Hva er optimal treningsmetode ved røykebein?

Trening bør være tilgjengelig for alle pasienter med perifer karsykdom som er i stand til å trene, skriver ekspertene i American Heart Association i en fersk uttalelse.

 

Personer med perifer karsykdom har bare halvparten så høyt maksimalt oksygenopptak som andre på sin alder. De går saktere og klarer sjeldnere å gå seks minutter uten å måtte ta pause. Personer i denne pasientgruppa unngår ofte fysisk aktivitet, spesielt gange – og det kan føre til en vond sirkel av ytterligere forverret helse og enda mindre fysisk aktivitet.

Livskvalitet og funksjonsstatus bør vurderes hos alle pasienter med perifer karsykdom, ifølge American Heart Association. Ekspertene i AHA publiserte nylig sine forskningsbaserte synspunkter om trening ved perifer karsykdom i det verdensledende tidsskriftet Circulation. Denne saken går gjennom hovedpunktene fra dokumentet.

Trening på tredemølle

Overvåket gangtrening på tredemølle er gitt sterkeste anbefalingsgrad ved perifer karsykdom, og dokumentasjonsgrunnlaget fra randomiserte kontrollerte studier ansees for å være sterkt. Denne treningsformen forbedrer smertefri ganglengde og gangtid, maksimal gangdistanse og flere andre klinisk viktige utfallsmål ved perifer karsykdom, for eksempel helserelatert livskvalitet. Hovedmålet for all behandling av røykebein er nettopp å øke gangkapasitet og lindre smerter, i tillegg til å sørge for at pasientene kan føle økt tilhørighet til samfunnet og få bedre livskvalitet.

Moderat smerte er nok

Treningsanbefalingene går ut på å trappe opp treningen gradvis til mellom 30 og 45 minutter gange på tredemølle minst tre dager hver uke. Ekspertgruppa anbefaler at man går i et tempo som gjør at man har moderate smerter etter mellom tre og fem minutter. Deretter stopper man helt opp til smertene er borte, og da starter man på igjen med et nytt intervall med gange fram til man igjen får moderate smerter. Dette gjentar man altså til man har trent i totalt 30–45 minutter.

Enkelte anbefalinger går også ut på at man skal gå helt til smertene blir uutholdelige, men nyere samlestudier kan ikke bekrefte at slik trening har større effekt på gangkapasiteten enn trening til mild eller moderat smerte. For motivasjonen sin del råder derfor de amerikanske forskerne pasienter til å gå på tredemølle til de får lette eller moderate leggsmerter.

Korte intervaller med høy intensitet kan være et alternativ til de klassiske 3–5-minuttersintervallene. Treningsintensiteten ser ikke ut til å være avgjørende for effekten på gangfunksjon så lenge den totale treningsmengden er like høy, men enkelte studier tyder på at det maksimale oksygenopptaket øker mer med mer intensiv trening for pasienter med røykebein.

God framgang

Den strukturerte, overvåkede treningsperioden bør vare i minimum 12 uker, og deretter bør pasientene fortsette med tilsvarende gangtrening minst to dager hver uke resten av livet. Etter de 12 ukene kan pasientene forvente å ha økt den maksimale gangtida si uten stopp på tredemølle med mellom tre og fem minutter. Dette tilsvarer en distanse på et par hundre meter. De kan også forvente rundt to minutter lengre smertefri gangtid, eller ca. 100 meter økt smertefri gangdistanse. Et organisert program som varer i et halvt år gir større framgang enn et 12-ukersprogram.

Gangtrening på tredemølle har også ført til bedre funksjonsstatus og evne til å klare dagligdagse aktiviteter. Denne framgangen er dessuten tett koblet opp mot framgangen i helserelatert livskvalitet pasienter med røykebein kan forvente etter en treningsperiode.

Ekspertgruppa understreker at alle pasienter med perifer karsykdom kan forvente framgang dersom de får strukturert overvåket treningsoppfølging. Det innebærer at både kvinner og menn, pasienter i alle aldre og med ulik etnisitet, og pasienter som har andre sykdommer i tillegg bør anbefales trening som medisin. Også personer som har perifer karsykdom uten klaudikasjonssmerter ser ut til å ha god treningseffekt på gangfunksjonen, selv om det er gjennomført få studier. Enkelte studier kan tyde på at pasientene med mest alvorlig klaudikasjon kan forvente noe mindre framgang enn friskere pasienter.

