Bør personer med kols trene intervaller?

Hvordan er treningsresponsen for personer som både har kols og hjerte- og karsykdom? Og kan intervalltrening med høy intensitet gi større helseeffekt enn moderat trening ved kols?

 

​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med kols. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i september 2019.​

Er intervalltrening med høy intensitet veien å gå ved kols?

– Funnene våre indikerer at effektene av intensiv intervalltrening er sammenlignbare med effektene av kontinuerlig trening. Resultatene må tolkes forsiktig fordi alle de inkluderte studiene har svakheter som kan ha påvirket resultatene, konkluderer forskerne bak en ny meta-analyse.

Trening med moderat intensitet i inntil en time hver gang er den vanligste anbefalingen for personer som har kols. Samtidig kan korte intervaller med høy treningsintensitet være et alternativ for pasienter som ikke klarer å holde på kontinuerlig over lengre tid. Men hva er mest effektivt med tanke på å forbedre kondisjonen og redusere risikofaktorer for livsstilssykdommer? Ei gruppe brasilianske forskere har nå gått gjennom alle intervensjonsstudier som sammenligner effekten av intensiv intervalltrening og roligere kontinuerlig trening for pasienter med kols.

295 deltakere fra seks randomiserte kontrollerte studier ble inkludert i analysene. Meta-analysen inkluderer blant annet en studie fra Trening som medisins lungelege Eivind Brønstad. Lengden på intervallene i de ulike studiene varierte 30 sekunder opp til fire minutter. Resultatene fra studiene spriker, men samlet sett ser effekten på maksimalt oksygenopptak ut til å være like god uavhengig av om man trener intervaller eller kontinuerlig. Enkeltstudier har også sett på blodårefunksjon, blodtrykk, hvilepuls og hjerterytmevariasjon, uten å kunne påvise forskjellig effekt med de ulike treningsmetodene.

REFERANSE:

Adolfo, J. R., Dhein, W., & Sbruzzi, G. (2019). Intensity of physical exercise and its effect on functional capacity in COPD: systematic review and meta-analysis. J Bras Pneumol, 45(6), e20180011.

Hvordan er treningseffekten når man har både kols og hjertesykdom?

En betydelig andel av pasienter med kols har også hjerte- og karsykdom. Det er uklart om denne gruppa responderer i samme grad på trening som kols-pasienter uten tilleggssykdom. I en ny artikkel oppsummerer anerkjente internasjonale forskere det vet vi per i dag om trening for personer med kols og samtidig hjerte- og karsykdom. Konklusjonen er at hjertepasienter ofte blir ekskludert fra studier om trening som medisin ved kols, og at det er begrenset kunnskap om hvordan hjerte- og karsystemet deres påvirkes av trening.

– Dessuten er det ingen studier som beskriver hvordan man kan skreddersy trening til pasienter med kols og tilleggssykdommer i hjerte- og karsystemet, skriver forskerne.

Får ikke delta

I første omgang fant forskerne 156 originalartikler om trening som medisin ved kols der treningsintervensjonen varte i minst tre måneder og hadde overvåket trening minst to dager hver uke. 18 studier oppgav at de ekskluderte pasienter med ustabil hjerte- og karsykdom, ei pasientgruppe som ikke skal trene før sykdommen er stabilisert. Imidlertid var det enda flere som hadde ekskludert alle med hjerte- og karsykdom eller pasienter med spesifikke diagnoser som hjertesvikt, hjerteinfarkt eller koronarsykdom. Totalt sett hadde hjertepasienter mulighet til å delta i under halvparten av studiene, og i tillegg var det mange studier som ikke oppgav hvilke pasienter som ble ekskludert fra å være med.

– Denne omfattende eksklusjonen av hjertepasienter som faktisk kan trene gjør det vanskelig å overføre kunnskap fra forskning til klinisk praksis, hvor en majoritet av pasientene faktisk kan har tilleggssykdommer, skriver forskerne.

