Trening gir bedre livskvalitet og kondis

​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i juni 2019.​​​​

Bedre livskvalitet og kondis

Nesten månedlig dukker det opp nye meta-analyser som forsøker å evaluere effekten av treningsbasert hjerterehabilitering ved hjertesvikt. Den ferskeste i rekka tar kun for seg nyere studier, men i likhet med tidligere analyser klarer ikke forskerne å påvise en sikker sammenheng mellom treningsbasert rehabilitering og overlevelse. CROS-forskerne har bare inkludert randomiserte kontrollerte studier publisert etter 1999 og med en oppfølgingstid på minimum seks måneder. Alle de inkluderte studiene ser på kondisjonstrening med kontinuerlig, moderat intensitet.

Analysen inkluderer til sammen 25 studier med totalt 4481 pasienter, men bare én dem hadde mer enn 10 dødsfall i løpet av oppfølgingsperioden. Med så lave tall skal det godt gjøres å finne en statistisk sikker effekt, noe forskerne også påpeker i diskusjonsdelen av forskningsartikkelen. En annen grunn til at trening tilsynelatende ikke har effekt på livslengden kan være at deltakerne i studiene ikke trener slik de skal. I den eneste store studien som er gjennomført – HF-ACTION-studien – trente mange av pasientene for lite, og undergruppeanalyser viste faktisk lavere risiko for tidlig død blant pasienter som trente mer intensivt. En tredje grunn til den fraværende effekten kan selvfølgelig også være at trening faktisk ikke reduserer dødeligheten mer enn den effekten pasientene allerede oppnår med moderne hjertesviktbehandling.

Heller ikke når det gjaldt nye sykehusinnleggelser fant forskerne noen sikker effekt av treningsbasert rehabilitering. Analysene viser derimot at trening forbedrer både kondisjonen og livskvaliteten til personer med hjertesvikt. Også dette er i tråd med tidligere oppsummeringsstudier på feltet, og viser at pasienter med hjertesvikt har mange gode grunner til å trene selv om det ikke nødvendigvis gjør at de lever lenger.

Intervalltrening bedrer formen ytterligere etter hjerteresynkroniseringsterapi

Ved alvorlig grad av hjertesvikt slår gjerne de to hjertekamrene asynkront. Hjerteresynkroniseringsterapi (CRT) innebærer å implantere en biventrikulær pacemaker som skal rette opp disse sammentrekningsforskjellene. Behandlingen gir pasientene bedre kondisjon, og i samspill med intensiv intervalltrening kan effekten bli ekstra god, viser nye resultater fra Portugal.

Studien inkluderer 37 pasienter som hadde fått implantert en CRT og ble tilfeldig fordelt til to grupper. Halvparten fikk standardoppfølging uten spesifikke treningsanbefalinger, mens resten trente intensiv intervalltrening etter 4x4-modellen to ganger hver uke i et halvt år. Begge gruppene oppnådde betydelige og like store forbedringer i helserelatert livskvalitet og hjertefunksjon, men det var tegn til at den fysiske prestasjonsevnen hadde økt mer i treningsgruppa enn i kontrollgruppa.

I en annen artikkel fra samme studie har forskerne skilt ut pasienter med atrieflimmer i egne grupper, for å se om disse får større eller mindre ekstraeffekt av intervalltrening enn pasienter uten flimmer. Det var få signifikante forskjeller, men resultatene kan tyde på at intervalltrening bare forsterker effekten av CRT-implantasjon på fysiske kapasitet for pasienter uten flimmer. Datamaterialet er lite, og det er vanskelig å slå fast sikkert om intervalltrening er en effektiv strategi for å maksimere helseeffektene av CRT for hjertesviktpasienter med atrieflimmer.

