26.03.2020: For å spare testreagenser og materiell under koronaviruspandemien kan det bli nødvendig å kansellere eller utsette noen tester tatt av pasienter som ikke er alvorlig syke. Det kan også være aktuelt med alternative testmetoder, noe lengre svartid må da påregnes. Situasjonen vurderes kontinuerlig og er først og fremst avhengig av forsyningssituasjonen. Vi beklager dette.
30.06.2021: Vi har etablert en kvantitativ test som måler nivået av totalantistoff mot SARS-CoV-2 (vaksinetiter). Testen er tilgjengelig for bestilling i RoS og IHR fra 30. juni 2021, les mer
her.
Koronavirus (SARS-CoV-2)
Hvem skal testes
Vi forholder oss til Folkehelseinstituttets anbefalinger, les mer her:
https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/testing-og-diagnostikk-for-nytt-koronavirus-coronavirus/
Hvordan skal testingen utføres
Bør utføres av erfaren prøvetaker. Lokaler for prøvetaking og smitteverntiltak under prøvetaking må organiseres av smittevernseksjonen i hver enkelt kommune. Prøve sendes laboratoriet uten forvarsling. Vennligst benytt kun en prøvepinne per pasient, dette for å spare materiell.
Hvilken prøvepinne?
Vi anbefaler primært UTM-virustransportmedium
Vi har startet produksjon av eget virustransportmedium, og vil forsøke å få disse ut til rekvirenter etter behov.
Som nødløsning kan koronavirus-PCR utføres på materiale som er transportert i andre medier, inkludert ESWAB.
For inneliggende pasienter kan koronavirus PCR utføres på materiale fra nedre luftveier (optimalt tatt ekspektorat, trakealaspirat og bronkialskyllevæske) transportert i steril container.
Hals eller nasofarynks?
- Prøve tatt fra begge lokalisasjoner tatt med samme prøvepinne i ett rør.
Anbefalt. - Prøve tatt fra hals
Dersom man kun får tatt prøve fra en lokalisasjon anbefales hals pga. enklere prøvetaking. Man bør bruke spatula for god tilgang, og føre testpinnen opp og ned over både bakre farynks og tonsiller i noen sekunder.
- Prøve tatt fra nasofarynks
Anbefales kun dersom man vet at man får tatt en god prøve. Normalt må pinnen ca. 8 cm inn i nesen hos voksne pasienter. Testpinnen skal ligge i nasofarynks i ca. 10 sekunder og roteres noen ganger før den tas ut.
Besvaring av prøver
Vi forsøker å få flest mulig prøver raskest mulig analysert. Koronavirus-PCR blir utført flere ganger i døgnet ved vårt laboratorium. Hvilket PCR oppsett en prøve blir med på, og dermed tid til besvaring, avhenger av når den ankommer laboratoriet og hvor mange andre prøver som mottas.
Alle positive prøver blir ringet ut til smittevernoverlege/kommuneoverlege etter hvert som svar foreligger.
Vi har ikke kapasitet til å ringe ut alle negative svar fortløpende. Negative prøvesvar går ut elektronisk etter hvert som de foreligger. De rekvirenter som ikke har tilgang på elektroniske svar kan henvende seg til vår skranketelefon for koronaprøvesvar: 72 57 31 90. Denne er bemannet hverdager fra kl 08.00 – 22.00 og lørdag kl. 08.00 - 14.00.
Vi opplever at vakttelefonen til lege på vakt på mikrobiologen blir blokkert for akutte henvendelser og ber om at denne benyttes minst mulig i forbindelse med spørsmål vedrørende koronavirus.
Smitteverntiltak
Vurdering av smitteverntiltak gjøres i henhold til rutiner i de enkelte kommuner og helseforetak. Vår avdeling vurderer ikke smitteverntiltak.
Du kan finne anbefalinger på Folkehelseinstituttets hjemmeside.
Viktig informasjon om endring i S-I-R kategoriseringen av antibiotikafølsomhet hos bakterier
Den europeiske komiteen for resistensbestemmelse av bakterier (EUCAST) endret sin klassifisering av bakteriers og sopps følsomhet for henholdsvis antibiotika og antimykotika i 2019. Endringen blir innført hos oss fra og med 06.02.21.
Klassifiseringen inneholder nå to kategorier for følsomme mikrober (S og I) og en kategori for resistente mikrober (R). Brytningspunktene som skiller de ulike kategoriene er endret for å tilpasse seg den nye klassifiseringen.
