Farmakogenetiske analyser - OPRM1 - St. Olavs hospital HF

Det er betydelig variasjon mellom individer når det gjelder den smertelindrende effekten av opioider. Noe av denne variasjonen er genetisk betinget og relatert til varianter i OPRM1-genet, som koder for µ-opioidreseptoren. Testing er aktuelt hos pasienter som bruker opioider og som opplever nedsatt effekt.

Det testes for to genvarianter, c.118 A>G og c.541 C>T.

For c.118 A>G er variantallelet G relativt vanlig; forekomsten av G-varianten er ca. 10-20% hos etniske europeere, ca. 40% hos etniske asiater og 3-4 % hos etniske afrikanere. Denne varianten er assosiert med en noe redusert smertelindrende effekt av opioider. Individer som har G-varianten, og spesielt de som er homozygote med GG-genotype, kan dermed trenge noe høyere opioiddoser for å oppnå smertelindring. Assosiasjonen er i hovedsakelig vist i behandlingen av akutt/postoperativ smerte, den er ikke spesielt kraftig, og den er langt mer usikker og trolig lite betydningsfull ved andre smertetyper.

For c.541 C>T gir variantallelet T en langt kraftigere nedsatt effekt av opioider. Personer som er heterozygote (genotype C/T) har klart nedsatt funksjon av den opioide my-reseptoren og vil dermed trenge betydelig høyere opioiddoser enn vanlig for å få smertelindring. Personer som har homozygot T/T-genotype har manglende eller sterkt nedsatt reseptorfunksjon. De vil dermed være svært vanskelig å smertelindre med opioider, også selv om det gis svært høye opioiddoser. Forekomsten av genotype C/T er estimert til rundt 1 %, mens forekomsten av genotype T/T er i størrelsesorden 1 av 10.000.

Siden alle opioider virker ved å stimulere my-opioidreseptoren, vil forekomst av variantallelene gi redusert effekt av alle typer opioider, inklusive kodein, tramadol, oksykodon, morfin, buprenorfin, metadon og andre. I tillegg kan redusert effekt av kodein og tramadol, men ikke de andre opioidene, skyldes nedsatt metabolisme via leverenzymet CYP2D6. Bakgrunnen for dette er at kodein og tramadol ikke selv har noen stimulerende effekt på my-opioidreseptoren, men må brytes ned til aktive metabolitter, henholdsvis morfin og O-desmetyltramadol, for å gi en smertelindrende effekt. Derfor inngår også testing av CYP2D6-genet i en fullstendig utredning av pasienter med nedsatt effekt av opioider.

Indikasjon for prøvetaking

Nedsatt effekt av opioider.

Det analyseres for følgende varianter i DNA:

Varianter som gir nedsatt effekt av opioider:

c.118 A>G; p.Asn40Asp, rs1799971

c.541 C>T; p.Arg181Cys, rs79910351

Referansesekvens: NM_000914