Treningsprogram øker aktivitetsnivået ved røykebein

​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med perifer karsykdom. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i juni 2019.​​​​

Mer fysisk aktive etter treningsoppfølging

Både overvåket og hjemmebasert trening ser ut til å gjøre pasienter med perifer karsykdom mer fysisk aktive. Effekten av utblokking av de trange blodårene i beina er derimot ikke statistisk signifikant i en ny samlestudie nederlandske forskere har gjennomført. I studiene som har sett på effekten av overvåket trening økte deltakerne i snitt antall skritt med 803 hver dag, mens de gikk 980 skritt mer enn kontrollgruppa etter å ha fulgt et hjemmebasert treningsprogram. Dette tilsvarer en betydelig forbedring fra de ca. 3000 skrittene deltakerne gikk hver dag før de begynte treningsprogrammet.

Totalt inkluderer de åtte studiene i analysene 656 pasienter med røykebein. Alle studiene er randomiserte kontrollerte studier med mål om å se hvordan henholdsvis trening og/eller utblokking påvirker aktivitetsnivået målt objektivt med skritteller. Det skal sies at deltakere også gikk 705 skritt mer om dagen etter utblokking enn de som kun fikk standardoppfølging i den ene studien som har undersøkt dette, men dette resultatet var ikke statistisk signifikant. Analysen til nederlenderne, som er en såkalt nettverk-metaanalyse, kunne ikke dokumentere at treningsintervensjoner var mer effektive for aktivitetsnivået enn utblokking.

Alternative treningsformer kan gjøre at flere trener

85 % av deltakerne gjennomfører planlagt trening i studier som har undersøkt andre former enn gangtrening forbi smerteterskelen ved røykebein. I studier som ser på tradisjonell, smertefull gangtrening er andelen 78 %. Også andelen som fullfører hele treningsperioden er signifikant høyere i studier som benytter alternative treningsformer.

Flere artikler har tidligere vist at andre treningsformer gir tilsvarende forbedring i gangkapasitet som ren gangtrening forbi smerteterskelen. Eksempler på slike alternative treningsmetoder er smertefri gangtrening på tredemølle, stavgang, armsykling, styrketrening og sirkeltrening. Resultatene fra den nye oppsummeringsartikkelen indikerer at slike treningsformer kan være mer motiverende for pasienter med røykebein enn det vanlige rådet om å gå til man får vondt.

De canadiske forskerne fant totalt 84 studier som har beskrevet andelen som fullførte hele treningsperioden, og 39 som i tillegg oppgav hvor høy andelen av treningsøktene de som fullførte deltok på. 2977 pasienter deltok i studier med tradisjonell gangtrening, mens 1765 skulle gjennomføre alternative treningsformer. Fire av ti av de som hoppet av studiene underveis oppgav motivasjonsmangel som årsak. Forskerne evaluerte også hvordan smerter påvirker gjenomføringsevnen til deltakerne, og viste at de som trener med lav smerte har 50 % høyere sannsynlighet for å fullføre hele treningsperioden.

Bedre gangkapasitet og livskvalitet

Indiske forskere oppsummerer kjent kunnskap om treningseffekter ved perifer karsykdom når de slår fast at gangtrening forbedrer gangkapasiteten. Målet deres var å se på effekten av ulike typer trening for pasienter med røykebein, og de har inkludert totalt ni randomiserte kontrollerte studier publisert etter 2005 i oppsummeringen sin. I tillegg til gangtrening skriver forskerne at armsykling har vist positiv effekt på ganglengde, og at hjemmebasert trening kan forbedre livskvaliteten til denne pasientgruppa. De oppsummerer artikkelen med å påpeke at det trengs flere studier som undersøker hva som er den mest hensiktsmessige treningsdosen for pasienter med røykebein.