Hjemmetrening er populært og effektivt ved røykebein

​Hjemmebasert trening er tema for tre av de fem mest interessante forskningsartiklene vi fant om trening ved perifer karsykdom fra de første tre månedene i 2018. Forskningen tyder på at hjemmetrening både er et populært og effektivt alternativ.

Trener gjerne hjemme

Tre fjerdedeler av de 30 pasientene med røykebein som deltok i en ny studie svarer at de gjerne ønsker å få et treningsprogram de kan følge. Halvparten foretrekker å kunne trene hjemme, mens en drøy tredjedel synes et organisert opplegg på sykehuset høres mest fristende ut. Også de som ønsker hjemmetrening vil imidlertid gjerne ha jevnlig oppfølging fra helsepersonell, aller helst i form av å møte dem direkte eller via en telefonsamtale. Et stort flertall av deltakerne ønsker tilbud om trening to eller tre dager i uka, og at hver økt skal vare mellom en halvtime og en time. Rundt halvparten foretrekker et treningsprogram basert på gangtrening, mens svømming er den nest mest populære aktivitetsformen.

Det er britiske forskere som har undersøkt hvordan pasienter med perifer karsykdom ønsker å trene. Resultatene kan være viktige med tanke på hvordan man planlegger og organiserer trening for denne pasientgruppa. De 30 pasientene i studien oppgir mangel på tid som den viktigste barrieren mot å delta på organisert trening. Reiseavstander er også en vanlig årsak til at de dropper det.

Det funker å trene hjemme

Det ser altså ut til at mange pasienter foretrekker hjemmetrening, og da kan det være greit å vite at denne formen for trening er effektiv ved perifer karsykdom. Medisinprofessor Mary M. McDermott oppsummerer tilgjengelig dokumentasjon på feltet, og skriver at både hjemmebasert og organisert, overvåket trening fører til at personer med røykebein kan gå lenger både uten og med smerter. En del ser imidlertid ut til å ha problemer med å gjennomføre et hjemmebasert opplegg som planlagt, og mental trening og relativt tett oppfølging kan ifølge McDermott være avgjørende for at flere skal følge treningsprogrammet som oppsatt.

Professoren argumenterer videre for at gangtrening ser ut til å være det mest effektive for gangfunksjon ved perifer karsykdom, men at studier også tyder på at ergometersykling, armsykling og styrketrening kan påvirke evnen til å gå over lengre distanser positivt. Ved overvåket trening på tredemølle en halv time eller mer minst tre ganger i uka, kan man forvente å kunne gå lenger på en gangtest allerede etter en drøy måned. Treningsoppfølgingen bør imidlertid helst vare i minimum et halvt år for at den skal ha langvarig effekt.

Artikkelen beskriver videre at det ikke er nødvendig å gå helt til man blir stoppet av smerter, og at effekten kan være like god dersom man stopper når smertene oppstår og tar pause fram til smertene har avtatt igjen. Ifølge oppsummeringen til McDermott er gangtrening effektivt også for pasienter perifer karsykdom som ikke opplever de klassiske symptomene med smerter ved gange, både når treningen er organisert og når man trener hjemme på egen hånd.

Slitasjegikt ingen hindring 

Hjemmetrening ser også ut til å kunne være et godt alternativ for eldre med røykebein som samtidig har slitasjegikt eller osteoporose. Den store italienske studien som har sett på dette sammenligner effekten av et hjemmebasert treningsprogram for røykebeinpasienter med og uten såkalt osteoartikulær sykdom. 

Alle de 1251 personene som deltok i studien skulle gå to turer på ti minutter hver dag, og treningsprogrammet varte i over et år for de fleste. En tredjedel hadde osteoartikulær sykdom i tillegg til perifer karsykdom. 80 % gjennomførte treningen som planlagt, og det var ingen forskjell på gruppa med og uten osteoartikulær sykdom. Begge gruppene hadde dessuten like stor forbedring i ganghastighet og ankel-arm-indeks da de ble fulgt opp på slutten av treningsprogrammet.

Best i kombinasjon med utblokking

Kombinasjonen av strukturert trening og utblokking ved røykebein gir bedre effekt på maksimal gangdistanse enn bare en av behandlingsmetodene. Forskere i Nederland har gjennomført en strukturert meta-analyse av randomiserte, kontrollerte studier, og fant totalt sju forskningsartikler på feltet. Etter seks måneders oppfølging hadde kombinasjonsbehandlingen resultert i at pasientene kunne gå signifikant lenger enn pasienter som kun hadde trent eller fått blokket ut de trange årene i beina.

Studien kunne imidlertid ikke bekrefte at kombinasjonsbehandlingen gir bedre effekt på maksimal gangdistanse også på lengre sikt enn et halvt år. Økningen i smertefri gangdistanse var derimot fortsatt større enn hos pasienter som kun hadde fått utblokking. Effekten på livskvalitet var ikke signifikant bedre etter kombinasjonsbehandling sammenlignet med gruppene som enten fikk utblokking eller trening som medisin.

Kobler fysisk aktivitet til bedre hukommelse

Den siste studien vi nevner i denne oppsummeringen viser at fysisk aktivitet med moderat eller høyere intensitet henger sammen med kognitive evner hos pasienter med røykebein. Studien fra Brasil er den første i sitt slag, og kan tyde på at trening er god medisin også for hjernen til denne gruppa pasienter.

130 pasienter med symptomgivende perifer karsykdom ble inkludert i analysene. De hadde en aktivitetsmåler festet til hofta i ei uke, og gjennomførte tolv oppgaver for å måle den kognitive funksjonen. Jo flere minutter deltakerne var fysisk aktive med moderat eller høy intensitet, jo bedre hukommelse hadde de, og resultatene stod seg selv etter statistisk justering for alder, kjønn, utdanningsnivå og tilleggssykdommer. Lett fysisk aktivitet var derimot ikke koblet til hukommelse eller noen av de andre målene på hjernehelse.

Deltakerne målte også sin fysiske kapasitet med en seksminutters gangtest. Bedre gangfunksjon var koblet til bedre hukommelse etter at analysene hadde tatt høyde for de andre faktorene som kunne ha påvirket sammenhengen. Ettersom studien baserer seg på tverrsnittsdata, kan den ikke bekrefte om det er fysisk aktivtet som påvirker hukommelsen, eller om dårlig hukommelse kanskje kan bidra til mindre fysisk aktivitet.