Rusmiddeltesting og forskrifter

Avdeling for klinisk farmakologi

​Helsedirektoratet utarbeidet i 2014 en ny veileder, IS-2231 - Prosedyrer for rusmiddeltesting. Denne bygger på og erstatter rundskrivene IS-13/2002 (medisinske prøver) og IS-14/2002 (sanksjonære prøver). Veilederen omfatter de biologiske materialene urin, blod, spytt og hår.

Rusmiddeltesting som har medisinske formål, som for eksempel diagnostikk, behandling og oppfølging av rusmiddelbruk innen LAR eller psykisk helsevern, følger prøvetakingen som er beskrevet for medisinske prøver i IS-2231. Analyseresultatene alene kan ikke medføre alvorlige sanksjoner, men kan likevel i noen tilfeller inngå som en del av et større vurderingsgrunnlag ved alvorlige (rettslige) sanksjoner. Ved analyser som skal inngå i vurderingen av om helsekrav til førerkort er oppfylt benyttes medisinske prøver, da dette anses som en helsemessig vurdering.

Rusmiddeltesting der prøvesvaret alene kan medføre alvorlige (rettslige) sanksjoner, som for eksempel innen kriminalomsorg, barnevern og yrkesliv, krever en strengere prøvetakingsprosedyre. Slike prøver skal alltid tas i tråd med rettstoksikologiske prinsipper, og prøvesikringskjeden skal følges fra prøvetaking til endelig resultat, slik at alle ledd i prøvebehandlingen sikres og dokumenteres. I IS-2231 beskrives disse prosedyrene fortløpende under "Spesielt for sanksjonære prøver". Lovverket innebærer strenge krav til avtaleverk, informasjon, dokumentasjon av prøvens identitet, analysetolking og svarrapportering.

- Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-postadresse, telefonnummer eller personnummer.