Foto av blodgiver

Blodgiver

Informasjon til blodgivere

Velkommen til hjemmesiden for blodbanken ved St. Olavs Hospital. Blodgivere kan gi blod ved Orkdal sjukehus eller i Laboratoriesenteret på Øya i Trondheim. Innkallingen av blodgivere, både nye og etablerte givere, skjer fra blodbanken i Trondheim, telefon 72 57 31 00. Hovedsakelig skjer dette ved hjelp av e-post eller sms. Blodbanken anbefaler at du går innom lenken nedenfor "Når kan du ikke gi blod" hver gang du blir kalt inn til blodgivning.

Ny blodgiver?

Registrer deg på giblod.no

Telefon og e-post

  • E-post: blodgiver@stolav.no
  • Telefon: Blodgiverinnkallingen 72 57 31 00
  • Alternativt telefonnummer 72 57 31 05

På begge nummere kan du få svar på spørsmål om blodgivning, endre timeavtaler, gi tilbakemelding dersom du blir syk etc. 

Blodgivere i Orkdal kan også ringe 72 82 92 23

Åpningstider og parkering Trondheim

Mandag-fredag 0730-1530 (time til blodgivning man-tor 0745-1430 og fredager 0745-1330)

Sentapping en dag pr mnd. Kontakt blodbanken.

Merkede parkeringsplasser i Edvard Griegs gate (mellom Finalebanen og Laboratoriesenteret). Oppgi bilens registreringsnummer i blodbankens ekspedisjon så får du stå gratis mens du gir blod.

Se kart over parkeringsplass for blodgivere

Åpningstider og parkering Orkdal

  • Tirsdag og torsdag 0730-1500.
  • Onsdager 1330-2000.

Gratis parkering på hele sykehusområdet. To plasser er merket og reservert for blodgivere (ved langsgående parkering nærmest hovedinngangen).

Har du nettopp gitt blod?

Dersom du etter blodgivningen kommer på viktig informasjon som du har glemt å gi, er det viktig at du tar kontakt med blodbanken og informerer om dette. Gi beskjed så fort som mulig, helst innen 48 timer etter blodgivning, om du skulle bli syk med enten oppkast, diaré eller høy feber.

Du kan når som helst ringe blodbanken og gi beskjed om at blodet ikke skal brukes uten å oppgi årsak.

Når kan du ikke gi blod?

For at du ikke skal komme forgjeves til blodbanken, vil vi minne om følgende:

Bruk av medikamenter inkludert reseptfrie kan gi karantene

Bruker du medisiner/smertestillende, kan det hende du ikke kan gi blod. Det vil i de fleste tilfeller være avhengig av hva som er årsaken til at du bruker medisiner. I andre tilfeller er det legemidlet i seg selv som er avgjørende. Om du kan gi blod må derfor vurderes konkret i den enkelte situasjon. Ved bruk av p-piller eller andre hormonpreparat, kan du vanligvis gi. Ved sporadisk bruk av smertestillende kan du også vanligvis gi, men etter langvarig bruk må du vanligvis vente i 14 dager.
Bruker du antibiotika, kan du ikke gi blod. Da må du vente 14 dager etter avsluttet behandling (gjelder ikke lave doser av tetracykliner til behandling av acne).

Sprøyter

Personer som har fått behandling med sprøyter/injeksjoner må vente minst seks måneder med å gi blod, med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr.

Infeksjonssykdom

Du må vente med å gi blod hvis du har hatt en infeksjonssykdom som for eksempel:

  • Influensa, forkjølelse, bronkitt eller sår hals (se også nedenfor)
  • Forkjølelsessår (Herpes Simplex). Åpne eller infiserte sår
  • Diaré, omgangssyke eller urinveisinfeksjon
  • Soppinfeksjon (behandling med tabletter eller vagitorier)

Selv etter relativt ubetydelige infeksjoner må du ha vært frisk i to uker før du gir blod

Du må også vente med å gi blod i 6 mnd. hvis du har:

  • Byttet seksualpartner
  • Fått tatovering
  • Fått piercing. Dersom det er satt hull i slimhinner (nese, munn, leppe og kjønnsorganer), skal man som hovedregel ikke gi blod før en måned etter at nålen er tatt ut.