Tillegg til utblokking

Flere studier har sammenlignet effekten av strukturert trening på tredemølle med effekten av revaskularisering i form av utblokking eller karkirurgi. Resultatene viser at begge behandlingsmetodene effektivt forbedrer gangfunksjonen og -kapasiteten ved perifer karsykdom, uten å gi klare svar på om det ene er mer effektivt enn det andre.

Derimot ser det ut til at kombinasjonen av trening og revaskularisering kan gi bedre effekt enn behandlingsformene hver for seg. Det foreligger en sterk anbefaling om at trening skal vurderes som behandling ved røykebein før pasienten eventuelt revaskulariseres. Anbefalingene baserer seg på nokså solid dokumentasjon fra randomiserte kontrollerte forsøk.

Gangtrening på egen hånd

Et hjemmebasert eller kommunalt treningsprogram med fokus på atferdsendring kan også forbedre gangfunksjonen. Anbefalingen er noe svakere enn anbefalingen om strukturert overvåket tredemølletrening, men dokumentasjonen ansees for å være sterk.

Tre nyere studier tyder på at 12 uker med hjemmebasert gangtrening kan forlenge den maksimale gangtida på tredemølle med om lag halvannet minutt. Et interessant poeng er at hjemmebasert gangtrening ser ut til å gi bedre framgang på en seksminutters gangtest enn overvåket trening på tredemølle, men noe dårligere resultat på tredemølletester av maksimal og smertefri gangdistanse.

Uttalelsen fra American Heart Association anbefaler at pasienter med perifer karsykdom som trener hjemme setter seg spesifikke treningsmål og loggfører aktiviteten sin. De bør være aktive i 45–60 minutter mellom tre og fem dager hver uke, og bør få treningsoppfølging av helsepersonell med jevne mellomrom. Ekspertene anbefaler å starte med 10-minuttersøkter og trappe opp varigheten gradvis til man når målet om 45–60 minutter.

Andre treningsmetoder

Effekten av å trene etter alternative prinsipper er også godt dokumentert. Alternative treningsformer har nest sterkeste anbefalingsgrad i de nyeste retningslinjene for trening ved perifer karsykdom.

Smertefri gange på tredemølle

Forskerne viser til fire studier som er samstemte i at gangtrening effektivt kan doble den smertefrie gangdistansen til pasienter med røykebein selv om de ikke går til de får smerter under treningsøktene. I absolutte verdier ser framgangen ut til å være noe mindre enn for den anbefalte treningsmetoden hvor man går til man har moderate smerter, men forskjellen var ikke statistisk signifikant i den ene studien som sammenlignet dette direkte.

Også maksimal gangdistanse øker etter strukturert, overvåket smertefri gangtrening. Ekspertene understreker at det trengs flere og større randomiserte, kontrollerte studier som ser på effekten av smertefri gangtrening for pasienter med røykebein.

Sykkeltrening

Det er bare gjennomført noen få studier som ser på ergometersykling som treningsform for denne pasientgruppa. Generelt sett har framgangen i gangkapasitet vært vesentlig mindre enn ved tredemølletrening, men bedre enn ved ingen trening. Det er verdt å merke seg at treningsøktene har vært korte – ca. 20 minutter – i de studiene som er gjennomført til nå, og det er sannsynlig at lengre økter kan gi større treningseffekt.

Armsykling

Studier som har undersøkt effekten av armsykling ved perifer karsykdom viser lovende resultater. Faktisk har framgangen i maksimal og smertefri ganglengde vært like god som ved trening på tredemølle i flere studier.

Hva er årsaken til at armtrening kan bedre gangkapasiteten? De amerikanske ekspertene har ikke et sikkert svar, men peker på bedring av blodårefunksjonen i hele kroppen som en mulig forklaring.

Styrketrening

Noen styrketreningsstudier tyder på at slik trening kan øke gangkapasiteten i like stor grad som tradisjonell trening på tredemølle, men resultatene varierer. Tung styrketrening med åtte repetisjoner på 80 % av 1RM ser ut til å være mer effektivt enn like mange repetisjoner på 30 % av 1RM.

REFERANSE:

Treat-Jacobson, D., McDermott, M. M., Bronas, U. G., Campia, U., Collins, T. C., Criqui, M. H., Gardner, A. W., Hiatt, W. R., Regensteiner, J. G., Rich, K., & American Heart Association Council on Peripheral Vascular Disease; Council on Quality of Care and Outcomes Research; and Council on Cardiovascular and Stroke Nursing. (2019). Optimal exercise programs for patients with peripheral artery disease: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation, 139(4), e10-e33.