Må man gå til det gjør vondt?

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med perifer karsykdom. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i mars2019.​​​

Effektiv trening uten smerter

Smertefri gangtrening øker maksimal ganglengde, men for å forbedre blodårefunksjonen må kanskje pasienter med røykebein gå til de får moderate smerter i beina. Deltakerne som trente smertefritt mer enn doblet distansen de kunne gå uten smerter fra 53 til 128 meter, mens de forbedret distansen de kunne gå før smertene ble uutholdelige fra 92 til 163 meter. Denne forbedringen var ikke dårligere enn for deltakerne som trente forbi smerteterskelen. Forskerne målte også stivheten til blodårene og den maksimale kapasiteten blodårene hadde til å utvide seg, og disse målene forbedret seg bare statistisk signifikant i gruppa som trente med moderate smerter. Det var imidlertid en trend til forbedring også ved smertefri gangtrening, og forskerne tror resultatene kunne blitt signifikante dersom studien hadde inkludert flere deltakere. Det var tegn til bedre livskvalitet etter begge treningsmetodene.

Studien fra Slovenia inkluderer 36 pasienter fordelt tilfeldig til tre ulike grupper. Deltakerne i begge de to treningsgruppene skulle trene to eller tre dager hver uke fram til de nådde 36 treningsøkter. Den ene gruppa gikk på tredemølle helt til de fikk moderate smerter, og syklet deretter rolig i minst fem minutter eller til smertene forsvant og de kunne gjennomføre et nytt intervall med gangtrening. Den andre gruppa gikk bare to tredjedeler av sin maksimale smertefri gangdistanse før de syklet rolig i fem minutter fram til neste drag. Intensiteten på gangtreningen i begge gruppene ble beregnet til rundt 70 % av makspuls, og alle treningsøktene varte i til sammen én time. Den tredje gruppa – kontrollgruppa – fikk råd om å trene hjemme på egen hånd uten overvåkning. Disse deltakerne forbedret verken gangdistansen eller funksjonen til blodårene i løpet av perioden.

Forskerne målte også ankel-arm-indeksen, hjerterytmevariasjonen, fettstoffprofilen i blodet og nivåene av stoffer forbundet med hjertesvikt og blodproppdannelse. Ingen av treningsmetodene hadde noen effekt på disse variablene.

Forbedret viktige markører i blodet med trening

Hjemmebasert gangtrening kan føre til gunstige endringer i blodåreveggen og inne i muskelcellene ved røykebein. I en amerikansk studie var trening gunstig for å senke oksidativt stress og motvirke at endotelceller dør, noe som kan gjøre energiproduksjonen i mitokondriene i muskelcellene mer effektiv. Denne mitokondriefunksjonen er svekket ved perifer karsykdom. Treningen forbedret også en vekstfaktor som kan gi økt nydannelse av blodårer, reduserte nivåene av betennelsesmarkøren E-selektin som kan skade blodåreveggen, og senket blodsukkeret til pasientene. Også senterbasert trening gav mange av de samme effektene, men blodsukkerreduksjonen var unik for gruppa som trente hjemme. Treningen hadde derimot ingen effekt på markører for blodproppdannelse.

Studien inkluderer blodprøver fra 114 pasienter fra en større studie som randomiserte deltakerne til tre like store grupper. Den ene gruppa skulle gjennomføre gangtrening i en overvåket setting tre dager hver uke i tre måneder, den andre trente hjemme, og kontrollgruppa fikk tilbud om lett styrketrening. Gangtreningen bestod av intervaller forbi smerteterskelen, og deltakerne i begge treningsgruppene brukte skrittellere. Hjemmetreningsgruppa fikk tilbakemelding fra forskerne basert på informasjonen fra skrittellerne hver fjerde uke.

– At overvåket hjemmetrening forbedret markører på antioksidativ kapasitet, blodåredannelse, inflammasjon fra blodåreveggen og blodsukker, tyder på at et hjemmebasert treningsprogram – som ofte blir gjennomført med lavere intensitet enn på et senter – kan benyttes for å senke vaskulære og inflammatoriske biomarkører hos symptomatiske pasienter med perifer karsykdom, skriver forskerne.

Derfor dropper personer med røykebein og diabetes trening

Dårlig tilgang til trygge treningsmuligheter, mangel på motivasjon og smerter er blant de viktigste barrierene mot fysisk aktivitet for pasienter som både har diabetes og perifer karsykdom. I tillegg synes mange pasienter det er kjedelig og slitsomt å trene. De som finner glede i treningen og som støttes av familie og venner har økt sannsynlighet for å være fysisk aktive, ifølge en ny amerikansk studie.

Pasienter med røykebein har ofte også andre livsstilssykdommer, og rundt en fjerdedel har diabetes. Studien kan bidra til å sette søkelys på de faktorene man må tenke på for å få flere i denne gruppa til å være fysisk aktive. Forskerne har kommet fram til resultatene sine gjennom semistrukturerte intervjuer, aktivitetsmålinger og funksjonstester av totalt ti eldre pasienter. Studien viste også at de pasientene som var minst fysisk aktive var de som hadde størst frykt for å falle og generelt flest barrierer mot fysisk aktivitet.