Forkjølelse og sår hals

  • Har du vært forkjølet, men ikke hatt feber, må du vente en uke etter at du er blitt frisk og symptomfri.
  • Har du hatt sår hals, men ikke hatt feber, må du vente en uke etter at du er blitt frisk og symptomfri.

MERK: Ved feber må du vente 14 dager etter at du er blitt frisk og symptomfri.

Akupunktur

Årsaken til at blodgiveren har fått akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivningen, gjelder følgende regel: Hvis utført av autorisert helsepersonell i Norge og med engangsnåler/sterile nåler: Kan gi blod. Hvis ikke: Karantene i 6 måneder. 

Tannlege

Du skal ikke gi blod de første 24 timene etter tannlegebesøk. Ved rotfylling må du vente en uke etter avsluttet behandlingen før du kan gi blod. Ved ukomplisert tanntrekking må du også vente en uke.

Flåttbitt

Blodbanken har karantene på 4 uker etter et ukomplisert flåttbitt. Har du fått utslett eller reaksjoner vil karantenetiden være 6 måneder. Etter behandling for flåttbitt vil karantenetiden også være 6 måneder.

Graviditet

Du skal ikke gi blod når du er gravid. Etter en fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder før hun gir blod igjen.

Allergier

Er du allergiker, kan du gi blod når du er symptomfri. Det er kun alvorlige allergiske reaksjoner som utelukker for blodgivning. Er du i tvil – ta kontakt med blodbanken.

Opphold i Storbritannia

Har du oppholdt deg i Storbritannia i mer enn 1 år til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 kan du ikke være blodgiver. Dette skyldes faren for smitte ifm Creutzfeldt-Jakob.

Opphold i USA eller Canada

Har du oppholdt deg i USA eller Canada i tidsrommet 1.4.-30.11., kan du ikke gi blod. Du får da 1 måneds karantene fra du forlot USA/Canada.

Munnsår

Har du munnsår, skal du ikke gi blod.

Åpne sår

Du skal ikke gi blod dersom du har åpne sår, dvs. sår som blør eller væsker. Sår skal være tørre og ikke infiserte. Dersom du har blødende hemoroider, regnes det som åpent sår.

Vaksinasjon

Enkelte vaksinasjoner kan gi 4 uker karantene. Hepatitt-B-vaksine, Hepatitt A + B vaksine (combo) gir 4 ukers karantene. Ved tvil, kontakt blodbanken

Narkotika

Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres: Ett års karantene.
Personer som har brukt narkotiske midler via sprøyter kan ikke være blodgivere.

Er du i tvil om regelverket, ikke nøl med å kontakte blodbanken!

Telefon  72 57 31 00 eller 72 57 31 05

Blodgivning etter reise

Zikavirus

Virus som kan spres med mygg og som forekommer  blant annet i Mellom-Amerika , Sør-Amerika og enkelte områder i Asia. Spredning av Zikavirus overvåkes kontinuerlig.

Er du i tvil om du har vært i berørt område-  ta kontakt med blodbanken.

For alle blodgivere

Har du oppholdt deg i områder med utbrudd eller økende forekomst av Zikavirus, skal du avstå fra blodgivning i minst 28 dager (4 uker) etter hjemkomst.

Har din seksualpartner blitt diagnostisert med Zikavirus eller han har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av Zikavirus siste 6 måneder, må du vente 7 måneder etter partners hjemkomst før du kan gi blod.  

Karantenetider ved opphold utenlands

Du får ingen karantene hvis du har vært på ferie i følgende europeiske land: Andorra, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal (inklusive Madeira og Azorene), San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania (inklusive Kanariøyene), Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.

