervisning settes opp for 1/2 år om gangen. Planen skal følge læringsmålene på en slik måte at alle LIS vil ha vært gjennom de anbefalte læringsmålene i løpet av et utdanningsforløp. Tilsammen utgjør internundervisningen minimum 70 timer per år. 

Leger i spesialisering innvilges permisjon for å delta på relevante/obligatoriske kurs.

Simulering og ferdighetstrening

Avdelingens bibliotek er plassert midt i avdelingen. Her er det et flermannsmikroskop, slik at biblioteket også brukes til gjennomgang av biopsier for større grupper, for eksempel ved internundervisning. Biblioteket er utstyrt med storskjermer tilkoblet mikroskop og pc. Bokutvalget er godt og oppdateres jevnlig. I tillegg til biblioteket har alle legene ved avdelingen elektronisk tilgang til bøker og oppslagsverk på nett. Utover vurdering av histologisnitt i fellesmikroskop er ikke simulering og ferdighetstrening relevant innen vår spesialitet.

To legestudener sitter og ser i hver sitt mikorskop.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

Forskning

Avdelingen har til sammen 8 leger med PhD i heltids eller deltidsstilling. Ytterligere tre leger er under PhD utdanning.  Det er en målsetting for avdelingen at alle kandidatene skal introduseres for forskning.
I løpet av utdanningsperioden er det ønskelig at spesialistkandidaten deltar i minst ett prosjekt som kan gi mulighet for presentasjon/ kasuistikk eller eventuelt publikasjon av artikkel.

Spesialistkandidaten bør delta i minst ett kvalitetssikringsprosjekt i avdelingen.

Tid til dette tas fra fordypningstiden til den enkelte, evt. egen tid satt av etter avtale med leder.

Leger med PhD og/eller stilling ved NTNU bidrar i avdelingens internundervisningsprogram med temaer som forskningsmetodikk, forskningsetikk, statistikk og kritisk lesning av artikler.

Felles kompetansemål (FKM)

Felles kompetansemål skal sikre at spesialistkandidatene skal få en god innføring i etikk, kommunikasjon, samhandling med pasienter og kollegaer, forskningsforståelse, kunnskapshåndtering, kvalitetssikring, lovverk og systemforståelse, mm. 

Som LIS oppnår man dette først og fremst ved å inngå i det daglige arbeidet på avdelingen samt aktiv deltakelse i internurdervisningen. 

Ved vår avdeling har LIS ukentlige kollokvier og dette forumet er godt egnet for måloppnåelse innen FKM. I tillegg deltar LIS på nasjonale kurs i administrasjon og ledelse samt kurs i regi av RegUt. Lokalt på St. Olavs vil LIS inviteres til 1 - 2 fellessamlinger i året med tema fra FKM, f.eks. i regi av Klinisk Etikk Komite. I tillegg vil LIS skrive en «oppgave» innenfor kunnskap og forbedring. Ved vår avdeling vil dette i praksis bety at LIS forfatter eller forbedrer en prosedyre.

Organisering av supervisjon

Spesialistkandidatene deltar i avdelingens vanlige drift under supervisjon fra overlege.

  1. Supervisjon ved mikroskopisk undersøkelse av vevsprøver:
    Overleger og LIS har kontorer i samme korridor. Leger i spesialisering tildeles biopsier av bioingeniør på lab eller får biopsier fra spesialister i de ulike organfeltene i.h.t. rotasjonsordningen for ulike organsystemer.  Leger i spesialisering avtaler supervisjon med overlege, og vevsprøvene vurderes i dobbeltmikroskop på overlegens kontor (alternativt foran skjerm ved innføring av digital patologi). Her diskuteres funn, og utdanningskandidaten lærer å formulere beskrivelser og diagnoseoppsett. Etterhvert som spesialistkandidatene blir mer selvstendige, kan de utføre selvstendig arbeid, f. eks. sende ut svar på biopsier på egen hånd.  Erfarne LIS får også anledning til å ta del i opplæring av nybegynnere i faget. 
  2. Supervisjon ved makroskopisk undersøkelse av preparater:
    Opplæring i håndtering av makroskopiske preparater blir i stor grad gitt av mer erfarne LIS. Spesialister innen ulike organsystemer er tilgjengelige for konsultasjon. Supervisjon foregår på makrobeskjæringsrommet, der utdanningskandidatene får demonstrert beskjæring og deretter prøver selv. Her er det alltid mer erfaren lege i spesialisering tilgjengelig og overlegene tilkalles ved behov.
  3. Supervisjon av obduksjon foregår ved at utdanningskandidatene først observerer gjennomføring av obduksjon og deretter deltar ved et par obduksjoner sammen med mer erfaren LIS. Til slutt utfører kandidaten obduksjon selvstendig, men med mulighet for å tilkalle superviserende overlege eller mer erfaren LIS.  LIS som skal utføre obduksjon informerer overlege med supervisjonsansvar før obduksjonen og diskuterer sykehistorie/ problemstilling, differensialdiagnoser og forventede funn med denne før vedkommende går ned til obduksjonssalen. Ved behov for hjelp kan superviserende overlege tilkalles til obduksjonssalen. Ved fosterobduksjoner foretas obduksjonen som regel i fellesskap med spesialist/overlege.

