Styrketrening øker gangkapasiteten

– Intensiv styrketrening for underkroppen bør være en del av behandlingen ved perifer karsykdom, konkluderer forskerne bak en fersk meta-analyse. Resultater fra 18 studier med totalt 826 pasienter viser en tydelig og klinisk viktig effekt på maksimal ganglengde og smertefri ganglengde. Treningen øker både gangkapasiteten på tredemølle og på flatmark, men er trolig noe mindre effektiv enn ren gangtrening. Jo høyere intensitet styrketreningen har, jo større forbedring kan pasientene forvente.

Attraktivt alternativ

Oppsummeringsstudien er publisert i det svært anerkjente vitenskapelige tidsskriftet British Journal of Sports Medicine, og bekrefter at det ikke bare er gangtrening som er god medisin for pasienter med perifer karsykdom. Gangtrening er smertefullt, og en god del pasienter har tilleggssykdommer som kan gjøre slik trening vanskelig eller umulig. Styrketrening kan ifølge forskerne være en spesielt attraktiv mulighet for amputerte og for røykebeinpasienter som også har kols, leddgikt, fedme eller tidligere hjerneslag.

Analysene inkluderer resultater fra randomiserte, kontrollerte forsøk. Elleve av de 18 studiene har sammenlignet styrketrening med vanlig rådgivning uten treningsoppfølging, fire har sammenlignet styrketrening med kondisjonstrening, mens de tre siste både har inkludert ei styrketreningsgruppe, ei kondisjonstreningsgruppe og ei kontrollgruppe. Totalt 353 av de 826 pasientene i studiene trente styrke.

Bedre enn standardoppfølging

Sammenlignet med rådgivning uten trening forbedret styrketrening både smertefri og total gangdistanse både på tredemølle uten stigningsgrad og når stigningsgraden økte underveis. Smertefri gangdistanse økte med 82 meter i gjennomsnitt under en seksminutters gangtest på flatt underlag, mens total ganglengde på samme test økte ikke-signifikant med 25 meter.

Da forskerne sammenlignet styrketrening med kondisjonstrening, fant de ingen klinisk betydningsfull forskjell mellom de to treningsmetodene for total gangdistanse. Kondisjonstreningen økte maksimal gangdistanse 16 meter mer enn styrketreningen på seksminutterstesten, og ikke-siginfikant mer på tredemølletestene. Kondisjonstreningen forbedret imidlertid smertefri gangdistanse mer effektivt enn styrketrening.

Best med tunge vekter

De ulike studiene har benyttet forskjellige former for styrketrening, for eksempel sirkeltrening eller tradisjonell styrketrening med et par minutters pause mellom hvert sett. Treningsprogrammene varte fra seks uker til fem måneder, og deltakerne trente alt fra to dager i uka til hver dag. Intensiteten på styrketreningen og antall øvelser deltakerne gjennomførte per økt varierte også mye fra studie til studie.

Det viste seg at studiene som benyttet høy treningsintensitet med relativt sett tung vektbelastning økte gangkapasiteten mer effektivt enn lettere styrketrening. Tung vektbelastning innebærer vekter på minst 80 % av 1RM, altså 80 % av den vekta man klarer å løfte maksimalt én gang. Faktisk kan resultatene tyde på at intensiv styrketrening ikke er mindre effektivt enn ren gangtrening for å øke ganglengden til personer med røykebein.

Muskelstyrke

De aller fleste studiene inneholdt styrkeøvelser for underkroppen, enten alene eller i kombinasjon med øvelser for kjernemuskulaturen og overkroppen. Analysene viser at ren underkroppstrening ser ut til å kunne gi større effekt på gangkapasiteten enn fullkroppstrening, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant. Forskerne anbefaler derfor først og fremst styrkeøvelser for legger, lår og setemuskulatur for pasienter med perifer karsykdom.

Styrketreningen forbedret ikke bare pasientenes kapasitet til å gå både med og uten smerter, men også muskelstyrken økte. Flere av studiene i analysen viste en klar sammenheng mellom hvor mye man økte muskelstyrken og hvor mye man forbedret gangkapasiteten.