Vær oppmerksom på at malaria forekommer i visse deler av Tyrkia. For malariaområder gjelder reglene som står under "malaria". Ved opphold i malariafrie områder i disse landene kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Unntak: Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn ett år til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 utelukkes permanent fra blodgivning. (Dette er et EU-direktiv som følge av nvCJD, også kalt "kugalskap").

Andre europeiske land

Albania, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kypros, Moldova, Romania, Russland, Serbia og Montenegro og Ukraina. Ved opphold kortere enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Asia

Har du oppholdt deg i områder hvor malaria er endemisk, gjelder reglene under punktet "Malaria".
Ved opphold i områder uten malaria kortere enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Australia og New Zealand

Man kan gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge.

USA og Canada

Dersom man forlot området i perioden 1. april – 30. november, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Dersom man forlot området i perioden 1. desember – 31. mars, kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Årsaken til karantenen er virus som kan spres med mygg (Vestnilvirus)

Argentina, Chile, Cuba og Uruguay

Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Alle land i Sør- og Mellom-Amerika som ikke er nevnt ovenfor: Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Afrika sør for Sahara

Alle land i Afrika unntatt Marokko, Algerie, Tunisia, Libya og Egypt. Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer som har oppholdt seg i disse landene i 5 år eller mer sammenlagt, kan ikke bli blodgiver.

Malaria

Personer som har hatt malaria utelukkes som blodgivere. Personer som har hatt en udiagnostisert febersykdom forenlig med malaria under, eller inntil 6 måneder etter utreise fra område der malaria er endemisk, har karantene i 3 år. Alle andre personer som har besøkt et område der malaria er endemisk, får 4 måneders karantene etter hjemkomst. Det blir tatt malariaprøve ved første blodgivning etter at karantenetiden er utløpt. Vi gjør oppmerksom på at selv om du ikke får anbefalt malariaprofylakse, kan du få karantene hos oss i blodbanken.


Er du i tvil om reglene, ikke nøl med å ta kontakt med oss

Telefon 72 57 31 00 eller 72 57 31 05 


Innkalling på sms og e-post

Blodbanken ved St. Olavs Hospital i Orkdal og Trondheim benytter automatisk innkalling på SMS og e-post for innkalling av blodgivere. Nedenfor finner du en veiledning i bruk av denne tjenesten. 

  • Du kan akseptere avtalen, eller avvise den om det ikke passer. Avviser du avtalen får du et nytt forslag senere.
  • Det er viktig at du svarer JA eller NEI, slik at vi vet om du kommer, eller om vi skal tilby timen til noen andre.

SMS-svar - veiledning

  • Du får en tekstmelding fra 19182 som inneholder BB og en timeavtale.
  • For å akseptere avtalen returner svar til 19182:
    bb ja
  • For å avvise avtalen returner svar til 19182:
    bb nei + eventuell beskjed
  • Eksempel: bb nei jeg er på ferie denn måneden
  • Fra utlandet returneres svar til +447624802834 

Registrering av personopplysninger

For å bli blodgiver må du registreres i Blodbankens dataregister. Dette er nødvendig av flere årsaker:   

  • Vi må ha mulighet til å komme i kontakt med våre blodgivere
  • Vi må kunne dokumentere at gjeldende regelverk er fulgt
  • Vi må ha oversikt over den enkelte givers tappehistorikk
  • Vi trenger å lagre en del opplysninger om blodtyper etc. for å kunne velge riktig blod til den enkelte pasient
  • Vi er pålagt alltid å vite hvilken blodgiver som har gitt blod til bestemte blodprodukter

Opplysningene som lagres er i hovedsak

  • Navn, personnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt.
  • Det er også et tekstfelt som benyttes til administrativ informasjon om timeavtaler. Dette kan også i nødvendige tilfeller benyttes til å angi at en person er godkjent som blodgiver etter vurdering av lege.

