Trening og utblokking er beste behandling
Personer med røykebein er mindre fysisk aktive enn andre på samme alder. Det er synd, for trening i kombinasjon med utblokking av de trange blodårene er optimal medisin.
I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med perifer karsykdom. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i mai 2019.
Optimal effekt av trening + utblokking
Maksimal gangdistanse og livskvalitet ved røykebein øker mest med en kombinasjon av overvåket treningsoppfølging og utblokking av trange blodårer i beina. En ny oppsummeringsartikkel publisert i det høyt rangerte tidsskriftet JACC: Cardiovascular Interventions har sammenlignet effekten av ulike behandlingsmetoder ved perifer karsykdom, og kombinasjonen av trening og målrettet fjerning av plakk viser seg altså å være det mest effektive.
Analysen omfatter totalt 37 randomiserte, kontrollerte studier med til sammen 2800 pasienter. Nesten 700 av dem ble fulgt opp utelukkende med optimal medikamentbehandling, 1200 deltok i tillegg på overvåket trening, 500 fikk blokket ut de trange partiene av blodårene, og de siste 400 fikk både optimal medisinering, utblokking og treningsoppfølging. Etter en gjennomsnittlig oppfølgingsperiode på ett år var pasienter som fikk kombinasjonsbehandlingen i stand til å gå nesten 300 meter lenger enn de som bare hadde fått medikamentell behandling. Også den helserelaterte livskvaliteten hadde økt mer enn i de tre andre gruppene.
– Overvåket treningsterapi kombinert med optimal medisinering og kateterbehandling av blodåreforsnevringer bør være den foretrukne førstelinjebehandlingsstrategien for å maksimere gangdistansen og forbedre livskvaliteten til pasienter med røykebein, konkluderer den britiske forskergruppa som står bak oppsummeringsstudien. For øvrig viser analysen at også trening alene er bedre enn kun utblokking når det gjelder å øke den maksimale gangdistansen, men ikke livskvaliteten.
Treningsoppfølgingen i studiene varte i gjennomsnitt i 24 uker, og pasientene trente som regel tre ganger i uka gjennom denne perioden. Forskerne peker på at mange sykehus ikke tilbyr treningsbasert behandling til pasienter med perifer karsykdom spesifikt, og de oppfordrer helsevesenet til å opprette flere treningstilbud som retter seg mot denne pasientgruppa.
Mindre aktiv med røykebein
En finsk oppsummeringsstudie viser lavere aktivitetsnivå blant pasienter med perifer karsykdom enn friske. Det gjelder både for studier der pasientene selv har rapportert hvor aktive de er, og i studier som har målt aktiviteten objektivt med aktivitetsmålere. Også etter at forskerne justerer for forskjeller i alder, risikofaktorer for sykdom og andre ting som kan påvirke aktivitetsnivåene, er personer med perifer karsykdom mindre fysisk aktive enn andre. Pasienter med hjertesvikt, kronisk nyresykdom, koronar hjertesykdom eller diabetes har også et lavere fysisk aktivitetsnivå dersom de i tillegg har røykebein.
Meta-analysen inkluderer 4000 pasienter med perifer karsykdom fra 18 ulike studier. Forskerne har også undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risikoen for å få perifer karsykdom hos over 150 000 personer. Resultatene fra denne analysen tyder på at jo mer man trener, jo lavere er risikoen for røykebein. Denne beskyttende sammenhengen er tilsynelatende spesielt sterk for personer som trener med høy intensitet. Konfidensintervallet for resultatene er bredt, noe som innebærer at man ikke kan konkludere med en helt sikker sammenheng mellom trening og redusert risiko for perifer karsykdom.