Samhandling gir mer trening for klaudikanter
Nettverksbygging mellom karkirurger og rehabiliteringssentre kan være veien å gå for å gi et bedre treningstilbud til pasienter med røykebein.
I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening som behandling og rehabilitering for pasienter med perifer karsykdom. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i september 2019.
Nettverksbygging kan få flere henvist til trening
– Henvisningsraten til treningsbasert rehabilitering kan øke når man får dannet sammenhengende nettverk av karkirurger og rehabiliteringstilbud, konkluderer italienske forskere. I studien deres ble om lag en tredjedel av pasientene henvist etter et sykehusbesøk, og andelen var ca. like høy uavhengig av om man hadde fått blokket ut trange blodårer i beina på forhånd eller ikke. Dette er en betydelig høyere andel enn det som har vært vist i tidligere studier for denne pasientgruppa. De som deltok på rehabilitering hadde vesentlig lavere risiko for å dø i løpet av de neste to årene enn de som ikke deltok.
Studien inkluderer totalt 329 pasienter fra den nordlige delen av Italia. I 2015 gjennomførte den italienske gruppa for forebyggende kardiologi et utdannings- og nettverksbyggingsprosjekt i dette området, hvor fire avdelinger for karkirurgi og fem rehabiliteringssentre deltok sammen. Rehabiliteringssentrene ble oppfordret til å gi pasienter med perifer karsykdom samme tilgang til rehabiliteringstjenester som pasienter med andre typer hjerte- og karsykdom, mens karkirugene ble oppfordret til å vurdere henvisning til rehabilitering for alle pasienter.
Selve rehabiliteringen ble gjennomført i løpet av tre intensive uker, slik det vanligvis gjøres i Italia. Pasientene som deltok bedret både den fysiske formen sin og ble flinkere til å ta medikamentene sine. I løpet av de neste to årene opplevde en tredjedel av pasientene en eller flere hjerte- og karrelaterte sykdomsepisoder. Blant de som hadde deltatt på rehabilitering var denne andelen bare 14 %, sammenlignet med 38 % av de som ikke deltok. 3 % av pasienten i rehabiliteringsgruppa hadde dødd i løpet av de to årene, mot 11 % av de øvrige pasientene.
Færre rastløse bein etter gangtrening med lav intensitet
Smertefri gangtrening med lav intensitet kan være medisin for såkalte rastløse bein hos pasienter med perifer karsykdom. Rastløse bein innebærer ubehagelig kribling i leggene, særlig rett etter leggetid, noe som går ut over både søvn og livskvalitet. En høy andel av pasienter med røykebein sliter med slike plager.
286 pasienter deltok i den italienske studien, og 101 av dem hadde rastløse bein. De trente hjemme på egen hånd, og treningen bestod av to timinuttersøkter med rolig, intervallbasert gangtrening hver dag. Etter én til to måneder med trening hadde symptomene på rastløse bein forsvunnet hos 82 %. Sannsynligheten for å bli kvitt rastløse bein var høyest for pasientene som gjennomførte flest treningsøkter og økte gangkapasiteten sin mest i løpet av perioden. Studien mangler ei kontrollgruppe som ikke trente, og symptomer på rastløse bein ble vurdert gjennom samtaler med pasientene. Funnene gir like fullt en god indikasjon på at rolig fysisk aktivitet kan være god behandling for personer med røykebein og rastløse bein.