To legestudenter snakker sammen.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

Veiledning og faglig utvikling

LIS oppfordres til å ha månedlige veiledersamtaler med sin veileder i starten av utdanningsløpet. Det settes av tid til veiledningssamtale i arbeidskalender. Etter hvert vil frekvensen på individuell veiledning kunne avta noe, etter behov.
Vi vil halvårlig eller årlig arrangere gruppeveiledning for LIS i avdelingen. Det vil settes av tid til dette i arbeidskalender. Spesialist eller erfaren LIS vil delta som gruppeveiledere. I første rekke vil det være de felles kompetansemålene (FKM) relevant for patologi som gjennomgås og diskuteres på gruppeveiledningen, men andre temaer er også aktuelle.  LIS vil også delta på sykehusets fellessesjoner, der flere tema innen FKM vil gjennomgås.

Det er avsatt fordypningstid for LIS på arbeidsplanen, tilsvarende 4t/uke.  Det tilstrebes hele FOU uker, men dersom dette ikke er mulig settes FOU opp på planen i kombinasjon med obduksjonstjeneste eller frysesnittstjeneste.  Avdelingen har eget bibliotek med nyutgaver av de fleste aktuelle oppslagsverk; biblioteket oppdateres jevnlig. Legene ved avdelingen har også elektronisk tilgang til et bredt utvalg av nettbaserte bøker, tidsskrift og andre oppslagsverk.

Avdelingen har et stort og omfattende diagnostisk materiale fra alle organsystemer. Avdelingen er ikke formelt seksjonert, men de ulike overlegene og konstituerte overlegene har spesielle ansvarsområder og deltar i multidisiplinære møter med andre spesialister innenfor de ulike fagområdene. Det er god kompetanse innenfor de fleste organsystemer Spesialistkandidatene deltar i en rotasjonsordning, der de i en periode på fire måneder fordyper seg i et organsystem. I denne perioden deltar kandidaten i rutinediagnostikken og deltar på aktuelle klinisk-patologiske møter innenfor organsystemet. Det er ønskelig kandidatene tar aktivt del i møtene. 

Avdelingen tilstreber at flest mulig LIS får delta på relevante kurs.
Søknader om relevante kurs blir i stor grad innvilget.

Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering. Dette foregår i dialog med veileder, med superviserende leger eller via evalueringskollegium.
Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes, men godkjenning av aktiviteter/delmål er delegert til veiledere og superviserende leger.

De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen fortløpende, ved LIS ved egenregistrering eller ved signatur av supervisor eller veileder.

Individuell utdanningsplan

LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Kompetanseportalen gir til LIS, veileder og nærmeste leder en oversikt over utdanningsløpet, og er også den sentrale dokumentasjonsløsningen som danner grunnlag for endelig søknad om godkjenning som spesialist. Planen er tilgjengelig fra PC og mobiltelefon.

Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode i andre helseforetak. For de spesialitetene hvor man som LIS må påregne å oppnå læringsmål i forskjellige sykehus innad i helseforetaket eller ved andre eksterne læringsarenaer, vil dette også fremgå. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Senere endringer i den individuelle utdanningsplan avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder, og tilgjengeliggjøres i Kompetanseportalen.

Utdanningsutvalg og utdanningsansvarlig overlege

Utdanningsutvalget består av en representant fra LIS, avdelingssjef, seksjonsleder for legene, en LIS med PhD/førsteamanuensisstilling og utvalgets leder, som er spesialist i patologi og også fungerer som utdanningsansvarlig overlege.  Det avholdes to til fire møter i utvalget per år.  I flere av møtene inviteres alle LIS, slik at de kan kommentere LIS-utdanningen og komme med forslag til forbedringer. Utdanningstiltakene skal evalueres i utdanningsutvalget. Eventuelle endringer av tilbudet skal gå gjennom utdanningsutvalget. Leder av utdanningsutvalget/utdanningsansvarlig overlege har ansvar for årlig revisjon og oppdatering av den offentlige utdanningsplanen i samarbeid med utvalgets medlemmer.  Utdanningsansvarlig overlege følger opp gjennomføringen av LIS-undervisning ved avdelingen.

Tillitsvalgte

LIS har egen tillitsvalgt. Tillitsvalgt er godt tilgjengelig på avdelingen da LIS har kontor på samme etasje/kontorfløy og alle arbeidsoppgaver innen samme bygg. LIS har egne møter der aktuelle problemstillinger kan tas opp. Avdelingen har også månedlige seksjonsmøter for LIS og overleger der man selv, eller via tillitsvalgt, kan ta opp aktuelle saker. Tillitsvalgt for LIS kan også diskutere saker med tillitsvalgt for overleger eller seksjonsleder ved behov.  Ved tilsetting av leger i spesialisering involveres tillitsvalgt for LIS i ansettelsesprosessen.

Kontakt

For spørsmål om spesialistutdanningen ta kontakt med:

Marianne Birgitte Brekke, overlege, seksjonsleder.
Marianne.Birgitte.Brekke@stolav.no

Vibeke G Dale, utdanningsansvarlig overlege, leder i utdanningsutvalget.
Vibeke.Dale@stolav.no

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.