​Terapeutisk bruk av amfetamin

Bruksområdet for amfetamin begrenser seg stort sett til behandling av ADHD. Amfetaminmolekylet er kiralt, med en "høyredreid" og en "venstredreid" form. En analogi til dette er hender – de er speilbilder av hverandre, men venstre hånd passer ikke i høyre hanske og omvendt. Amfetamin forskrives vanligvis som deksamfetamin (kun den høyredreide formen) eller som lisdeksamfetamin (et stoff som brytes ned til deksamfetamin i kroppen). Amfetamin kan også forskrives som vanlig ("racemisk") amfetamin, men dette gjelder et fåtall pasienter.
Antallet brukere av forskrevet amfetamin i Norge har økt betydelig etter at preparater som inneholder lisdeksamfetamin (for eksempel Elvanse og Aduvanz) har fått markedsføringstillatelse i Norge. De fleste pasienter som bruker terapeutiske doser vil ha konsentrasjoner i blod under 1000 nmol/L, men noen få som bruker høye doser kan ligge litt i overkant av dette.

Rusmiddelanalyser ved forskrivning av amfetamin

Pasienter med ADHD har hyppig komorbide ruslidelser eller tidligere rusmisbruk, og forskrivning av amfetaminpreparater forutsetter at det ikke er samtidig rusmisbruk. Av denne grunn er det ofte aktuelt med rusmiddeltesting i denne pasientgruppen. Det vil da være ønskelig å kunne skille bruken av forskrevet legemiddel fra eventuell tilleggsbruk av illegalt amfetamin. Det kan imidlertid være utfordrende å tolke resultatet av amfetaminanalyser hos pasienter som får forskrevet amfetaminpreparater. Vanlige rusmiddelanalyser skiller ikke mellom levo- og deksamfetamin, og kan derfor ikke skille mellom inntak av illegalt amfetamin og inntak av forskrevet deksamfetamin eller lisdeksamfetamin. For å oppnå dette, må man benytte en kiral analyse som kan skille høyre- og venstreformen av molekylet.

I tabellen nedenfor er det angitt forventede funn ved bruk av ulike amfetaminpreparater.