Lege i spesialisering (LIS) i spesialiteten gastroenterologisk kirurgi
Kirurgisk klinikk har elektiv og akutt virksomhet på avdelingene i Trondheim og Orkdal. Vi har seksjon for barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi (øvre og colorektal kirurgi), urologi, karkirurgi og plastikkirurgi. Gastroenterologisk kirurgi er delt i to seksjoner. Seksjon for øvre gastroenterologisk kirurgi driver med åpen og laparoskopisk kirurgi for kreft i spiserør, magesekk, lever og bukspyttkjertel. I tillegg gjøres det kirurgi for refluksproblematikk, fedmekirurgi, ventral- og lyskebrokk. Seksjon for kolorektal kirurgi gjør åpen og laparoskopisk kirurgi for kreft i tynn-, tykk og endetarm, og har regionansvar for avanserte tilfeller og residiv kirurgi. I tillegg gjøres benign kirurgi for IBD, inkludert reservoarkirurgi, parastomale brokk, anoproktologi og inkontinens behandling. Deler av virksomheten utøves på Orkdal sjukehus.
St. Olavs hospital - Universitetssykehuset i Trondheim - er ett av tre sykehusforetak i Helse Midt-Norge. Hovedtyngden av virksomheten er lokalisert i Trondheim der vi har et av Europas mest moderne sykehusanlegg. Sykehuset er bygd integrert med Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og her arbeider klinikere, forskere og studenter side om side. St. Olavs hospital har ca. 10 500 ansatte.
Gastroenterologisk kirurgi driver 55 av totalt 114 senger ved Kirurgisk klinikk, hvor det er seksjonerte bakvakter (øvre+ nedre), innført høsten 19. Man har stor operativ virksomhet (tre stuer daglig) og poliklinisk aktivitet, inkludert gastrolab (ERCP, gastroskopi og koloskopi). Opplæring i endoskopiske prosedyrer er et samarbeid med gastromedisinsk avdeling. Seksjonene har multimodal tilnærming med organiserte fellesmøter med gastromedisin/gyn-kreft og MDT møter (onkologer og radiologer).
Akutte operative inngrep utføres av vaktteamet i dedikerte stuer i akuttsenteret, og gastro bakvakt er involvert i en god del av akutt operasjonene. Klinikken har ansvaret for traumesenter-funksjonen og den hardt skadde pasienten, hvor det faglige ansvaret er delegert til bakvakt øvre gastroenterologisk kirurgi.
De kirurgiske spesialistutdanningene har felles læringsmål (del 2) i tillegg til læringsmålene for den enkelte spesialitet (del 3). Det er ikke et rekkefølgekrav for godkjenning av læringsmålene i del 2 og del 3, men samlet sett må tjenesten etter første del (LIS1) ha en varighet på minst 5 år.
Læringsarenaer for del 2 felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (FKI) og del 3 gastroenterologisk kirurgi (GAK) ved St. Olavs hospital gjennomføres på kirurgisk klinikk, avd. Øya eller avd. Orkdal, eller med en kombinasjon av dette. LIS kan få gjennomført hele utdanningsløpet i gastroenterologisk kirurgi ved St. Olavs hospital.
Del 2
Avd. Øya:
Anbefalt rotasjonsmønster i tilfeldig rekkefølge er nedre gastro 6 mnd, øvre gastro eller gastro akutt i seks mnd, urologi i seks mnd. og til slutt valgfrie seks mnd innen fagene barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi eller thoraxkirurgi. Vi har opprettet en seksjon for akutt gastroenterologisk kirurgi, og tjeneste der i 6-12 mnd. vil være en god læringsarena for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter om de vanligste akuttkirurgiske tilstandene som diagnostiseres og hvordan de behandles.
Avd. Orkdal:
Inntil to år i avdelingen som først og fremst har pasienter innen gastrokirurgi, urologi samt skadepoliklinikk på vakt.
