Fastleger oppfordres til å informere om trening

En ny dansk studie synliggjør hvor viktig det er at fastleger gir riktig og god informasjon om helseeffekter av å være fysisk aktive. Vi oppsummerer noen av de mest spennende forskningsresultatene fra juli innen trening som medisin ved kols.

Hvorfor så inaktive?

Både i Norge, Danmark og de fleste andre land er flertallet av de som har kols langt mindre fysisk aktive enn det som anbefales, og bare et fåtall deltar på lungerehabilitering. Danske forskere har intervjuet tre fastleger og fem pasienter, og svarene kan gi oss noen hint om hvordan flere personer med kols kan bli mer fysisk aktive. Resultatene tyder blant annet på at det kan være en barriere mot fysisk aktivitet dersom fastleger ikke gir god nok informasjon.

Pasientene som ble intervjuet sier at kunnskap om sykdommen og om de fordelene ved å være regelmessig fysisk aktiv er det viktigste for å motivere dem til å trene. De fant også motivasjon i å kjenne hva trening gjør med kroppen og erfare at det ikke er farlig å bli kraftig andpusten. En annen motivasjonsfaktor var å kunne observere framgangen i fysisk kapasitet ved å gjennomføre enkle gangtester med jevne mellomrom. Forskerne anbefaler derfor at leger heller benytter en seksminutters gangtest enn å måle lungefunksjonen direkte når de skal undersøke sykdomsutviklingen til pasientene sine.

Studien er liten og inkluderer kun intervjuer med noen få pasienter og leger, men forskerne er nå i gang med en større studie som kan bekrefte funnene. Resultatene understreker like fullt den viktige rollen til fastleger når det gjelder å få personer med kols til å bli mer fysisk aktive. Det kan være helt avgjørende at de henvises til lungerehabilitering og får riktig og viktig informasjon fra sin egen fastlege.

Mer aktive og sprekere med skritteller

Skrittellere bidrar både til økt fysisk aktivitet og økt fysisk kapasitet ved kols. Forskere fra Kina og Tyskland har samarbeidet om en oppsummeringsstudie på feltet, og inkludert 15 studier med totalt 1316 pasienter. Artikkelen er publisert i Therapeutic Advances in Respiratory Disease.

Deltakerne som hadde blitt tilfeldig fordelt til å gå med skritteller gikk i gjennomsnitt over 1000 skritt mer hver dag enn de som ikke fikk skritteller. Dette var en økning i antall skritt på mer enn 25 %, og en slik framgang kan ha stor betydning for helsa til personer med kols. Å bruke skritteller over en periode gav også bedre resultater på en seksminutters gangtest. Skritteller viste seg videre å være nyttig for å øke aktivitetsnivået og kondisjonen når det ble brukt som et tillegg til vanlig lungerehabilitering. Studiene varte i alt fra én måned og opp til et helt år.

Så kanskje er også skrittellere et godt verktøy for å motivere flere personer med kols til å bli tilstrekkelig fysisk aktive? En skritteller er både billig og enkel i bruk, og finnes i dag integrert i alt fra mobiltelefoner til smartklokker. Samtidig understreker forskerne at effekten av å bruke skritteller over lengre tid er usikker, og at de mest lovende resultatene kommer fra studier som varte i maksimalt seks måneder.

Overkroppstrening forbedrer muskelstyrke og livskvalitet

Tre økter med styrketrening for overkroppen hver uke i åtte uker har god effekt på både kondisjon, pustemuskulatur og livskvalitet ved kols. Alle de 51 pasientene i studien gjennomførte et treningsprogram som bestod av kondisjonstrening, pustetrening, uttøyning og fysioterapi, og halvparten ble i tillegg tilfeldig valgt ut til styrketrening. Disse scoret bedre på omtrent alle tester etter to måneder med trening.

Styrketreningen bestod av to frivektsøvelser for skuldre og armer. Deltakerne gjennomførte tre sett med hver av øvelsene. Hvert sett bestod av ti repetisjoner med en vektbelastningen på 50 % av det de maksimalt klarte å løfte én gang.

Etter treningsperioden klarte deltakerne som hadde inkludert styrketrening i programmet å gå nesten 90 meter lenger på en seksminutters gangtest enn de som ikke trente overkroppsstyrke. Styrketrening førte logisk nok også til økt muskelstyrke i overkroppen, og i tillegg var effekten på pustemuskulatur større enn etter programmet uten styrketrening. Forskerne tror den ekstra effekten på pustemuskulaturen forklarer den store økningen i fysisk kapasitet. Den helserelaterte livskvaliteten forbedret seg også mest i styrketreningsgruppa.

Det er ei forskningsgruppe i Brasil som har gjennomført studien, som nylig ble publisert i det velrennomerte tidsskriftet Clinical Rehabilitation.