Som blodgiver har du krav på å få vite hva som er registrert om deg, og du kan kreve retting dersom feil informasjon skulle være registrert. 

Anonymiserte prøver til forskning

Ved forskningsprosjekter hvor blodprøven kan identifiseres, skal blodgiveren informeres og gi sitt skriftlige samtykke. Dette gjelder også dersom blodprøven er avidentifisert (merket med tappenummer eller annen kode for identitet). 

Ved mange sykehus og institusjoner drives det forskning der målet er å forbedre behandlingstilbudet til pasientene. På skjemaet du fyller ut når du gir blod spør vi derfor om du godtar at anonymiserte prøver av ditt blod kan brukes til forskning.

Alle forskningsprosjekter som mottar blod fra norske blodbanker foregår ved anerkjente forskningsinstitusjoner. Prosjektene er vurdert og anbefalt av en komité for medisinsk forskningsetikk. Blodbanken kan gi nærmere informasjon om de aktuelle prosjekter som mottar prøver til forskning.

Hvis det blir tatt prøveglass til forskning, vil dette utgjøre små mengder blod, og være uten betydning for blodgiverens helse. Den totale mengden blod som tappes, vil aldri overstige 525 ml. I tillegg kan det være aktuelt å bruke overskuddsprodukter som oppstår når blodbanken behandler blodet videre i produksjonsprosessen. Dette gjelder først og fremst de hvite blodlegemene, som ikke brukes til pasientbehandling, og som vanligvis blir fjernet og kassert. Det kan også forekomme at blod som har blitt for gammelt til å brukes til pasientbehandling, kan brukes til forskning.

Spørsmålene på spørreskjemaet gjelder kun anonymiserte prøver. Du vil derfor ikke kunne få vite noe om resultatene, og vil ikke bli kontaktet.

Det er full anledning til å avslå at ditt blod blir brukt til forskning. Du er hjertelig velkommen som blodgiver selv om du ikke vil gi til forskning. Blodbankens personale svarer gjerne på spørsmål.

Eksempler på forskningsområder

Ved forskning som studerer hvordan en sykdom påvirker bestemte bestanddeler i blodet, eller hvordan arvelige miljømessige forhold disponerer for sykdom, vil det være behov for prøver fra friske personer for å fastslå hva som er normalt.
Blodets celler og plasma inneholder en rekke forskjellige stoffer, og det drives mye forskning for å kartlegge disse stoffene, og fastslå deres funksjon.
Blodet inneholder mange forskjellige celletyper, og det forskes for å finne ut mer om de enkelte celletypene, for eksempel hvordan normale celler av en bestemt type reagerer på forskjelleige påvirkninger.

Det drives forskning og metodeutvikling for å forbedre blodproduktenes kvalitet og holdbarhet, og for å finne bedre teknikker til å skille de forskjellige bestanddelene i blodet fra hverandre.

Blod eller bestanddeler av blodet kan være nødvendig som tilsetningsstoffer for å få andre celler, for eksempel celler fra pasienter, til å vokse under laboratoriebetingelser.

Blodprøver

  • Hver gang du gir blod, tar vi prøver til følgende tester:   
    Hemoglobin (blodprosent)
    Minimumsverdi: Kvinner 12,5 g/dl. Menn 13,5 g/dl.
  • ABO- og Rh(D)-typing
  • HIV
  • Hepatitt A, B og C

Noen ganger utfører vi også tester på

  • Ferritin (jernlager)
  • Syfilis
  • Malaria
  • Chagas
  • HTLV I/II
  • Andre blodtypeundersøkelser

Smittetester 

Ved hver blodgivning utføres det smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten. 

Ved hver blodtapping undersøkes det for

  • HIV
  • Hepatitt B og C


Disse testene må være negative før blodet kan benyttes, dvs. de må ikke gi utslag i testsystemet som kan tyde på at man er smittet med disse virusene.

Nye blodgivere testes også for

  • Syfilis
  • Syfilistestene må være negative.

