Disse nettsidene er utarbeidet for å øke kompetansen, og sikre god kvalitet på transfusjoner som utføres i Trøndelag, utenfor St. Olavs hospital (private sykehus, sykehjem, legesentra etc).
Utenfor St. Olavs hospital transfunderes hovedsakelig erytrocyttkonsentrat og noen få trombocyttkonsentrat, og derfor er informasjonen tilpasset dette. Ved bestilling og transfusjon av andre blodprodukter kreves tett samarbeid med Blodbanken.
Blodtypesystemer
De viktigste blodtypesystemene er ABO og Rh systemene, men det finnes mange flere blodtypesystem som har betydning ved transfusjon.
ABO-systemet er det viktigste blodtypesystemet man må ta hensyn til ved transfusjoner. Blodtypene i ABO systemet er A, B, AB og O
I Rh-systemet er D-antigenet det viktigste. Med RhD+ (positiv) og RhD- (negativ) menes tilstedeværelse eller fravær av D-antigenet.
Blodtypeantistoff
Forskjeller i blodtyper mellom individer kan oppfattes som «fremmed» ved blodtransfusjon, og kan forårsake immunisering, d.v.s. dannelse av blodtypeantistoff.
ABO- og RhD-typing og screening for blodtypeantistoff utføres i pretransfusjonsprøven. Det er viktig å avdekke om pasienten har eventuelle blodtypeantistoff, fordi disse kan føre til transfusjonsreaksjoner.
Antistoffer i Rh-systemet kan gi transfusjonsreaksjoner og hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt.
Blodtypeantistoff kan dannes ved transfusjon av blod med ulik blodtype og ved svangerskap.
Dersom pasienten har blodtypeantistoff vil Blodbanken ta hensyn til det ved blodtransfusjon. Blodbanken må da utføre flere undersøkelser før utlevering av blod, og dette kan være tidkrevende.
Forlikelighet ved transfusjoner
Ved transfusjon av må erytrocyttkonsentratet være forlikelig med pasientens ABO-type.
Så lenge pasienten ikke har dannet blodtypeantistoff, tar man ikke hensyn til andre blodtyper enn ABO og RhD ved transfusjon. Unntaket er Kell-systemet (K). Det gis alltid Kell negative blodprodukter til kvinner i fertil alder. Dette for å unngå immunisering.
Pasientens blodtype | Kan få erytrocyttkonsentrat med blodtype |
| O | O |
| A | A eller O |
| B | B eller O |
| AB | AB, A, B eller O |
| Ukjent | O |
| RhD + (positiv) | RhD + (positiv) eller RhD - (negativ) |
| RhD - (negativ) | Fortrinnsvis RhD - (negativ), men ved mangel på RhD - (negativ) kan det være aktuelt å gi RhD + (postitiv) |
Tilgjengelige blodprodukter
Utfyllende produktoversikt finnes i brukerhåndbok for Blodprodukter.
Referanser
- Blodforskriften (FOR -2005-02-04-80)
- §3-1 Krav til sporbarhet i blodbanker og transfusjonsenheter
Blodbanker og transfusjonsenheter skal sørge for at blod og blodkomponenter som tappes, testes, prosesseres, oppbevares, frigis og/eller distribueres, kan spores fra blodgiver til mottaker og omvendt. (utdrag). - §3-2 Dokumentasjon og registrering i pasientjournal
Enhver transfusjon av blod og blodkomponenter skal dokumenteres i pasientens journal i samsvar med forskrift om pasientjournal. I tillegg registreres tidspunkt for transfusjonen og identifikasjon av hver enkelt blodenhet eller blodkomponent. - §3-4 Dokumentasjons- og meldeplikt om alvorlige bivirkninger hos mottaker av blod og blodkomponenter.
Institusjoner skal straks melde mistanke om alvorlige bivirkninger hos mottaker under eller etter transfusjon som kan tilskrives blodets eller blodkomponentens kvalitet eller sikkerhet til blodbanken, eller om feil blod eller blodkomponent er transfundert. (utdrag). - Veileder for transfusjonstjenesten i Norge - nasjonale retningslinjer for blodbankene.
- Klinisk transfusjonshåndbok - nasjonale retningslinjer rettet mot helsepersonell (leger, sykepleiere) direkte involvert i transfusjonspraksis.
Innspill til prosedyre
Blodbanken forventer at alle institusjoner som utfører blodtransfusjoner, har etablert lokale, skriftlige rutiner/prosedyrer.
Prosedyrene bør omfatte prøvetaking, bestilling av blodprodukt, mottak av blodforsendelse, kontrollrutiner før transfusjon, gjennomføring av transfusjon, kontrollrutiner og behandling/oppbevaring av pose etter transfusjon.