Lungerehab bedrer livskvalitet for eldre med kols

Også for alvorlig syke og gamle personer med kols kan treningsbasert lungerehabilitering være svært nyttig.

 

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med kols. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i juli 2019.

​Lungerehab gir eldre med kols bedre form og livskvalitet

Basert på åtte studier med 414 eldre pasienter med kols, konkluderer kinesiske forskere med at organisert lungerehabilitering kan gi bedre kondisjon og helserelatert livskvalitet. De fant derimot ingen effekt av rehabiliteringen på oksygenmetning i blodet.

Meta-analysen inkluderer bare randomiserte kontrollerte studier der deltakerne var 60 år eller eldre. Sammenlignet med kontrollgrupper som ikke trente, forbedret organisert lungerehabilitering prestasjonen på seksminutters gangtest med litt over 70 meter i snitt. Analysene indikerer videre at en rehabiliteringsperiode på tre måneder har større effekt enn to måneder. I tillegg tyder samlestudien på at lungerehabilitering gjør at trening føles lettere, samtidig som det resulterer i markant bedre livskvalitet. Forskningen tyder også på økt lungekapasitet etter rehabilitering, men de to studiene som har sett på oksygenmetningen i blodet finner ingen forskjell mellom rehabiliterings- og kontrollgruppa.

REFERANSE:

Li, W., Pu, Y., Meng, A., Zhi, X., & Xu, G. (2019). Effectiveness of pulmonary rehabilitation in elderly patients with COPD: A systematic review and meta‐analysis of randomized controlled trials. International journal of nursing practice, e12745.

Øker aktivitetsnivået og får mer elastiske blodårer

De pasientene som får bedre fysisk kapasitet etter lungerehabilitering har også større sannsynlighet for å redusere stivheten til blodårene. Mange med kols er utsatt for hjerte- og karsykdom, og høy arteriestivhet er en risikofaktor. Både økning i fysisk aktivitetsnivå og fysisk kapasitet var koblet til en reduksjon i artiestivheten blant 54 britiske kols-pasienter som hadde fullført et opptil ti uker langt lungerehabiliteringsprogram. Drøyt halvparten av pasientene fikk mer elastiske blodårer etter rehabiliteringen, og forbedringene vedvarte for flesteparten av de som deltok på en ny oppfølgingstest seks uker etter den organiserte rehabiliteringsperioden var over. Forskerne målte det fysiske aktivitetsnivået til deltakerne med skritteller, mens de testet kondisjonen med en trinnvis shuttle walk-test.

REFERANSE:

Aldabayan, Y. S., Ridsdale, H. A., Alrajeh, A. M., Aldhahir, A. M., Lemson, A., Alqahtani, J. S., Brown, J. S., & Hurst, J. R. (2019). Pulmonary rehabilitation, physical activity and aortic stiffness in COPD. Respiratory Research, 20(1), 166.

Støtte fra venner øker deltakelsen på lungerehab

Halvparten av 120 deltakere i en ny amerikansk studie deltok på færre enn 35 % av de planlagte lungerehabiliteringsøktene. Forskerne opprettet fem fokusgrupper med deltakere for å avdekke hvilke faktorer som kjennetegnet de som ikke møtte opp, og fant ut at fysisk sykdom og motivasjonsmangel var vanlige årsaker. Omkostninger og vanskeligheter med transport var andre barrierer, mens støtte fra likemenn, familie og venner var faktorer som bidro til at pasienter valgte å delta på øktene.

REFERANSE:

Oates, G. R., Niranjan, S. J., Ott, C., Scarinci, I. C., Schumann, C., Parekh, T., & Dransfield, M. T. (2019). Adherence to Pulmonary Rehabilitation in COPD: A qualitative exploration of patient perspectives on barriers and facilitators. Journal of Cardiopulmonary Rehabilitation and Prevention.

Fullfører hjemmetrening med alvorlig kols

60 % av deltakerne i en tyrkisk studie fullførte et hjemmebasert treningsprogram på to måneder. De 72 pasientene i studien hadde stabil kols med GOLD-stadium 3 eller 4, og gjennomføringsevnen i hjemmetreningsgruppa var tilnærmet like høy som blant de som gjennomførte treningen på senter. Deltakerne måtte trente minst fire dager hver uke for å bli kategorisert blant de som fullførte programmet. Effekten på helserelatert livskvalitet og treningskapasitet var like god i begge gruppene.

Hjemmetreningen inkluderte pustetrening, frivektsøvelser for å styrke overkropp og bein, og gangtrening med moderat intensitet fem dager i uka. De som trente hjemme fylte også ut treningsdagbok.

REFERANSE:

Pehlivan, E., Yazar, E., Balcı, A., & Kılıç, L. (2019). Comparison of Compliance Rates and Treatment Efficiency in Home-Based with Hospital-Based Pulmonary Rehabilitation in COPD. Turkish Thoracic Journal, 20(3), 192.

Kobling mellom hverdagsaktiviteter og fysisk kapasitet

Kols-pasienter med bedre kondisjon har også større evne til å gjennomføre vanlige hverdagsaktiviteter, viser en annen tyrkisk studie. Studien inkluderer 27 pasienter med moderat til alvorlig grad av kols, og forskerne målte den fysiske kapasiteten til deltakerne med to gangtester. Hverdagsaktivitetene ble målt med en velkjent test som ble utviklet på LHL Glittre-klinikken tidlig på 2000-tallet. Det viste seg at de som klarte å gjennomføre Glittre-testen på kortest mulig tid også presterte best på gangtestene. Forskerne mener resultatene understreker hvor viktig det kan være for hverdagen til pasienter med kols å delta på lungerehabilitering som forbedrer kondisjonen.

REFERANSE:

Tekerlek, H., Cakmak, A., Calik-Kutukcu, E., Arikan, H., Inal-Ince, D., Saglam, M.,Vardar-Yagli, N., Oksuz, C., Duger, T., Savci, S., Bozdemir-Ozel, C., Sonbahar-Ulu, H., Karaduz, B. N., & Coplu, L. (2019). Exercise Capacity and Activities of Daily Living are Related in Patients With Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Archivos de Bronconeumología.

Personer med kols og søvnapné er ekstra inaktive

En ny Harvard-studie viser at personer som har obstruktiv søvnapné i tillegg til kols går enda mindre enn personer med kols uten søvnapné. Studien inkluderer totalt 256 personer med stabil kols, hvorav en fjerdedel også hadde obstruktiv søvnapné. Forskerne brukte skritteller til å vurdere aktivitetsnivået til pasientene, og kom fram til en forskjell på 672 skritt om dagen i disfavør deltakerne med søvnsykdommen. I gjennomsnitt gikk ikke pasientene med kols og søvnapné mer enn 1754 skritt hver dag. Denne gruppa hadde også høyere nivåer av betennelsesmarkører i blodet, og et lavt aktivitetsnivå var signifikant koblet til økt inflammasjon.

REFERANSE:

Fitzgibbons, C. M., Goldstein, R. L., Gottlieb, D. J., & Moy, M. L. (2019). Physical Activity in Overlap Syndrome of COPD and Obstructive Sleep Apnea: Relationship With Markers of Systemic Inflammation. Journal of Clinical Sleep Medicine, 15(07), 973-978.