Dersom plasma fra blodtappingen benyttes til fraksjonering, testes det for

  • Hepatitt A
  • Parvovirus

Påvisning av smitte

Når man er blitt smittet av et virus, vil man etter en tid danne antistoffer mot viruset og det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det tar imidlertid 3-6 uker fra smittetidspunktet til antistoffer kan påvises i laboratoriet. Dette intervallet representerer dermed et "vindu" hvor blodgiveren kan være smittebærer uten at testen kan påvise dette. Dette innebærer at personer som kan ha vært utsatt for mulig smitte, for eksempel ved stikkskader eller partnerbytte, settes i karantene inntil det er gått tilstrekkelig med tid til at laboratorietestene eventuelt kan påvise smitte.

Falsk alarm

Testmetodene som benyttes for overnevnte smittetester kan sammenliknes med en alarm som er innstilt veldig fint. Det hender derfor at alarmen utløses uten at det er noe galt. Når dette skjer sier vi at det er "falsk positivt" og vi må da ha en ny prøve til undersøkelse. Som oftest blir denne prøven negativ. Når en blodgiver får vite at han eller hun er "falsk positiv" blir de ofte forskrekket. Dette er det ingen grunn til!

Hva er HIV?

Smitte med HIV (Human Immundefekt Virus) gjør at man etter en kortere eller lengre periode utvikler sykdommen AIDS.

Hva er Hepatitt-B?

Smittsom leverbetennelse av type B. Smitte med hepatitt-B virus i voksen alder kan etter 3-4 måneder gi leverbetennelse med gulsot. Dette kan forsvinne etter 3 til 6 måneder og man er frisk igjen. I noen tilfeller kureres ikke leverbetennelsen fullstendig og viruset forblir i kroppen.

Hva er Hepatitt-C?

Smittsom leverbetennelse av type C. Smitte med hepatitt-C virus gir sjelden sykdomstegn, men viruset forblir i kroppen.

Hva er Syfilis?

Syfilis er en kjønnssykdom som er forårsaket av en organisme som heter treponema pallidum. Syfilis kan behandles med antibiotika.

Hva er Hepatitt-A?

Smittsom leverbetennelse av type A. Smitte kan overføres via forurenset mat og forekommer spesielt hyppig i de deler av verden hvor hygienen er dårlig. De fleste nordmenn smittes i.f.b. utenlandsreiser.

Hva er Parvovirus?

Parvovirus (egentlig parvovirus B19) er et lite, enkelttrådet DNA-virus. De fleste personer som smittes har milde, uspesifiserte symtomer. Den mest kjente formen for parvovirusinfeksjon er den 5. barnesykdommen.

Aferesegivning

Aferese betyr "at det tas noe ut fra", og i sammenheng med blodgivning, betyr det at kun en bestemt del av blodet tas ut og resten gis tilbake til giveren. I praksis vil det bety at ved aferesegivning er blodgiveren koblet til en celleseparatormaskin som skiller ut den ønskede komponenten fra blodet, og gir resten tilbake til giveren.

Ved aferese samles det enten plasma, blodplater eller røde blodceller, eller en kombinasjon av disse.

Hvem kan være aferesegiver?
For å kunne være afresegiver er det ønskelig at blodgiveren er erfaren, har gitt blod på vanlig måte noen ganger og har gode blodårer.

Blodplater

Ved blodplategivning er det ønskelig at blodgiveren har blodtype A eller O, og har et høyt antall blodplater.

Hvorfor er det behov for blodplategivning?

I behandlingen av en del alvorlige sykdommer, som for eksempel leukemi og andre kreftformer, gis det så kraftige medisiner at både friske og "syke" celler blir ødelagt. Ved andre sykdommer kan sykdommen i seg selv forårsake et forøket forbruk av blodplater.

For å hindre blødninger hos disse pasientene, gis det blodplater.

