Lege i spesialisering (LIS) i spesialiteten generell kirurgi

St. Olavs hospital - Universitetssykehuset i Trondheim - er ett av tre sykehusforetak i Helse Midt-Norge. Hovedtyngden av virksomheten er lokalisert i Trondheim der vi har et av Europas mest moderne sykehusanlegg. Sykehuset er bygd integrert med Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og her arbeider klinikere, forskere og studenter side om side. St. Olavs hospital har ca. 10 500 ansatte.

Kirurgisk klinikk har 107 senger fordelt på de ulike fagområdene.  Primærvaktsjiktet består av to til tre LIS-leger, hvorav en LIS-lege skal ha minimum fire års erfaring for å fungere som traumeleder, og tillegg har vi LIS1-lege 20 timer i døgnet.  Vaktteamet tar i mot pasienter i akuttmottaket, der man i samarbeid med leger i akutt- og mottaksmedisin, behandler pasientene poliklinisk eller ved innleggelse. 

Akutte operative inngrep utføres av vaktteamet i samarbeid med respektive bakvakter, og virksomheten er lagt til dedikerte stuer i akuttsenteret.  På kveld og natt vil også vakthavende LIS-leger tas seg av akutte sykdomstilstander på sengeposten, og har tilsyn på observasjonsposten og ved tung overvåkning som har sju senger.

Kirurgisk klinikk har 26 LIS-leger på seksjonene i Trondheim og to LIS-leger på Orkdal, og sistnevnte inngår i eget vaktsystem der.

LIS-legene roterer vanligvis med 6 måneders mellomrom inntil man kan fortsette utdanningen i valgt hovedspesialitet. 

LIS-leger fra sykehus i Helse Midt-Norge HF med behov for supplerende tjeneste, vil jobbe etter samme ordning inntil de har fylt sin respektive læringskrav.
På hver enkelt seksjon vil man delta i det vanlige arbeidet - visitt på sengepost, poliklinikk, spesiallaboratorium (f.eks. gastrolab), dagkirurgi og elektiv kirurgi.

Av legene i overleger i Trondheim og Orkdal har 26 PhD, og flere leger har kombinerte stillinger med en definert del tilknyttet NTNU.

LIS2 kirurgi ved St. Olavs hospital

LIS2-tjeneste kan gjøres på kirurgisk klinikk, avd. Øya eller avd. Orkdal, eller med en kombinasjon av dette.

Avd. Øya:
Anbefalt rotasjonsmønster i tilfeldig rekkefølge er nedre gastro 6 mnd, øvre gastro eller gastro akutt i seks mnd, urologi i seks mnd. og til slutt valgfrie seks mnd innen fagene barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi eller thoraxkirurgi.

Avd. Orkdal: 
Inntil to år i avdelingen som først og fremst har pasienter innen gastrokirurgi, urologi samt skadepoliklinikk på vakt.

LIS3-løpet for generell kirurgi - rotasjonsplan

For spesialistutdanning i generell kirurgi (LIS3) forutsettes det at kandidaten har hatt 12 mnd. gastrokirurgi og minimum 6 mnd. urologi i LIS2.

For spesialisering i generell kirurgi del 3 planlegges det 12 mnd. gastrokirurgi, likt fordelt mellom øvre og nedre gastrokirurgi.  De siste 24 månedene skal bestå av 6 mnd. karkirurgi, 6 mnd. bryst- og endokrinkirurgi, 6 mnd. barnekirurgi og totalt 6 mnd. valgfri tjeneste i et eller flere kirurgiske profilområder. Vi tilstreber at rotasjonene skal foregå etter et strukturert mønster, der vi imidlertid må ta hensyn til både utdanningskandidatenes og seksjonene behov. 

Ved start møter du opp på personalkontoret i kirurgisk klinikk, der en av sekretærene etter en sjekkliste vil ordne praktiske ting som ID-kort, datatilgang, bruk av elektronisk journalsystem (EPJ), telefoni samt gi informasjon om lønnssystem og hvordan du kan finne fram til prosedyrer og aktuelle kurs. Du vil deretter få en omvisning i klinikken og bli tildelt garderobe og kontorplass.

Seksjonsleder eller annen lege vil introdusere deg for den aktuelle seksjonen du skal jobbe på, og du vil etter hvert ta del i de vanlige rutinene der.
Før du begynner å gå selvstendige vakter vil du ha en til to følgevakter sammen med en mere erfaren LIS-lege.  Senere vil du som tildigere nenvt alltid ha en til to LIS-leger til stede samtidig med deg, og eventuelt bakvakter å konferere med.

Du vil få tildelt en veileder, slik at dere sammen kan utarbeide en individuell utdanningsplan.

De ulike seksjonene har internundervisning på 2 x 45 min. pr.uke, og dette gis enten samlet eller fordelt på flere dager.  Du vil følge internundervisningen på den seksjonen du tilhører, og vi forsøker å sette opp programmet slik at håndtering av akutte tilstander og andre viktige ting i de respektive seksjoner blir undervist med jevne mellomrom for å sikre vaktkompetansen. Tilsammen utgjør internundervisningen minimum 70 timer per år.

Vi forutsetter at LIS-legene også bidrar til internundervisning med egne innlegg.

