Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Blodgiver - smitteteste i forbindelse med blodgivning

Ved hver blodgivning utføres det smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten.

Smittetestene som gjøres for Blodbanken ved St. Olavs Hospital HF, utføres ved Mikrobiologisk avdelig, St. Olavs Hospital HF i Trondheim.

Ved hver blodtapping undersøkes det for

HIV
Hepatitt B og C


Disse testene må være negative før blodet kan benyttes, dvs. de må ikke gi utslag i testsystemet som kan tyde på at man er smittet med disse virusene.

Nye blodgivere testes også for

Syfilis

Syfilistestene må være negative.

Dersom plasma fra blodtappingen benyttes til fraksjonering, testes det for

Hepatitt A
Parvovirus


Påvisning av smitte
Når man er blitt smittet av et virus, vil man etter en tid danne antistoffer mot viruset og det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det tar imidlertid 3-6 uker fra smittetidspunktet til antistoffer kan påvises i laboratoriet. Dette intervallet representerer dermed et "vindu" hvor blodgiveren kan være smittebærer uten at testen kan påvise dette. Dette innebærer at personer som kan ha vært utsatt for mulig smitte, for eksempel ved stikkskader eller partnerbytte, settes i karantene inntil det er gått tilstrekkelig med tid til at laboratorietestene eventuelt kan påvise smitte.

Falsk alarm
Testmetodene som benyttes for overnevnte smittetester kan sammenliknes med en alarm som er innstilt veldig fint. Det hender derfor at alarmen utløses uten at det er noe galt. Når dette skjer sier vi at det er "falsk positivt" og vi må da ha en ny prøve til undersøkelse. Som oftest blir denne prøven negativ. Når en blodgiver får vite at han eller hun er "falsk positiv" blir de ofte forskrekket. Dette er det ingen grunn til!

 
Hva er HIV?
Smitte med HIV (Human Immundefekt Virus) gjør at man etter en kortere eller lengre periode utvikler sykdommen AIDS.

Hva er Hepatitt-B?
Smittsom leverbetennelse av type B. Smitte med hepatitt-B virus i voksen alder kan etter 3-4 måneder gi leverbetennelse med gulsot. Dette kan forsvinne etter 3 til 6 måneder og man er frisk igjen. I noen tilfeller kureres ikke leverbetennelsen fullstendig og viruset forblir i kroppen.

Hva er Hepatitt-C?
Smittsom leverbetennelse av type C. Smitte med hepatitt-C virus gir sjelden sykdomstegn, men viruset forblir i kroppen.

Hva er Syfilis?
Syfilis er en kjønnssykdom som er forårsaket av en organisme som heter treponema pallidum. Syfilis kan behandles med antibiotika.

Hva er Hepatitt-A?
Smittsom leverbetennelse av type A. Smitte kan overføres via forurenset mat og forekommer spesielt hyppig i de deler av verden hvor hygienen er dårlig. De fleste nordmenn smittes i.f.b. utenlandsreiser.

Hva er Parvovirus?
Parvovirus (egentlig parvovirus B19) er et lite, enkelttrådet DNA-virus. De fleste personer som smittes har milde, uspesifiserte symtomer. Den mest kjente formen for parvovirusinfeksjon er den 5. barnesykdommen.

Sist oppdatert 20.11.2015