Avdeling for klinisk farmakologi
Serumkonsentrasjonsmåling av antihypertensiva
Serumkonsentrasjonsmåling av et bredt utvalg antihypertensiva, kan være nyttig hos pasienter som ikke har forventet blodtrykkssenkende effekt eller ikke oppnår behandlingsmålet til tross for adekvat medikamentell behandling.
Klinisk problemstilling og nytteverdi av serumkonsentrasjonsmålinger
Manglende medikamentetterlevelse er en vanlig årsak til at pasienter ikke når behandlingsmålet ved antihypertensiv behandling. Dette kan imidlertid være vanskelig å avdekke. Undersøkelser har vist at behandlere ofte overvurderer pasientens medikamentetterlevelse. Flere nyere studier har vist at blodprøver (serumkonsentrasjonsmålinger) kan være nyttige for å avdekke manglende etterlevelse. Måling av serumkonsentrasjon kan også identifisere farmakokinetiske avvik som kan medføre endret medikamentrespons.
Nytten av serumkonsentrasjonsmålinger er nærmere omtalt i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 9, 2024. Figuren under er fra den publikasjonen og viser plassen måling av legemiddelkonsentrasjon har i oppfølgingen av blodtrykksbehandlingen.
Figur 1 (Tidskr Nor Legeforen 2024;144)
Analysetilbudet på St. Olavs hospital omfatter de vanligst brukte blodtrykksmidlene innenfor gruppene ACE-hemmere, angiotensinreseptorblokkere, kalsiumblokkere, diuretika, betablokkere og alfablokkere. Se vår rekvisisjon for analyserepertoar.
Figuren under viser et forslag til bruk av serumkonsentrasjonsmålinger som del av en målrettet utredning for å avklare pasientens etterlevelse og eventuell avvikende legemiddelomsetning dersom forhøyet blodtrykk vedvarer til tross for adekvat medikamentell behandling. Modellen er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 18, 2016.
Figur 2 (Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1514-5)
Prøvetaking og fortolkning
Dersom hensikten med prøven er å undersøke om pasienten tar medikamentet eller ikke, kan prøven tas når som helst – medikamentfastende prøve er ikke nødvendig. Manglende påvisning vil da tyde sterkt på mangelfull etterlevelse av behandlingen.
Hvis hensikten derimot er å undersøke avvikende legemiddelomsetning, f.eks. ved mistanke om interaksjoner eller uventet sterke bivirkninger, anbefales medikamentfastende prøvetaking, like før neste dose skal inntas om morgenen før morgendosen. Dette gir bedre grunnlag for å vurdere serumkonsentrasjonen opp mot forventede referanseverdier ved bruk av terapeutiske doser.
Det er viktig å angi hvilke medikamenter pasienten bruker, og når medikamentene sist ble inntatt. Problemstilling (f.eks. etterlevelse eller spørsmål om bivirkninger, interaksjoner eller avvikende legemiddelomsetning) kan fylles ut i feltet for kliniske opplysninger. Laboratoriet kan da gi en bedre fortolkning av analysesvaret i lys av disse opplysningene.