Trening lindrer smerte og øker gangdistanse

Regelmessig fysisk aktivitet har mange gunstige effekter for personer med røykebein.

 

​​Bedre livskvalitet, bedre kondisjon og redusert sykdomsutvikling er bare noen av de mange treningseffektene for personer med perifer karsykdom. Et treningsprogram kan hjelpe pasientene til å kunne gå lenger både uten og med smerter, og trening er effektivt både før og etter inngrep som fjerner plakk fra de trange blodårene i beina.

Denne saken gir en nærmere beskrivelse av de best dokumenterte effektene av trening ved røykebein.

Økt gangdistanse

En oppsummering av studier med totalt nesten 2000 deltakere viser at trening gjør personer mer røykebein i stand til å både gå lenger og lengre. Pasientene som gjennomførte overvåket trening økte smertefri gangdistanse med 82 meter mer enn de som fikk standardbehandling, mens total gangdistanse økte med 109 meter. Pasientene kunne dessuten gå hele fem minutter lenger på tredemølle som følge av treningsperioden, og nesten tre minutter lenger før de fikk leggsmerter.

Det finnes også studier som viser at trening er like effektivt som kirurgi for å øke gangsdistansen for denne gruppa pasienter. Samtidig gir trening færre bivirkninger og komplikasjoner enn operative inngrep. Trening har vist seg effektivt for å hindre videre progresjon av åreforkalkning, og også toleransen for smerte blir høyere etter en periode med trening.

Bedre livskvalitet og færre symptomer

Å kunne gå lenger har stor praktisk betydning for pasienter med røykebein. En samlestudie viser at det er en tett sammenheng mellom forbedringer i gangdistanse og livskvalitet: Jo mer man klarer å øke gangdistansen, jo større forbedringer får man i livskvalitet.

Effekten av trening skyldes sannsynligvis blant annet at blodårefunksjonen blir bedre og at muskulatoren får bedre evne til å ta opp og utnytte oksygen fra blodet. Det er trolig disse treningseffektene som gjør at pasienter med perifer karsykdom rapporterer færre symptomer etter en treningsperiode. Det er derimot ikke vist at trening sørger for bedre blodgjennomstrømning i beina ved perifer karsykdom.

Sykdom og død

Det finnes ikke god nok dokumentasjon til å fastslå hvorvidt trening forlenger livet eller reduserer risikoen for hjerte- og karsykdomsrelaterte hendelser hos pasienter med røyebein. Det samme gjelder risiko for å måtte amputere beinet.

Flere studier viser likevel at det er en sammenheng mellom dårlig gangfunksjon, inaktivitet og økt risiko for å dø tidligere enn forventet for denne pasientgruppa. Det finnes også enkeltstudier som taler for at trening kan hindre dødsfall og hjerte- og karsykdom ved røykebein. En japansk studie fulgte pasientene i 13 år etter en treningsintervensjon, og de som hadde deltatt på trening hadde bare halvparten så høy risiko som resten for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av oppfølgingsperioden. Faren for å hjerte- og karsykdom var også redusert med 30 %. 

Trygt å trene

I en nyere studie er det rapportert at det går mer enn 10 000 timer med overvåket trening mellom hver gang det skjer en alvorlig hendelse hos personer med røykebein. Forfatterne konkluderer derfor med at det ikke er nødvendig med hjertescreening før pasienter med perifer karsykdom begynner på et organisert treningsprogram.

Samtidig er det viktig å være klar over at pasienter med røyebein har økt risiko for hjerte- og karrelaterte hendelser. Derfor bør man være ekstra oppmerksom på om trening er trygt eller ikke for de pasientene som har alvorlig tilleggssykdom.

REFERANSER:

Lane, R., Ellis, B., Watson, L., & Leng, G. C. (2014). Exercise for intermittent claudication. The Cochrane Library.

Aboyans, V., Ricco, J. B., Bartelink, M. L. E., Björck, M., Brodmann, M., Cohnert, T., Collet, J.P., Czerny, M., De Carlo, M., Debus, S., Espinola-Klein, C., Kahan, T., Kownator, S., Mazzolai, L., Naylor, A. R., Roffi, M., Röther, J., Sprynger, M., Tendera, M., Tepe, G., Venermo, M., Vlachopoulos, C., & Desormais, I. (2017): 2017 ESC Guidelines on the Diagnosis and Treatment of Peripheral Arterial Diseases, in collaboration with the European Society for Vascular Surgery (ESVS) Document covering atherosclerotic disease of extracranial carotid and vertebral, mesenteric, renal, upper and lower extremity arteries Endorsed by: the European Stroke Organization (ESO)The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Peripheral Arterial Diseases of the European Society of Cardiology (ESC) and of the European Society for Vascular Surgery (ESVS). European heart journal, 39(9), 763-816.

McDermott, M. M. (2015). Lower extremity manifestations of peripheral artery disease: the pathophysiologic and functional implications of leg ischemia. Circulation research, 116(9), 1540-1550.

Sakamoto, S., Yokoyama, N., Tamori, Y., Akutsu, K., Hashimoto, H., & Takeshita, S. (2009). Patients with peripheral artery disease who complete 12-week supervised exercise training program show reduced cardiovascular mortality and morbidity. Circulation Journal, 73(1), 167-173.

Gommans, L. N., Fokkenrood, H. J., van Dalen, H. C., Scheltinga, M. R., Teijink, J. A., & Peters, R. J. (2015). Safety of supervised exercise therapy in patients with intermittent claudication. Journal of vascular surgery, 61(2), 512-518.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.