Få og små effekter

Forskerne plukket ut de 32 artiklene som beskrev hjerte- og karhelsa til deltakerne. Drøyt halvparten var randomiserte kontrollerte studier, men brorparten ble vurdert til å ha lav kvalitet. 19 studier hadde som mål om å finne ut hvordan trening påvirket hjerte- og karhelsa til personer med både kols og hjerte- og karsykdom. Samlet sett indikerer resultatene små til moderate effekter. For eksempel senker trening hvilepulsen signifikant, men såpass marginalt at det nok ikke har klinisk betydning.

Treningen viste seg derimot å ha god effekt på symptomer, funksjon, treningskapasitet, muskelstyrke og helserelatert livskvalitet. Denne effekten ser ut til å være sammenlignbar som for kols-pasienter uten hjerte- og karsykdom.

Treningen i studiene varierte mye både i varighet, frekvens og innhold. Forskerne har bitt seg merke i at ingen studier oppgav å skreddersy treningsopplegget ut fra hjerte- og karhelsa til deltakerne, og mener dette kan være en mulig forklaring på at effekten på disse variablene tilsynelatende var liten.

REFERANSE:

Machado, A., Quadflieg, K., Oliveira, A., Keytsman, C., Marques, A., Hansen, D., & Burtin, C. (2019). Exercise Training in Patients with Chronic Respiratory Diseases: Are Cardiovascular Comorbidities and Outcomes Taken into Account?—A Systematic Review. Journal of Clinical Medicine, 8(9), 1458.

Ekstra oksygen under trening gir ingen åpenbar ekstraeffekt

Studiene som er gjennomført hittil kan ikke påvise bedre effekt av å få tilført ekstra oksygen under trening for personer med kols. Verken treningskapasitet, grad av tungpust eller helserelatert livskvalitet blir påvirket i større grad enn av trening uten ekstra oksygen, ifølge en meta-analyse gjennomført av kinesiske forskere. Samtidig påpeker forskerne at det er behov for mer forskning, og de tar til orde for en multisenterstudie som studerer effekten av å trene med ekstra oksygentilførsel ved kols.

Tilførsel av ekstra oksygen kan gjøre det mulig for lungesyke å trene med høyere intensitet enn ellers. Da Cochrane-forskere i 2007 gjennomførte en meta-analyse av fem randomiserte kontrollerte studier var det imidlertid begrenset dokumentasjon som talte for oksygentilførsel under trening. Derfor ønsket de kinesiske forskerne å oppdatere kunnskapen på feltet med en ny meta-analyse.

Denne gangen fant de totalt sju studier som passet med inklusjonskriteriene, altså bare to mer enn for 12 år siden. Bare én av studiene inkluderte mer enn 40 deltakere. Deltakerne i intervensjonsgruppene trente i oksygenrik luft i minst en halvtime tre ganger hver uke i omtrent ti uker, mens kontrollgruppene gjennomførte samme trening i vanlig romluft. Samleanalysene viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene etter treningsperioden på noen av områdene som ble undersøkt. Dokumentasjonen er svak, men inntil det har blitt gjennomført større studier av bedre kvalitet er det ikke belegg for å si at ekstra oksygen øker treningseffekten for pasienter med kols.

REFERANSE:

Liu, Y., & Gong, F. Determination of whether supplemental oxygen therapy is beneficial during exercise training in patients with COPD: A systematic review and meta‑analysis. Experimental and Therapeutic Medicine.

Styrketrening forbedrer treningskapasitet

Ifølge andre kinesiske forskere er det siden år 2000 gjennomført totalt 12 randomiserte kontrollerte studier som ser på effekten av styrketrening på gangkapasitet for pasienter med kols. De har samlet resultatene fra alle disse studiene i en meta-analyse, og kommet fram til at styrketrening i gjennomsnitt øker ganglengden på en seksminutterstest med drøyt 50 meter. Studiene inkluderer totalt 405 pasienter med kols, hvorav om lag halvparten har vært tilfeldig fordelt til styrketreningsgruppene i de ulike studiene.

REFERANSE:

Li, N., Li, P., Lu, Y., Wang, Z., Li, J., Liu, X., & Wu, W. (2019). Effects of resistance training on exercise capacity in elderly patients with chronic obstructive pulmonary disease: a meta-analysis and systematic review. Aging clinical and experimental research, 1-12.

