Trening kan hindre invasive inngrep ved røykebein

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med perifer karsykdom. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i februar 2019.​​​

Trening ved røykebein kan redusere hjerte- og karrisikoen

Overvåket gangtrening ser ut til å senke blodtrykket og kolesterolet til pasienter med perifer karsykdom. Ei nederlandsk forskergruppe har analysert 27 studier som har studert effekten av trening på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i denne pasientgruppa. Trening har mer usikre effekter på blodsukker, hvilepuls, kroppskomposisjon og nivåene av fett i blodet.

Forskerne inkluderte både randomiserte og ikke-randomiserte intervensjonsstudier med til sammen 808 pasienter som deltok på overvåket gangtrening eller stavgang i minst seks uker. Treningsintervensjonene reduserte både systolisk og diastolisk blodtrykk på kort sikt, men effekten var ikke signifikant i studier med lengre oppfølging. Både totalt kolesterol og LDL-kolesterol ble redusert etter treningsperioden, mens det gode HDL-kolesterolet viste tegn til å øke i noen, men ikke alle studiene som målte det. Treningen påvirket derimot ikke hvilepuls, kroppsvekt, BMI, langtidsblodsukker eller fastende blodsukker i særlig grad.

Hjerteinfarkt og hjerneslag er de vanligste dødsårsakene for personer med røykebein. Meta-analysen tyder på at trening ikke bare bør anbefales fordi det øker gangdistansen og livskvaliteten til denne pasientgruppa, men også fordi det kan redusere risikoen for de vanligste hjerte- og karsykdommene. Forskerne understreker at artikkelen er basert på relativt få og små studier av varierende kvalitet, og at det derfor er vanskelig å trekke bastante slutninger fra resultatene.

Trening som medisin hindrer trolig invasive inngrep ved røykebein

Pasienter som behandles for trange blodårer i beina med overvåket trening har færre tilbakefall enn pasienter som behandles kirurgisk eller med utblokking, ifølge en større nederlandsk studie. Bare 18 % av pasientene som deltok på overvåket trening måtte inn til invasiv behandling i løpet av de neste to årene. Denne andelen var hele 35 % for pasientene som hadde fått fjernet plakk fra årene ved hjelp av utblokking eller kirurgi.

– Selv om de to pasientgruppene ikke er direkte sammenlignbare støtter resultatene anbefalingene om at overvåket trening skal være førstelinjebehandling for alle pasienter med røykebein, uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, konkluderer forskerne.

Studien inkluderer samtlige 474 pasienter som ble behandlet for røykebein på et sykehus i Rotterdam mellom 2009 og 2013. Nederland har regionale nettverk med fysioterapeuter som har spesialkompetanse innen trening ved røykebein, og de 232 pasientene som ble henvist til trening fikk oppfølging to eller tre dager hver uke av lokale fysioterapeuter tilknyttet dette nettverket. 192 av dem startet på treningsprogrammet. Etter seks måneder hadde den gjennomsnittlige maksimale gangdistansen til de som trente økt fra 260 til 892 meter!

Da studien ble gjennomført var det først og fremst pasienter med forkalkning i blodårer lengst nede i låret og leggene som ble henvist til overvåket trening i Nederland, mens pasienter med plakk i øvre del av låret først ble tilbudt invasiv behandling. Likevel var det også blant de sistnevnte pasientene nesten 30 % som foretrakk trening, og heller ikke blant disse var andelen som måtte inn til invasiv behandling høyere de neste to årene enn blant de som fikk utblokking eller kirurgi istedenfor trening. Ettersom trening tilsynelatende er en like effektiv og mindre kostbar behandlingsmetode også for denne pasientgruppa er nå praksisen endret slik at alle pasienter med røykebein som kan trene henvises til overvåket trening framfor utblokking eller kirurgi.

– En årsak til den høye andelen som måtte behandles på nytt etter utblokking og kirurgi kan være at perifer karsykdom innebærer systemisk åreforkalkning, og at andre deler av beina fortsatt er rammet etter at en lesjon er revaskularisert. Trening behandler derimot begge beina, skriver forskerne.

Kvinner har flest barrierer mot fysisk aktivitet

Frykt for å falle eller for å forverre sykdommen er noen av de vanligste barrierene mot fysisk aktivitet blant kvinner med røykebein. Mange oppgir også at de ikke har noen å være fysisk aktiv sammen med, at de har vanskelig for å komme seg til et sted der de kan være fysisk aktive, og at de ikke har noen steder å sitte når leggsmertene setter inn under fysisk aktivitet.

Studien fra Brasil inkluderer til sammen 212 menn og kvinner med perifer karsykdom, og kvinnene opplevde flere barrierer mot fysisk aktivitet enn menn. Kvinnene var dessuten mindre fysisk aktive med moderat eller høyere intensitet, men rapporterte større mengde lett fysisk aktivitet enn mennene.