Ingen effekt av intervalltrening på betennelsesmarkører

Kjetil Isaksen ved Stavanger universitetssjukehus har tidligere vist at 4x4-intervaller forbedrer kondisjon, hjertefunksjon og livskvalitet betydelig for pasienter med implantert hjertestarter. I en ny artikkel viser det seg imidlertid at treningen ikke reduserer nivåene av mange vanlige markører på skadelig betennelse i blodet.

Forskerne rekrutterte 19 personer som hadde anledning til å være med i treningsgruppa i studien, mens de lagde ei kontrollgruppe av elleve personer som var interesserte, men ikke kunne delta på all treningen som måtte til. Treningen bestod av intensive 4×4-intervaller på ergometersykkel eller tredemølle tre dager i uka i til sammen 12 uker. Treningen forbedret både det maksimale oksygenopptaket og blodårefunksjonen til deltakerne, men reduserte ikke nivåene av betennelsesmarkøren CRP eller seks andre lignende markører i blodet.

Mer selvhjulpen etter hjerterehabilitering

Eldre pasienter med akutt hjertesvikt og lavt funksjonsnivå bør tilbys tidlig treningsbasert hjerterehabilitering, ifølge japanske forskere. Studien deres viser betydelig forbedret evne til å gjennomføre dagligdagse oppgaver etter to uker med styrke- og kondisjonstrening, og de pasientene som forbedret funksjonsnivået sitt mest hadde redusert risiko for å dø i løpet av de neste par årene.

De 171 deltakerne i studien begynte opptreningen få dager etter at de ble lagt inn med akutt hjertesvikt. Øktene bestod av trening med gradvis progresjon fra enkel bevegelse ved senga og i sykehuskorridorene til 30-minuttersøkter med vekttrening og trening på tredemølle eller ergometersykkel. Funksjonsnivået ble vurdert med Barthel-indeksen, og ved utskrivning var de fleste pasientene i studien helt eller tilnærmet helt selvhjulpne.

Økt fysisk kapasitet etter hjemmebasert pustetrening

Eldre hjertesviktpasienter med dårlig kondisjon økte det maksimale oksygenopptaket sitt med over 20 % i snitt etter 12 uker med daglig trening av pustemuskulaturen. Hvor svak pustemuskulatur pasientene hadde før treningsperioden hadde ikke betydning for hvor stor forbedring de kunne forvente.

De 45 deltakerne i den spanske studien hadde hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon, hvor det er evnen til å fylle hjertet med blod mellom hvert slag som er svekket. 40 % av dem hadde svake inspirasjonsmuskler i utgangspunktet. Treningen gjennomførte de hjemme ved hjelp av et pustetreningsapparat som yter motstand når man trekker pusten, og alle fikk beskjed om å trene i 20 minutter med lav intensitet to ganger daglig. Resultatene tyder på at trening av inspirasjonsmusklene er nyttig for de fleste dekondisjonerte pasienter med diastolisk hjertesvikt.

Helsepersonell mener menn og kvinner bør trene likt

Svenske forskere har undersøkt hvordan helsepersonell vurderer treningsmotivasjonen og effekten av trening for menn og kvinner med hjertesvikt. Mange av intervjuobjektene tror det finnes kjønnsforskjeller, men de fleste mener likevel at menn og kvinner med hjertesvikt bør gis noen lunde samme treningsråd.

Studien er gjennomført ved to sykehus i Israel, hvor svenske medisinstudenter intervjuet fem hjerteleger, to leger i spesialisering, tre sykepleiere og to fysioterapeuter. Intervjuobjektene trekker fram støtte fra familie og muligheten for å trene i gruppe som viktige motivasjonsfaktorer for kvinner. Samtidig tror de menn med hjertesvikt kan motiveres av en forventning i samfunnet om at de skal være sterke og aktive, og av at trening kan bidra til at de kommer tilbake til arbeidslivet. Den generelle oppfatningen synes å være at selve treningen bør være mer eller mindre lik for menn og kvinner, men at helsepersonell kan bruke kjønnsspesifikke strategier for å motivere pasientene til å være fysisk aktive.