Gir hjemmerehabilitering mindre aktive pasienter?
Hjemmebasert lungerehabilitering kan være et fruktbart alternativ til senterbasert rehabilitering for pasienter med kols.
I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med kols. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i februar 2019.
Like høyt aktivitetsnivå med hjemmebasert rehabilitering
Pasienter med kols som gjennomførte lungerehabilitering hjemme var i gjennomsnitt aktive – altså ikke stillesittende – fem timer hver dag. Det var det samme som pasienter som gjennomførte senterbasert lungerehabilitering. Begge gruppene var fysisk aktive med en intensitet tilsvarende moderat gange eller høyere i nærmere halvannen time om dagen.
Studien inkluderer 45 pasienter som enten gjennomførte lungerehabiliteringen på senter eller på egen hånd. Hjemmegruppa ble overvåket indirekte via teknologi, og deltok på motiverende intervju for å få økt motivasjon til livsstilsendringer. Den siste uka av rehabiliteringsperioden gikk deltakerne i begge gruppene med en aktivitetsmåler som registrerte hvor fysisk aktive de var og med hvilket intensitetsnivå. De australske forskerne konkluderer med at hjemmebasert lungerehabilitering etter deres modell kan være et fruktbart alternativ til senterrehabilitering.
Enkle tester kan vurdere om lungerehabilitering har gitt nyttig forbedring
En reise/sette seg-test kan benyttes for å vurdere den fysiske formen til personer med kols. Etter å ha deltatt på lungerehabilitering bør en pasient klare å reise og sette seg minst fem ganger mer i løpet av tre minutter enn før rehabiliteringsperioden dersom effekten skal ha klinisk viktig betydning. Et spørreskjema som heter DIRECT kan benyttes til å vurdere graden av tungpust, og den samme studien viser også at resultatet fra spørreskjemaet bør forbedres med minst 2 poeng for at det skal være klinisk viktig. Studien inkluderer mer enn 100 hundre pasienter fra ni ulike forskningssentere i Canada og Frankrike.
Lungerehabilitering har like stor effekt ved kols som andre lungesykdommer
Pasienter med kols og pasienter med interstitiell lungesykdom (for eksempel lungefibrose) økte gangdistansen på en seksminutters gangtest like mye etter åtte uker individuelt tilpasset lungerehabilitering. Puls, muskeltretthet og graden av tungpust under testen ble også redusert i like stor grad i begge gruppene. Den portugisiske studien inkluderer 50 pasienter med kols og 31 med interstitiell lungesykdom.
Hjertesyke kols-pasienter kan dra nytte av kombinert hjerte- og lungerehabilitering
Utholdenhetstrening for overkroppen og pustetrening kan potensielt øke treningstoleransen for personer som både har kols og koronar hjertesykdom mer enn det man oppnår ved tradisjonell kondisjonstrening, ifølge egyptiske forskere. 40 yngre pasienter ble fordelt tilfeldig til enten hjerterehabilitering eller kombinert hjerte- og lungerehabilitering. Den rene hjerterehabiliteringen bestod av kondisjonstrening med moderat intensitet, mens de som fikk lungerehabilitering i tillegg også gjennomførte inntil 30 minutter med enkle overkroppsøvelser og fokus på pusteteknikk. Begge gruppene forbedret lungefunksjonen og selvopplevd helse etter tre måneder, men hvilepulsen ble mest redusert i gruppa som fikk kombinert hjerte- og lungerehabilitering.