Fordi blodplatene kun kan oppbevares i 5-7 dager etter tapping, må lageret av blodplater stadig fornyes. Ved en aferesegivning blir det tappet like mye blodplater som vi ellers må samle fra 5 eller 10 blodposer fra en vanlig blodgivning.

Er det farlig for blodgiveren?

Nei, det er ingen fare for blodgiveren. Allerede etter ett døgn har en frisk person produsert nye blodplater til erstatning for de som er donert. Det er ingen smitterisiko ved å gi blodplater fordi alt utstyr som benyttes er engangs og kastes etter bruk. Blodet testes hver gang som ved en vanlig blodgivning.

Plasma

Hvem kan være plasmagiver?

Det er et stort behov for plasma i Norge. For å bli plasmagiver er det ønskelig at du tidligere har gitt blod og at du har gode blodårer. Kravet er ellers det samme som ved vanlig blodgivning.

Hva skjer ved plasmagivning?

Plasma tappes ved hjelp av en aferesemaskin. Blodlegemer og plasma skilles i et sterilt separasjonssystem. Dette innebærer at du får tilbake dine røde blodlegemer og mister derfor ikke noe jern.
Selve givningen tar ca 40 minutter og vi tar ut ca. 600 ml plasma.

Det er viktig at du har spist og at du klarer å drikke mye både før og etter givningen. Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer. Etter 24 timer er alt plasmaet gjendannet. Du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, men helst bør det være 4 uker mellom hver givning.

Hva lages av plasma?

Plasma er en råvare som benyttes til fremstilling av blant annet albumin, faktorpreparanter til pasienter med blødersykdom og immunglobuliner.
Albumin benyttes ved sjokk og større blodtap.
Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner, og ved svikt i antistoffproduksjon.
Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader.

Vi trenger flere aferesegivere, så dersom du tror dette passer for deg, ta kontakt med en av oss i blodbanken.  

Er det farlig å gi blod?

Det er trygt å gi blod i Norge. I noen få, sjeldne tilfeller kan det forekomme skader. Du kan lese mer om risiko ved blodgivning på www.hemovigilans.no.

  • Du kan kanskje oppleve å få jernmangel når du gir blod. Dette kan forebygges ved å spise jerntabletter etter blodgivning. Men tablettene skal kun taes etter beskjed fra blodbanken.
  • Noen få blir svimle under eller etter blodgivningen. For å hindre dette er det viktig å ligge godt, hvile i 10-15 minutter etterpå og drikke rikelig før og etter blodgivning. Du bør ikke gi blod på tom mage. Ikke gå fra blodbanken før du føler deg helt vel.
  • Fysiske skader er sjelden, men noen ganger kan området rundt stikkstedet bil misfarget og hovent. Dette kalles hematom. Hematomer er ufarlige, men kan være ømme en tid.
  • Nerveskade kan forekomme, men fører ytterst sjelden til varig skade.
  • Blodgivere kan kreve erstatning ved skader på lik linje med ordinære pasienter.
  • Farlig arbeid eller hobby: Etter blodgivning bør det gå minst 12 timer før blodgiver vender tilbake til slik virksomhet. Dette gjelder f.eks.  flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, folk som ferdes på stiger og stillaser og dykkere. En del yrker har egne regler for blodgivning. Dersom disse er forskjellige fra regelen over, er det strengeste regel som gjelder.

Blodtyper

Blodtypene er arvelige egenskaper på de røde blodlegemene. De viktigste blodtypesystemene er ABO-systemet og Rh-systemet. I en norsk befolkning er fordelingen slik:

ABO-systemet:

  • A 49 %
  • O 39 %
  • B 8 %
  • AB 4 %

Rh-systemet:

  • Rh (D) positiv 85 %
  • Rh (D) negativ 15 %

Fordelingen er lik hos givere og mottakere. Derfor trengs alle blodtyper.

Helsedirektoratet (spørreskjema blodgivere, regelverk o.a.)

 

Helsedirektoratet har ytterligere informasjon om blodgivning