Vi tilstreber at rotasjonene skal foregå etter et strukturert mønster, der vi imidlertid må ta hensyn til både utdanningskandidatenes og seksjonene behov. LIS-leger som starter i et LIS2-løp uten særlig kirurgisk erfaring, plasseres fortrinnsvis på gastrokirurgiske seksjoner og urologi den første tiden.
Del 3
Vi anbefaler å gjennomføre læringsmål i del 2 før del 3, men det kan bli noe parallelle løp. Dette avklares tidlig for den enkelte LIS kort tid etter ansettelse når individuell utdanningsplan settes opp for et helhetlig utdanningsløp. Del 3 i spesialiteten gastroenterologisk kirurgi gjennomføres på de ulike seksjonene nedre gastrokirurgi, øvre gastrokirurgi og akutt gastrokirurgi.
Ved start møter du opp på personalkontoret i kirurgisk klinikk, der en av sekretærene etter en sjekkliste vil ordne praktiske ting som ID-kort, datatilgang, bruk av elektronisk journalsystem inkludert Helseplattformen, telefoni samt informasjon om lønnssystem og hvordan du kan finne fram til prosedyrer og aktuelle kurs. Du vil deretter få en omvisning i klinikken og bli tildelt garderobe og kontorplass.
Seksjonsleder eller annen lege vil introdusere deg for den aktuelle seksjonen du skal jobbe på, og du vil etter hvert ta del i de vanlige rutinene der. Før du begynner å gå selvstendige vakter vil du ha 1-2 følgevakter sammen med en mere erfaren LIS-lege. Senere vil du som tidligere nevnt alltid ha 1-2 LIS-leger til stede samtidig med deg, og bakvakter å konferere med.
Du vil få tildelt en veileder, slik at dere sammen kan utarbeide en individuell utdanningsplan
Det er internundervisning på 2 x 45 min. per uke, og det er etablert et komplikasjonsmøte hver 14. dag for læring. LIS tilknyttet gastroenterologiske seksjoner forbereder og legger fram caser på komplikasjonsmøtet. Alle dødsfall og ikke planlagte reoperasjoner vurderes for en dypere diskusjon på møtet. Alle legene på seksjonen bidrar til internundervisningen, LIS inkludert, i samråd med utdanningsutvalg i kirurgi. Temaene vil som regel knyttes opp mot de konkrete læringsmålene.
Tilsammen utgjør dette minimum 70 timer per år.
I tillegg kommer felles undervisning for alle ansatte på St. Olavs hospital hver fredag morgen (Fredagsforelesninger i det integrerte universitetssykehuset).
Det vil bli gitt permisjon med lønn for deltagelse på anbefalte kurs, og som hovedregel gis det permisjon til en uke vår og en uke høst.
I samarbeid med flere leger på St. Olavs hospital arrangerer Nasjonalt senter for avansert laparoskopisk kirurgi (NSALK) flere kurs i året, og klinikken disponerer treningsbokser for laparoskopi og kan arrangere samlinger for seksjonenes leger etter nærmere avtale. I samarbeid med NSALK og utdanningsutvalget arrangeres det også seminarer i suturteknikk, anastomosesutur og annet etter nærmere avtale. Det jobbes med utvikling av modeller for trening av både LIS1 og LIS2/3, og målet er at det etter hvert skal bli et godt tilbud både for organisert og egenbasert trening på ulike prosedyrer. Opplæring i prosedyrer på operasjonsstua skjer i samarbeid med seksjonenes egne leger, og her tar vi hensyn både til kandidatenes progresjon og driftssituasjonen.
Det vil bli lagt til rette for at LIS i gastroenterologisk kirurgi får oppnådd kompetanse tilhørende læringsmål som omhandler forskning.