Vi går ut med denne informasjonen for å poengtere at selv om noen bakterier nå blir besvart I der de tidligere ble besvart S, betyr det ikke at bakteriene har blitt mer resistente. Vi vil også understreke at norske smalspektrede behandlingsregimer fortsatt er gode og at det ikke nødvendigvis er grunn til bekymring selv om mikroben tester I mot alle relevante antibiotika.
Nye S-I-R kategorier
S = Følsom* ved standarddose
Tidligere inkluderte S også mikrober som var følsom ved økt eksponering
I = Følsom* ved økt eksponering (økt dosering og/eller økt konsentrasjon på infeksjonsstedet)
Mikrober tidligere kategorisert som S hvor høy dosering var underforstått havner i denne kategorien^
R = Resistent*, selv ved økt eksponering
Relativt uendret fra tidligere
*Følsom = høy sannsynlighet for terapeutisk suksess, Resistent = høy sannsynlighet for terapisvikt
^Eksempler: cefotaksim for Staphylococcus aureus, ceftazidim for Pseudomonas aeruginosa
Hvorfor kan førstehåndsmidler besvart som I være bedre terapivalg enn andrehåndsmidler besvart som S?
- De har ofte høyere iboende effekt enn andrehåndsmidler
- Ved økt eksponering vil førstehåndsmiddelet da kunne ha bedre effekt enn andrehåndsmiddelet
- De har ofte færre bivirkninger enn andrehåndsmidler
- De er ofte mindre resistensdrivende enn andrehåndsmidler
Hvordan øke eksponering?
Ulike strategier kan være aktuelle i ulike situasjoner.
- Økt dosering/tid: Gi høy dose i stedet for standarddose, korte ned intervaller mellom doser
- Endre administrasjonsmåte: Fra per oral til intravenøs eller fra intermitterende til kontinuerlig infusjon
- Ta hensyn til middelets farmakokinetikk: Vurder om middelet oppkonsentreres på infeksjonsstedet, for eksempel ved urinveisinfeksjon
Noen viktige eksempler
- Pseudomonas aeruginosa
- De fleste midler, inkludert førstelinjemidelet ceftazidim, skal doseres høyt ved behandling av Pseudomonas aeruginosa. Følsomhet for disse midlene må utfra ny definisjon rapporteres som I. Disse midlene er like aktuell i behandling av pseudmonasinfeksjon som før.
- Haemophilus influenzae
- Amoxicillin og amoxicillin/klavulansyre skal doseres høyt ved behandling av Haemophilus influenzae og kan ikke rapporteres S, men er førstehåndsmidler ved per oral behandling. Ciprofloxacin kan rapporteres S men bør være andrehåndsmiddel.
Kan man få hjelp til praktisk gjennomføring?
- Revidert nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus vil ta hensyn til standard- og høy dosering. Finn retningslinjer og annen nyttig informasjon om antibiotika her: Antibiotika.no
- Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse (AFA) vil publisere en doseringstabell som er i tråd med nasjonale retningslinjer og som har tatt hensyn til S-I-R kategoriseringen
- Avdeling for medisinsk mikrobiologi (AMM) vil som før være behjelpelig over telefon vedrørende spørsmål om antibiotikafølsomhetstesting og tolkning av prøvesvar
Hvorfor er kategoriseringen endret?
- Den gamle I kategorien ble definert som at bakterien var intermediært følsom for middelet. Denne definisjonen er upresis og åpner for ulike tolkninger.
- Den gamle S kategorien inkluderte mikrobe-antibiotikum kombinasjoner hvor høy dosering var en forutsetning for følsomhet uten at dette ble kommentert i besvaringen fordi det var underforstått. Dette kunne føre til doseringer som ikke korresponderte til utgangspunktet for brytningspunktene.
Hvorfor finner man ikke alltid svar på det antibiotikumet man er interessert i?
- Middelet kan være uaktuelt i behandling av aktuelle mikrobe/infeksjon på grunn av iboende resistens hos mikroben eller dårlig tilgjengelighet av middelet på infeksjonssted.
- Det kan mangle brytningspunkter for aktuelle mikrobe-antibiotikum kombinasjon fordi EUCAST p.t. ikke har funnet en brukbar metode.
- Resistensbestemmelse kan ha blitt utført ved laboratoriet, men resultatet har havnet innenfor et område med teknisk usikkerhet (ATU). Dette gjelder for visse mikrobe-antibiotikum kombinasjoner.