Forsmak på trening uegnet for innlagte kols-pasienter

En smakebit på lungerehabilitering og opplæring om trening er ikke gjennomførbart for et flertall av kols-pasienter innlagt med akutt forverring av sykdommen. Ei gruppe canadiske forskere ønsket å undersøke om de kunne øke interessen for treningsbasert lungerehabilitering ved å introdusere akuttinnlagte pasienter for trening og gi dem en oversikt over tilgjengelige lungerehabiliteringstilbud i området. Det viste seg imidlertid å være vanskelig.

44 pasienter ble inkludert i studien, men ti av dem var for syke eller hadde andre hindringer som gjorde det umulig å spørre om de ville bli med på smakebit-økta. Tre av de 34 resterende sov hver gang forskerne prøvde å tilnærme seg dem, mens 25 ikke ønsket å få en smakebit på lungerehabilitering. Dermed stod forskerne igjen med kun seks interesserte, og konkluderer med at tidspunktet rett etter en akutt forverring neppe er det ideelle for å rekruttere pasienter med kols til lungerehabilitering.

REFERANSE:

Milner, S. C., Bourbeau, J., Ahmed, S., & Janaudis-Ferreira, T. (2019). Improving acceptance and uptake of pulmonary rehabilitation after acute exacerbation of COPD: Acceptability, feasibility, and safety of a PR "taster" session delivered before hospital discharge. Chronic respiratory disease, 16, 1479973119872517.

Lungetransplanterte med kols fikk bedre kognitiv funksjon etter rehabilitering

Etter tre uker med treningsbasert rehabilitering hadde lungetransplanterte pasienter med kols bedre treningskapasitet, bedre kognitiv funksjon og bedre lungekapasitet enn før de startet på treningsprogrammet. Pasientene scoret blant annet bedre på ti av 20 kognitive tester, og forbedringen på seksminutters gangtest var såpass stor at den har klinisk viktig betydning for pasientene.

De 24 deltakerne i den tyske pilotstudien trente både utholdenhet og styrke i 50 minutter minst fem dager i uka gjennom rehabiliteringsperioden. Halvparten av deltakerne hadde fått nye lunger i løpet av de siste 17 månedene, men studien inkluderte også en person som hadde gjennomført lungeransplantasjon for nærmere 25 år siden.

REFERANSE:

Andrianopoulos, V., Gloeckl, R., Boensch, M., Hoster, K., Schneeberger, T., Jarosch, I., Koczulla, R. A., & Kenn, K. (2019). Improvements in functional and cognitive status following short-term pulmonary rehabilitation in COPD lung transplant recipients: a pilot study. ERJ open research, 5(3), 00060-2019.

To timer daglig trening gav flotte helseeffekter

En kinesisk studie indikerer omfattende effekter av rehabilitering med trening for pasienter med stabil kols. De 40 som hadde blitt tilfeldig fordelt til trening forbedret både grad av tungpust, pustekapasitet og gangkapasitet, og hadde lavere sykdomsprogresjon målt med BODE-indeksen enn deltakerne som gjennomførte vanlig rehabilitering uten trening. Treningen reduserte også symptomer på angst og depresjon, forbedret livskvalitet og reduserte graden av inflammasjon i kroppen, i tillegg til at dagligdagse aktiviteter føltes mindre anstrengende. Rehabiliteringsperioden førte også til økt BMI, noe forskerne forklarer med at treningen reverserer muskelsvinn. Treningsprogrammet i studien var omfattende og langvarig, med én time daglig gangtrening, en halvtime daglig armsykling, pustetrening 20 minutter hver dag og styrketrening for beina 20 minutter annenhver dag i et halvt år.

REFERANSE:

Zhang, C., Shao, Y., & Ying, D. (2019). Effects of rehabilitation training on quality of life, motor function, and pulmonary function in patients with chronic obstructive pulmonary disease in the stable phase. International Journal of Clinical and Experimental Medicine, 12(8), 9699-9705.