Trening funker ved hjertesvikt uansett utgangspunkt

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i november og desember 2018.​​

Samme treningseffekt for inaktive og aktive

Både hjertesviktpasienter som er helt inaktive og de som har vært litt aktive tidligere får bedre fysisk kapasitet av strukturert trening. Heller ikke kondisjonen har betydning for hvordan pasientene responderer på trening, viser en stor analyse som nå er publisert i en spesialutgave om kondisjon og hjertet i JACC: Heart Failure.

HF-ACTION er kanskje den aller mest kjente studien innen trening ved hjertesvikt, og viste at et langvarig treningsprogram sannsynligvis kan forlenge livet og hindre nye sykehusinnleggelser for pasienter med systolisk hjertesvikt. Den nye analysen inkluderer rundt 1500 av de 2300 pasientene som deltok i HF-ACTION, hvorav rundt halvparten var i treningsgruppa. Forskerne delte dem inn i tre grupper ut fra selvrapportert fysisk aktivtetsnivå da studien startet.

Den fysiske kapasiteten forbedret seg i like stor grad i alle de tre gruppene. Videre viste det seg at aktivitetsnivået i starten av studien hadde betydning for prognosen til pasientene. Den tredjedelen som oppgav å mer mest fysisk aktiv i utgangspunktet hadde 23 % lavere risiko for hjerterelatert død eller sykehusinnleggelser i løpet av de tre neste årene.

Klar treningsanbefaling ved hjertesvikt med bevart pumpefunksjon

Pasienter med diastolisk hjertesvikt som øker det fysiske aktivitetsnivået sitt, særlig i form av trening med høy intensitet, kan forbedre treningskapasiteten, livskvaliteten og helserisiko på lang sikt. Det er konklusjonen i en ny oppsummeringsartikkel om fysisk aktivitet ved hjertesvikt med bevart pumpefunksjon, publisert i det nevnte spesialnummeret av JACC: Heart Failure. Konklusjonen baserer seg i stor grad på to studier, hvor den første viser at de som er mest fysisk aktive i utgangspunktet har lavere risiko for utfallsmål som tidlig død og hjertetransplantasjon, mens den andre viser at kun intensiv trening er koblet til økt treningskapasitet.

Ekspertgruppa understreker at dokumentasjonen fra randomiserte kontrollerte forsøk innen trening ved diastolisk hjertesvikt fortsatt er mangelfull. Det er vist at trening øker den fysiske kapasiteten, men det trengs flere studier som undersøker effekten av livsstilsendringer på sykehusinnleggelser og tidlig død.

Store fysiske utfordringer for eldre sviktpasienter

Eldre som legges inn med akutt dekompensert hjertesvikt er svært skrøpelige og har kraftig svekket fysisk funksjonsevne, viser tidlige analyser fra en ny og mye omtalt studie kalt REHAB-HF. I en kommentarartikkel skriver to amerikanske hjerterehabiliteringsforskere at eldre sviktpasienter allerede før resultatene fra treningsdelen av studien blir klare må få anbefalt fysisk aktivitet som kan reversere muskelsvinn og andre sykdomstegn som ikke angår hjerte- og karsystemet direkte.

REHAB-HF er den første studien til å undersøke om en treningsintervensjon kan forbedre balanse, bevegelighet, styrke og utholdenhet hos eldre pasienter etter akuttinnleggelse for hjertesvikt. Til sammen skal 360 pasienter inkluderes i studien, og denne første artikkelen i Circulation: Heart Failure inkluderer de 220 første som ble med. Over halvparten av dem var fysisk skrøpelige, mens enda flere hadde depresjon og kognitive svekkelser.

Bør man trene med implantert hjertepumpe – og hvordan?

Pasienter med alvorlig hjertesvikt kan få implantert ei mekanisk pumpe mens de venter på hjertetransplantasjon. Et nytt posisjonsdokument fra to komiteer i den europeiske hjerteforeningen ESC kommer med nye råd om trening for denne spesielle gruppa hjertesviktpasienter.

Ekspertkomiteene påpeker at det ikke finnes mye dokumentasjon om trening for pasienter som har fått implantert en slik VAD. De studiene som har blitt gjennomført tyder imidlertid på at tidlig mobilisering og trening er trygt, gjennomførbart og effektivt. Rapportene viser blant annet treningseffekter som bedre livskvalitet, høyere fysisk kapasitet og lavere nivåer av markører for hjertesvikt i blodet.

De praktiske rådene fra ekspertgruppa innebærer blant annet at alle pasientene bør følges opp individuelt og forskrives trening med rolig til moderat intensitet. Sykling, gange på tredemølle og styrketreningsøvelser er blant aktivitetene som anbefales, mens denne pasientgruppa på grunn av utstyret bør unngå løping, roing, ellipsemaskin, øvelser hvor begge armene løftes over hodet, og rene magetreningsøvelser. Pasienter med VAD bør ikke fortsette å trene om de får komplikasjoner med utstyret etter trening, hvis hvilepulsen er høyere enn 100, eller dersom de opplever symptomer på blodtrykksfall, brystsmerter eller pusteproblemer ved trening.

Lik motivasjon for trening på land og i vann

De samme motivasjonsfaktorene ser ut til å gjelde for trening i basseng som for trening i sal for pasienter med stabil hjertesvikt. I en australsk spørreskjema- og intervjustudie fant 48 pasienter som gjennomførte begge typer trening motivasjon i at treningen var trygg og individualisert og foregikk i et inkluderende og hyggelig miljø. Forventninger om at treningen skulle gi bedre helse, samt hjelp fra kunnskapsrike og empatiske helsemedarbeidere var også viktige motivasjonsfaktorer.

Trening med lav intensitet hadde liten effekt ved implantert hjertestarter

Et halvt år med trening forbedret ikke prognosen til pasienter med systolisk hjertesvikt som også hadde fått implantert automatisk hjertestarter med eller uten resynkroniseringsfunksjon (ICD eller CRT). Den polske studien inkluderer til sammen 124 pasienter, og 40 % av dem hadde permanent atrieflimmer. Utholdenhetstreningen ble gjennomført på 40 % av maksimal kapasitet, og også styrkedelen av programmet hadde nokså lav relativ belastning. Treningen var ikke tilstrekkelig til å forbedre kondisjonen til pasientene, og hadde altså ingen effekt på dødelighet de neste 3–4 årene.