Sterk anbefaling om trening ved hjerte- og karsykdom

​Fysisk aktivitet er gitt sterk anbefaling i den nye retningslinjen fra Helsedirektoratet. "Pasienter med kjent hjerte- og karsykdom bør oppmuntres til fysisk aktivitet både for å sikre optimalisering av prognose og for bedret livskvalitet og livsutfoldelse", heter det blant annet i retningslinjens punkt om fysisk aktivitet ved sekundærforebygging ved hjerte- og karsykdom.

Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin bidro med høringsinnspill til de oppdaterte anbefalingene, og flere steder i retningslinjen henvises det til hjemmesidene våre for spesifikke råd om trening for hjertepasienter.

Hvordan?

Retningslinjen kommer også selv med flere flotte anbefalinger om trening ved hjerte- og karsykdom:

• Styrke- og kondisjonstrening bør gjennomføres 3–5 ganger i uka for å forhindre nye hendelser og alvorlige komplikasjoner. Oppvarming på 6–10 minutter med rolig intensitet anbefales før all trening, og treningen bør avsluttes med gradvis nedtrapping.
  

• Styrketrening bør gjennomføres 1–3 ganger i uka for pasienter med hjerteinfarkt eller angina. Vektene bør være mellom 40 og 80 % av det man maksimalt klarer å løfte én gang. Denne gruppa pasienter bør gjennomføre kondisjonstrening 3–5 ganger i uka. Man kan trene langkjøring med moderat eller høy intensitet, eller mer intensiv intervalltrening i form av for eksempel 4x4-intervaller. 

• Gradvis nedtrapping etter aktivitet er særlig viktig for pasienter med hjerterytmeforstyrrelser. Styrketrening inntil 60 % av maksimal løftekapasitet er en trygg og effektiv treningsmetode for disse pasientene, som for øvrig kan følge samme treningsprinsipper som andre hjertepasienter.
  

• Ved hjertesvikt anbefales styrketrening 2–3 dager i uka og kondisjonstrening 3–5 ganger i uka. Fysisk aktivitet anbefales ikke dersom symptomene på hjertesvikt er økende.
  

• Gangtrening minst 30 minutter minst tre dager i uka bør gjennomføres i minst et halvt år for pasienter med røykebein.
  

• Verdien av 30 minutter daglig hverdagsaktivitet fremheves også.
  

• Man kan starte med fysisk aktivitet straks man er hjemme fra sykehuset. Mosjon i form av gåturer anbefales den første uka etter hjerteinfarkt, for deretter å trappe opp både varighet, tempo og intensitet gradvis. Også de to første ukene etter en hjerteoperasjon anbefales gåturer, mens man bør vente med aktiviteter som svømming, utendørs sykling, skigåing, jakt og fiske til brystbeinet har grodd etter ca. to måneder.
  

• Pasienter som får brystsmerter under trening bør utredes med arbeids-EKG før de trener videre.
  

• Strukturert hjerterehabilitering anbefales alle pasienter. I retningslinjen understrekes også viktigheten av å henvise og oppfordre pasienter til hjerterehab.
  

• I tillegg vises det til at hjerte- og karsyke kan ha stor nytte av å henvises til Frisklivssentralene i kommunene.
  

Hvorfor/hvorfor ikke?

Den nasjonale faglige retningslinjen peker videre på en rekke dokumenterte effekter av trening som sekundærforebyggende tiltak for hjertepasienter:

• Lavere hvilepuls.
  
• Lavere puls på et gitt arbeidsbelastning.
  
• Lavere blodtrykk.
  
• Et sterkere hjerte som pumper mer blod ut i kroppen for hvert slag.
  
• Bedre fettstoffprofil i blodet.
  
• Mindre bukfedme.
  
• Bedre insulinfølsomhet.
  
• Økt livskvalitet, velvære og mestringsfølelse.
  

Det vises også til noen få ulemper, deriblant forbigående belastningsskader og stiv muskulatur.

Hvorfor trener ikke pasientene?

I retningslinjen lister også Helsedirektoratet opp noen grunner til at mange hjertepasienter ikke trener i henhold til anbefalingene:

• Frykt for å overbelaste hjertet.
  
• Noen ønsker ikke å bli fortalt hvordan de skal leve.
  
• Det tar for mye tid.
  
• Treningsutstyr og medlemskap på treningssenter er for dyrt.