Det foregår en god del forskningsvirksomhet ved seksjonene for gastroenterologisk kirurgi og omtrent 50% av overlegene har ph.d.- kompetanse. Det er flere pågående forskningsprosjekter, både innen klinisk forskning og rettet mot innovasjon og forbedring. Det er gode muligheter for å kombinere klinisk arbeid med forskning, og det er ansatt 2 forskningssykepleiere i 50% stilling ved gastroseksjonene. Flere av overlegene har delstillinger ved NTNU i det integrerte universitetssykehuset, og det er i tillegg tilknyttet en 100% professorstilling.
Kirurgisk klinikk har i perioder hatt to LIS-D-stillinger, der 50% av tiden kan brukes til forskning.
Felles kompetansemål er viktig for å skape spesialister som er gode på etikk, kommunikasjon og samhandling med pasienter og kollegaer med mere. Du som LIS oppnår først og fremst dette ved å delta i det daglige arbeid på vår avdeling, og ved å være med på gruppeveiledninger på tvers av spesialiteter annonsert i Læringsportalen samt øvrig anbefalte læringsaktiviteter lagt inn i Kompetanseportalen for FKM.
Det er anbefalt at du deltar på det nasjonale kurs i administrasjon og ledelse samt RegUt sitt veilederkurs.
Den daglige supervisjonen gis av de du jobber sammen med på et hvert tidspunkt. Dette gis ofte uformelt, og finner sted i forbindelse med morgenmøter, previsitter og samarbeid om pasienter og prosedyrer.
Det er planlagt at supervisjonen kan struktureres på en slik måte at man både på forhånd og etter utført aktivitet vurderer hvordan aktiviteten ble utført. Dette kan både brukes i en visittsituasjon, i poliklinikk og før og etter en kirurgisk prosedyre.
Veiledning vil bli gitt individuelt og i form av gruppeveiledning. Du vil bli tildelt veileder etter ansettelse, og denne veilederen vil vanligvis følge deg så lenge du foretar nødvendige rotasjoner. Ved tjeneste i LIS3-utdanning vil du ha egen veileder tilknyttet den aktuelle spesialiteten. Veileder skal bidra til å sette opp en individuell utdanningsplan, og følge opp din faglige progresjon i samarbeid med supervisører og andre veiledere. To ganger pr. år vil samtlige LIS-leger bli vurdert i et evalueringskollegium, bestående av overleger fra alle seksjoner slik at kandidatene kan få en tilbakemelding på om de følger en forventet progresjon på ulike områder.
For å sikre at LIS kan oppnå faglig progresjon og tilegne seg kompetansekrav i spesialistutdanningen vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering i dialog med veileder, supervisører og via evalueringskollegium.
Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes.
De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen på følgende måte: Supervisør godkjenner læringsaktiviteter i kompetanseportalen etter hvert, og så sendes læringsmålet til seksjonsoverlege for endelig godkjenning.
LIS tildeles ved ansettelse læringsmålsplaner i Kompetanseportalen. Disse spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena dette gjøres. Kompetanseportalen gir til LIS, veileder og nærmeste leder en oversikt over utdanningsløpet, og er også den sentrale dokumentasjonsløsningen som danner grunnlag for endelig søknad om godkjenning som spesialist. Planen er tilgjengelig fra PC og mobiltelefon.
Innen to uker etter ansettelse utarbeides det i samråd med LIS en individuell utdanningsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode, og ved hvilke læringsarenaer.
Senere endringer i den individuelle utdanningsplan avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder.
Utdanningsutvalget på kirurgisk klinikk består av en leder (overlege med ph.d.), tre overleger og tre LIS-leger. Utvalget møtes fire ganger i året, og bistår bl. a med utnevning av veiledere og planlegging av internundervisning i henhold til læringsmål.
Det er egen tillitsvalgt for LIS på kirurgisk klinikk. Tillitsvalgt bistår i ansettelsessaker, endring og godkjenning av tjenesteplaner, vaktorganisering, tilpasning av tjenesteplaner og enkelte personalsaker.
For spørsmål om spesialistutdanningen ta kontakt med utdanningsansvarlig overlege Tore Stornes.