Treningsbasert lungerehabilitering mot angst og depresjon

Mange med kols har skrantende psykisk helse. Trening er effektiv medisin, viser en ny stor studie.

 

​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med kols. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i mars 2019.

Lungerehabilitering reduserer angst og depresjon

En oppsummeringsartikkel i det ledende lungetidsskriftet Chest konkluderer med at lungerehabilitering er bedre enn standardoppfølging for å redusere angst- og depresjonssymptomer hos personer med kols. Analysen inkluderer elleve studier med totalt 734 deltakere som har blitt tilfeldig fordelt til å delta på lungerehabilitering eller ikke. Lungerehabilitering gav moderat og klinisk viktig forbedring i angstsymptomer, og stor effekt på depresjonssymtomer. Dokumentasjonen anses for å være såpass solid at forskerne ikke mener det trengs flere studier på området, men at det fortsatt gjenstår å finne ut hvilke typer rehabiliteringsprogram som gir størst effekt.

Både angst og depresjon er svært vanlig hos personer med kols. Treningsbasert rehabilitering kan for eksempel bidra til å dempe symptomer på angst og depresjon gjennom å øke den fysiske kapasiteten og redusere graden av åndenød. Rehabiliteringsprogrammene i de fleste inkluderte studiene varte kortere enn åtte uker, og forskerne kunne ikke påvise noen ekstra effekt av programmer som strakk seg over lengre tid. Alder, kjønn eller alvorlighetsgrad av kols-sykdommen hadde heller ikke betydning for resultatene, noe som indikerer at treningsbasert lungerehabilitering er gunstig for å redusere angst og depresjon hos de fleste med kols.

REFERANSE:

Gordon, C. S., Waller, J. W., Cook, R. M., Cavalera, S. L., Lim, W. T., & Osadnik, C. R. (2019). Effect of pulmonary rehabilitation on symptoms of anxiety and depression in chronic obstructive pulmonary disease: a systematic review and meta-analysis. Chest.

Mer effektive muskler etter intensiv intervalltrening

Etter åtte uker intensiv intervalltrening på sykkel evnet lårmuskulaturen til pasienter med kols å utnytte mer oksygen til å produsere energi. Oksygenmetningen i musklene var lavere ved submaksimal belastning enn før treningsperioden, samtidig som den steg raskere tilbake til normalverdier igjen etter økta. Musklenes evne til å ta opp og utnytte oksygen som fraktes til dem fra blodet avhenger både av størrelsen på blodårenettverket som omslutter musklene og egenskapene til de energiproduserende mitokondriene inne i muskelcellene, og det er sannsynlig at kondisjonstreningen i den spanske studien forbedret begge disse faktorene.

16 pasienter med kols og 10 friske, inaktive personer på samme alder deltok i studien. Intervalltreningen på ergometersykkel bestod av intensive treminuttersdrag etterfulgt av to minutter aktiv pause. Deltakerne kjørte ti intervalldrag hver treningsøkt, og trente totalt 40 økter i løpet av de åtte ukene studien varte. Forskerne benyttet den ikke-invasive metoden NIRS (nær-infrarød spektroskopi) i til å måle oksygeninnholdet i muskulaturen i studien, som først og fremst ble gjennomført med mål om å bekrefte at denne metoden kan brukes til å dokumentere treningsresponser på muskelnivå uten å hente ut biter fra muskulaturen.

REFERANSE:

Barberan‐Garcia, A., Munoz, P. A., Gimeno‐Santos, E., Burgos, F., Torralba, Y., Gistau, C., Roca, J., & Rodriguez, D. A. (2019). Training‐induced changes on quadriceps muscle oxygenation measured by nirs in healthy subjects and in COPD Patients. Clinical physiology and functional imaging.

Også de friskeste kolsere nyter godt av tidlig treningsopplæring

De fleste som blir henvist til lungerehabilitering har kols med alvorlig pustebesvær, og de har gjerne nylig vært innlagt på sykehus med akutt forverring av kols-sykdommen. Et britisk forsøksprosjekt har nå invitert relativt nydiagnostiserte pasienter med mildere grad av kols til å delta på kurs om hvordan de kan endre til en sunnere og mer aktiv livsstil. Resultatene fra den lille studien kan indikere at flere med kols bør få tettere treningsoppfølging allerede tidlig i sykdomsforløpet.

50 av 80 pasienter som ble henvist fra legen sin ble innrullert i programmet, og 42 møtte opp til første kursdag. De fleste av dem fullførte minst tre av de fire kursdagene, som fokuserte på opplæring, styrke- og utholdenhetstrening. Kursopplegget fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne, og mange pekte på at denne type opplæring burde være obligatorisk tidlig i forløpet av kols. Alle pasientene som ble henvist videre til treningsoppfølging etter kurset takket ja, og etter oppfølgingsperioden på tre måneder takket flere av dem også ja til videre trening på resept.

REFERANSE:

Lewis, A., Dullaghan, D., Townes, H., Green, A., Potts, J., & Quint, J. K. (2019). An observational cohort study of exercise and education for people with chronic obstructive pulmonary disease not meeting criteria for formal pulmonary rehabilitation programmes. Chronic respiratory disease, 16, 1479973119838283.

Anbefaler trening med lav intensitet

En mindre studie fra Tyrkia kan tyde på at mange pasienter med kols fullfører og kan ha effekt av et rehabiliteringsprogram med lav treningsintensitet. Pasientene i studien var menn med stabil kols uten nylig forverring, trente tre dager hver uke i seks uker, og forbedret både treningskapasiteten, graden av tungpust og livskvaliteten. Intensiteten på treningen i studien var ikke høyere enn rundt 50 % av pulsreserven. 26 av de 30 pasientene fullførte hele rehabiliteringsperioden. Det er verdt å bemerke at treningen i studien verken ble sammenlignet med ei kontrollgruppe som ikke trente eller med pasienter som trente mer intensivt, men forskerne bak studien mener like fullt at den høye gjennomføringsevnen tyder på av lungerehabilitering med lav intensitet kan være å foretrekke framfor et mer intensivt program for pasienter med kols.

REFERANSE:

Cilekar, S., Tülek, B., Kanat, F., Süerdem, M., Levendoglu, F., & Taşpınar, I. T. (2019). Effect of low-intensity pulmonary rehabilitation program on quality of life and pulmonary functions in patients with stable chronic obstructive pulmonary disease. Eurasian Journal of Pulmonology, 21(1), 14.