Avdeling for klinisk farmakologi

Farmakogenetiske analyser - OPRM1

Det er betydelig variasjon mellom individer når det gjelder den smertelindrende effekten av opioider. Noe av denne variasjonen er genetisk betinget og relatert til varianter i OPRM1-genet, som koder for µ-opioidreseptoren. Testing er aktuelt hos pasienter som bruker opioider og som opplever nedsatt effekt.

Det testes for to genvarianter, c.118 A>G og c.541 C>T. 

For c.118 A>G er variantallelet G relativt vanlig; forekomsten av G-varianten er ca. 10-20% hos etniske europeere, ca. 40% hos etniske asiater og 3-4 % hos etniske afrikanere. Denne varianten er assosiert med en noe redusert smertelindrende effekt av opioider. Individer som har G-varianten, og spesielt de som er homozygote med GG-genotype, kan dermed trenge noe høyere opioiddoser for å oppnå smertelindring. Assosiasjonen er i hovedsakelig vist i behandlingen av akutt/postoperativ smerte, den er ikke spesielt kraftig, og den er langt mer usikker og trolig lite betydningsfull ved andre smertetyper. 

For c.541 C>T gir variantallelet T en langt kraftigere nedsatt effekt av opioider. Personer som er heterozygote (genotype C/T) har klart nedsatt funksjon av den opioide my-reseptoren og vil dermed trenge betydelig høyere opioiddoser enn vanlig for å få smertelindring. Personer som har homozygot T/T-genotype har manglende eller sterkt nedsatt reseptorfunksjon. De vil dermed være svært vanskelig å smertelindre med opioider, også selv om det gis svært høye opioiddoser. Forekomsten av genotype C/T er estimert til rundt 1 %, mens forekomsten av genotype T/T er i størrelsesorden 1 av 10.000.

Siden alle opioider virker ved å stimulere my-opioidreseptoren, vil forekomst av variantallelene gi redusert effekt av alle typer opioider, inklusive kodein, tramadol, oksykodon, morfin, buprenorfin, metadon og andre. I tillegg kan redusert effekt av kodein og tramadol, men ikke de andre opioidene, skyldes nedsatt metabolisme via leverenzymet CYP2D6. Bakgrunnen for dette er at kodein og tramadol er inaktive i seg selv, men må brytes ned til aktive metabolitter, henholdsvis morfin og O-desmetyltramadol, for å gi en smertelindrende effekt. Derfor inngår også testing av CYP2D6-genet i en fullstendig utredning av pasienter med nedsatt effekt av opioider.

Indikasjon for prøvetaking

Nedsatt effekt av opioider.

Det analyseres for følgende varianter i DNA:
Varianter som gir nedsatt effekt av opioider:
c.118 A>G; p.Asn40Asp, rs1799971
c.541 C>T; p.Arg181Cys, rs79910351
Referansesekvens: NM_000914



Fant du det du lette etter?