Det vil bli gitt permisjon med lønn for deltagelse på obligatoriske kurs, og som hovedregel gis det permisjon til en uke vår og en uke høst. 

I samarbeid med flere leger på St.Olavs hospital arrangerer Nasjonalt senter for avansert laparoskopisk kirurgi (NSALK) flere kurs i året, og klinikken disponerer treningsbokser for laparoskopi og kan arrangere samlinger for seksjonenes leger etter nærmere avtale. I samarbeid med NSALK og utdanningsutvalget arrangeres det også seminarer i suturteknikk, anastomosesutur og annet etter nærmere avtale. Dessuten jobbes det videre med utvikling av modeller for trening av både LIS1 og LIS2/3, og målet er at det etter hvert skal bli et godt tilbud både for organisert og egenbasert trening på ulike prosedyrer. Opplæring i prosedyrer på operasjonsstua skjer i samarbeid med seksjonenes egne leger, og her tar vi hensyn både til kandidatenes progresjon og driftssituasjonen.

Mange av overlege har akademisk kompetanse med PhD, og du kan bli introdusert til forskning og invitert med på prosjekter som pågår i seksjonene.  Det er også mulig å få støtte og veiledning til oppstart av egne prosjekter, og vi har i perioder hatt to LIS-D-stillinger, der 50% av tiden kan brukes til forskning.  De fleste seksjonene har et eget forskningsutvalg som vurderer planlagte prosjekter, og kommer med forslag til nye.

Felles kompetansemål er viktig for å skape spesialister som er gode på bla. etikk, kommunikasjon og samhandling med pasienter og kollegaer mm. Du som LIS oppnår først og fremst dette ved å inngå i det daglige arbeid på vår avdeling.

I tillegg ønsker vi at du deltar på det nasjonale kurs i administrasjons og ledelse samt RegUt sine veilederkurs. Lokalt på St. Olav ønsker vi at du deltar på en fellessamling i året med f.eks. Klinisk Etikkomite samt bidrar til å skrive eller revidere en prosedyrer i egen seksjon. 

Den daglige supervisjonen gis av de du jobber sammen med på et hvert tidpsunkt.  Dette gis ofte uformelt, og finner sted i forbindelse med morgenmøter, previsitter og samarbeid om pasienter og prosedyrer. 
Vi tenker oss etter hvert at supervisjonen kan struktureres på en slik måte at man både på forhånd og etter utført aktivitet vurderer hvordan aktiviteten ble utført.  Dette kan både brukes i en visittsituasjon, i poliklinikk og før og etter en kirurgisk prosedyre.

Veiledning vil bli gitt individuelt og i form av gruppeveiledning.  Du vil bli tildelt veleder etter ansettelse, og denne veilederen vil vanligvis følge deg så lenge du foretar nødvendige rotasjoner.  Ved tjeneste i LIS3-utdanning, vil du ha egen veileder tilknyttet den aktelle spesialiteten.  Veileder skal bidra til å sette opp en individuell utdanningsplan, og følge opp din faglige progresjon i samarbeid med supervisører og andre veiledere.  To ganger pr. år vil samtlige LIS-leger bli vurdert i et evalueringskollegium, bestående av overleger fra alle seksjoner slik at kandidatene kan få en tilbakemelding på om de følger en forventet progresjon på ulike områder.

For å sikre at du som LIS kan oppnå faglig progresjon og tilegne deg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller via evalueringskollegium.

Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes. Dette ansvar har leder på vår avdeling delegert til den veileder du tildeles.

De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen på følgende måte: Supervisør godkjenner læringsaktivteter i kompetanseportalen etter hvert, og så sendes læringsmålet til seksjonsoverlege for endelig godkjenning. 

LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Kompetanseportalen gir til LIS, veileder og nærmeste leder en oversikt over utdanningsløpet, og er også den sentrale dokumentasjonsløsningen som danner grunnlag for endelig søknad om godkjenning som spesialist. Planen er tilgjengelig fra PC og mobiltelefon.

Innen to uker etter ansettelse utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode i andre helseforetak. For de spesialitetene hvor man som LIS må påregne å oppnå læringsmål i forskjellige sykehus innad i helseforetaket eller ved andre eksterne læringsarenaer, vil dette også fremgå. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Senere endringer i den individuelle utdanningsplan avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder, og tilgjengeliggjøres i Kompetanseportalen.

Utdanningsutvalget på kirurgisk klinikk består av en leder (overlege med PhD), tre overleger og tre LIS-leger. Utvalget møtes fire ganger i året, og bistår bl. a med utnevning av veiledere.  Vi har foreløpig ikke utnevnt noen utdanningsansvarlig overlege, men den del av denne funksjonen ivaretas foreløpig av avdelingssjef for legene.

Det er egen tillitsvalgt for LIS på kirurgisk klinikk. Tillitsvalgt bistår i ansettelsessaker, endring og godkjenning av tjenesteplaner, vaktorganisering, tilpasning av tjenesteplaner og enkelte personalsaker.

For spørsmål om spesialistutdanningen ta kontakt med avdelingssjef leger Torbjørn Dahl.

torbjorn.dahl@stolav.no