- Det er svart ut andre følsomme og mer relevante midler basert på kliniske opplysninger og på grunn av antibiotikastyrende politikk med bakgrunn i nasjonal faglig retningslinje.
Brukerhåndbok
Brukerhåndbok Avdeling for medisinsk mikrobiologi
Prøvetaking og utstyr
Gratis prøvetakingsutstyr for eksterne rekvirenter som sender mikrobiologiske prøver til St. Olavs hospital.
Dette er et ledd i våre bestrebelser å gi god diagnostikk og sevice. Vi ber om at bestilling av prøvetakingsutstyr følger prosedyrene som tidligere, dvs. bestillingen sendes til Logistikk & Forsyning som tidligere.
Prøvetakingsutstyr kan bestilles fra Logistikk og forsyning:
Ukesoversikt luftveisagens
Her finner du den ukentlige oversikten:
Ukesoversikt luftveisagens
Nasjonal referansefunksjon MRSA
Avdelingen er nasjonalt referanselaboratorium for MRSA
Nasjonal referansefunksjon GBS
Avdelingen er nasjonalt referanselaboratorium for GBS
Nasjonal referansefunksjon Francisella tularensis
Avdelingen er nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis
Nasjonal referansefunksjon Adenovirus
Avdelingen er nasjonalt referanselaboratorium for Adenovirus
Forskning og utvikling
Avdelingen samarbeider nært med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU www.ntnu.no/lbk med forskningsprosjekter som omhandler luftveisinfeksjoner hos barn NTNU, www.ntnu.no/lbk/cair tarmpatogene E. coli NTNU, www.ntnu.no/lbk/ecoli, stafylokokker og gruppe B streptokokker
Akkreditering
Avdelingen er akkreditert i henhold til NS-EN ISO 15189. Akkrediteringen omfatter M16 Medisinsk mikrobiologi (M1610 Bakteriologi, M1640 Virologi, M1650 Parasittologi, M1660 Infeksjonsimmunologi).
Akkrediterte analyser
Oversikten over akkrediteringsomfang er gjeldende fra dato angitt i dokumentet. For historiske akkredisteringsomfang, vennligst kontakt avdelingen, e-post mikrobiologi@stolav.no.
Lenker
Smittevern
Vaksinehåndboka
Smittevernhåndboka
CDC health
Folkehelseinstituttet
Smittskyddsinstituttet
Statens serum Institut
European Centre for Disease Prevention and Control
Antibiotika
Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus
Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Antibiotika og antibiotikaresistens
Andre
MRSA-veilederen
Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin
Undervisning og kurs
Avdeling for medisinsk mikrobiologi tilbyr besøk til legekontor i Trondheim kommune. Til legekontor i andre kommuner kan vi tilby besøk eller Skypemøte avhengig av kapasitet. Vi vil da holde en liten presentasjon rundt et sykdomsbilde, og tema vil være indikasjoner for prøvetaking, prøvetakingsmetoder og tolkning av prøvesvar. Det vil være tid for spørsmål og kommentarer under og etter presentasjonen.
Presentasjonen vil holdes av en lege og en bioingeniør. Tidsbruken vil totalt være 20 - 25 minutter og passer fint til morgenmøter og lunsjmøter. Presentasjonen er aktuell for alle medarbeidere ved legekontoret.
Velg blant følgende sykdomsbilder (det vil komme flere etterhvert):
Urinveidsinfeksjon
Luftveisinfeksjon
Diare
Hepatitter og HIV
Bestill besøk og faglige presentasjoner her.
Om oss
Avdelingssjef er Inger Johanne Haugen.
Organisasjonskart (PDF)
Kontakt oss
Avdelingssjef Inger Johanne Haugen, telefon 72 57 33 67
Telefon 72 57 32 00
Telefax 72 57 64 17
E-post: mikrobiologi@stolav.no
Vakttelefon
Vakthavende lege (øyeblikkelig hjelp vaktberedskap): Kontakt St. Olavs hospitals sentralbord telefon 72 57 30 00 .
Prøvesvar
Besøksadresse
Laboratoriesenteret
Erling Skjalgssons gate 1
7030 TRONDHEIM
Postadresse
St. Olavs hospital HF
Postboks 3250 Torgarden
7006 TRONDHEIM
Kontaktinformasjon alle avdelinger Laboratoriemedisinsk klinikk