Trening forbedrer livskvalitet og fysisk kapasitet

Trening og treningsbasert lungerehabilitering reduserer symptomer på kols, som for eksempel åndenød og utmattelse. Toleransen for trening øker, og den fysiske arbeidskapasiteten blir større. I tillegg forbedres den helserelaterte livskvaliteten, som sier noe om hvordan man selv opplever at helsen påvirker funksjonsevne og velvære. Trening kan redusere angst og depresjon, forbedre funksjonen til hjertet og skjelettmuskulaturen.

Å delta på lungerehabilitering kan sørge for at personer med kols blir noe mer fysisk aktive over tid, og rehab fører også til færre sykedager det neste året. Denne saken gir en nærmere beskrivelse av de best dokumenterte effektene av trening ved kols.

Forbedret treningskapasitet

Det er svært godt dokumentert at trening forbedrer arbeidskapasiteten til personer med kols. En samleanalyse av alle gullstandardstudier på området viser for eksempel at maksimal yteevne på ergometersykkel økte med nesten 7 watt som følge av treningsbasert lungerehabilitering i minimum fire uker. En forbedring på alt over 4 watt regnes som klinisk viktig. Videre sørget treningen for at deltakerne kunne gå mange meter lenger på ulike tester av tidsbegrenset gangdistanse. Ved en seksminutters gangtest var for eksempel den gjennomsnittlige forbedringen på nærmere 50 meter. Også denne økningen er så stor at det vil oppleves som en meningsfull treningseffekt.

Bedringen i arbeidskapasitet skjer til tross for at ingen studier har vist at trening gir bedre lungefunksjon. Ved lett grad av kols vil utholdenhetstrening forbedre hjertets evne til å pumpe blod ut til resten av kroppen, mens det foreløpig ikke finnes studier som har undersøkt effekten av trening på hjertefunksjonen hos personer med alvorlig grad av kols. Musklenes evne til å ta opp oksygen fra blodet kan også bedres med trening og bidra til at arbeidskapasiteten og treningstoleransen øker.

Mindre åndenød og utmattelse

Dokumentasjonen på at trening reduserer dypné (åndenød) ved kols er også solid. Trening kan redusere åndenød ved kols gjennom å øke kapasiteten for å fylle lungene med luft (økt inspiratorisk volum). Redusert åndenød kan også skyldes at trening reduserer dynamisk hyperinflasjon. Dynamisk hyperinflasjon innebærer unormalt høy innånding som gir økt mengde luft i lungene etter en vanlig utpust.

Også fatigue (utmattelse) bedres med trening for personer med kols. Det er svært vanlig at personer med kols har redusert muskelfunksjon og lav styrke. Både styrketrening og utholdenhetstrening forbedrer skjelettmuskelfunksjonen ved kols, noe som både bidrar til mindre utmattelse og åndenød. Styrketrening har likevel større potensial til å øke muskelmasse og styrke enn utholdenhetstrening.

Bedre livskvalitet og redusert angst

Forskningen er også entydig på at trening forbedrer den helserelaterte livskvaliteten til personer med kols. Ved siden av åndenød og utmattelse, måles gjerne emosjonell funksjon og egenmestring når man ser på helserelatert livskvalitet ved kols. Også på begge disse punktene fører trening til forbedret helserelatert livskvalitet.

Effekten på alle fire områdene av helserelatert livskvalitet er så stor at det anses som klinisk relevant. Den nyeste samleanalysen viser at man kan forvente en forbedring på mellom 0,5 og 0,8 poeng på en skala som går fra 1−7. I tillegg viser studier at trening kan redusere angst og depresjon hos personer med kols, og at disse forbedringene skjer uavhengig av forbedringer i livskvalitet og åndenød. 

Sykdom og død

Det er ikke tilstrekkelig godt dokumentert at det å delta på treningsbasert lungerehabilitering kan forlenge livet til personer med kols. En stor studie viser imidlertid at lungerehabilitering kan halvere antall sykedager det neste året sammenlignet med standard oppfølging. Det er også vist økt overlevelse de to første årene for pasienter som har deltatt på lungerehabilitering etter sykehusinnleggelse for forverring av kols med økt åndenød, hoste og oppspytt.