Erfarne pasienter kan hjelpe flere til lungerehabilitering

​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med kols. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i mars 2019.

Støtte fra likemenn kan motivere til lungerehabilitering

Tidligere deltakere på lungerehabilitering kan rekrutteres og læres opp til å motivere andre til å delta, indikerer en studie fra London. Forskerne inviterte alle de 110 pasientene som hadde fullført lungerehabilitering i tre bydeler i London i løpet av det siste halvannet året, og 40 av dem meldte seg til å gjennomføre et tredagerskurs innen kommunikasjon, endringsteknikker og andre relevante temaer. Av disse ble 20 valgt ut, 15 av dem fullførte opplæringen, og tolv ble med for å støtte nye pasienter som hadde blitt henvist til lungerehabilitering.

Totalt 66 nyhenviste pasienter fikk støtte av de tolv likemennene før og under rehabiliteringsperioden. Majoriteten av dem fylte ut et spørreskjema, og et stort flertall var svært fornøyd med måten de hadde blitt kontaktet på og oppfølgingen de hadde fått av sin utvalgte likemann. Forskerne konkluderer med at et slikt tiltak er gjennomførbart, og de planlegger nå en klinisk studie for å undersøke effekten av støtte fra likemenn med tanke på rekruttering til og gjennomføring av lungerehabilitering ved kols.

Mindre tungpust etter lungerehabilitering uavhengig av tilleggssykdommer

Både pasienter med og uten andre sykdommer i tillegg til kols forbedret sin åndenød, livskvalitet og gangkapasitet etter tverrfaglig lungerehabilitering med trening som en viktig komponent. Treningsperioden hadde derimot ingen signifikant effekt på lungefunksjonen, mens direkte målt kondisjon og kroppsvekt kun forbedret seg i gruppa med minst komorbiditet.

Studien fra Hellas sammenligner 11 pasienter som hadde én eller færre tilleggssykdommer med 21 pasienter som hadde minst to andre tilstander ved siden av kols. Nesten 90 % av pasientene hadde minst en tilleggssykdom, med hjerte- og karsykdom og diabetes som de klart vanligste.

– Lungerehabilitering ser ut til å være fordelaktig for alle pasienter med kols, uavhengig av hvor mange andre sykdommer de har. Komorbiditet må dermed ikke brukes som argument for å la være å henvise pasienter til et rehabiliteringsprogram, konkluderer forskerne.

Lavere aktivitetsnivå vedvarer ikke etter kols-forverring

Rett etter akutt forverring av kols er pasientene mindre fysisk aktive enn tidligere. En fersk studie fra Sveits tyder imidlertid på at det reduserte aktivitetsnivået ikke varer lenge. Forskerne har målt antall skritt 181 pasienter tok gjennom en hel uke, og gjentatt målingene over flere år. 46 av pasientene opplevde en eller flere episoder med forverring i løpet av perioden. Aktivitetsnivået sank generelt for hvert år for alle pasientene, men verken alvorlighetsgraden av forverringen eller antallet forverringer påvirket antall skritt negativt over tid.

Munnspill og pustetrening forbedrer treningstoleransen

Trening av pustemuskulaturen kan forbedre både den fysiske kapasiteten og hjerterytmevariasjonen ved kols. Brasilianske forskere randomiserte 22 pasienter med svekket pustemuskulatur til enten ingen trening eller inspiratorisk muskeltrening med nokså lav intensitet tre ganger hver uke i tre måneder. Etter treningsperioden hadde både styrken til pustemuskulaturen og resultatene på en seksminutters gangtest forbedret seg i treningsgruppa. Forbedringene var ikke statistisk signifikante, men likevel store nok til at de har klinisk viktig betydning. Forskerne etterlyser uansett større studier som kan bekrefte funnene deres.

Samtidig tyder en indonesisk studie på at munnspill kan by på effektiv trening av pustemuskulaturen ved kols. 30 stabile pasienter ble fordelt til å gjennomføre øvelser med munnspill eller til ei kontrollgruppe. Seks uker senere hadde munnspillgruppa økt kapasiteten til pustemuskulaturen, og spillingen hadde også god effekt på åndenød, livskvalitet og fysisk funksjon målt med en seksminutters gangtest.