Trening for et friskere og bedre liv med hjertesvikt

Vi får bedre og bedre dokumentasjon på hvorfor trening bør være en helt essensiell del av behandlingen ved hjertesvikt.

 

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i februar 2019.​​​

Dette må helsepersonell vite om trening ved hjertesvikt

Trening er trygg og effektiv, men altfor lite brukt medisin ved hjertesvikt. I en lettlest artikkel oppsummerer de amerikanske forskerne Jacqueline H. Morris og Leway Chen hvorfor helsepersonell bør få mer kunnskap om treningseffekter og barrierer mot trening for pasienter med hjertesvikt. Artikkelen understreker hvorfor det er viktig at pasientene henvises til og blir oppfordret til å delta på treningsbasert hjerterehabilitering.

Hjertesvikt koster liv og penger

  • 26 millioner mennesker har hjertesvikt, og over halvparten av dem bor i Europa. Forekomsten kommer til å øke i årene framover.

  • Hjertesvikt koster verdenssamfunnet nesten 1000 milliarder kroner i året, noe som er mer enn 1 % av de totale helsebudsjettene.

  • Trening har høyeste anbefalingsgrad i internasjonale retningslinjer for behandling av hjertesvikt.

  • Helsepersonell bør kjenne til alle fordelene ved trening og ha oversikt over hvor pasientene kan delta på hjerterehabilitering og trening.

  • Sosioøkonomiske faktorer, jobb, transportmuligheter og avstand til nærmeste senter er faktorer som hindrer pasienter fra å delta på hjerterehabilitering. Pasienter med negative holdninger til trening, lav treningsmotivasjon og liten kunnskap om trening deltar sjeldnere, og dette er barrierer helsepersonell kan hjelpe til med å bryte ned.

Trening er trygt

  • Trening er trygt ved stabil systolisk hjertesvikt: 33 studier med nesten 5000 pasienter til sammen har vist at trening ikke har noen alvorlige negative konsekvenser.

  • Trening er trygt ved kompensert diastolisk hjertesvikt: Seks studier med totalt 276 deltakere har ikke vist noen skadelige effekter av trening.

  • Trening ser ut til å være trygt ved akutt, dekompensert hjertesvikt: De to studiene som har undersøkt dette inkluderer totalt 305 pasienter.

  • Trening er i all hovedsak trygt for hjertetransplanterte: Kun én alvorlig hendelse har blitt rapportert blant over 300 pasienter fra ti studier.

  • Trening virker trygt for pasienter med implantert hjertepumpe (LVAD): I den største av svært få studier på området var en besvimelse den eneste alvorlige hendelsen i løpet av mer enn 300 treningstimer.

Trening er effektivt

  • Det er godt dokumentert at trening kan hindre nye sykehusinnleggelser ved hjertesvikt med redusert pumpefunksjon. Samlestudiene som er gjort heller også mot at trening reduserer faren for tidlig død. Trening øker dessuten livskvaliteten og er kostnadseffektiv behandling.

  • Det trengs flere studier for å si noe sikkert om effekter på død og sykelighet hos pasienter med bevart pumpefunksjon, men det er gode holdepunkter for å slå fast at trening forbedrer kondisjonen og livskvaliteten også til denne gruppa. De store, pågående studiene Ex-DHF og OptimEx vil forhåpentligvis gi flere svar.

  • En liten pilotstudie som har sett på treningseffekter etter akutt, dekompensert hjertesvikt viste en trend til bedre fysisk kapasitet og færre sykehusinnleggelser i treningsgruppa. En større australsk studie viser færre dødsfall etter trening enn ved vanlig oppfølging, men ettersom svært få pasienter i studien døde bør man være forsiktig med å legge for stor vekt på disse resultatene. Vi får forhåpentligvis klarere svar om treningseffekter ved akutt hjertesvikt med den større REHAB-HF-studien, som fortsatt rekrutterer deltakere.

  • Trening kan forbedre kondisjonen etter en hjertetransplantasjon. Ingen studier så lang har sett på effekten av trening og hjerterehabilitering på dødelighet i denne pasientgruppa.

  • Pasienter med LVAD kan forvente bedre treningstoleranse, muskelstyrke og helsestatus etter et treningsprogram, ifølge den lille randomiserte Rehab-VAD-studien. En observasjonsstudie viser lavere risiko for å dø eller havne på sykehus hos pasienter med LVAD som deltar på rehabilitering.

REFERANSE:

Morris, J. H., & Chen, L. (2019). Exercise Training and Heart Failure: A Review of the Literature. Cardiac Failure Review, 5(1), 57.

43 % lavere risiko for tidlig død etter hjerterehabilitering på sykehus

– Hjerterehabilitering til inneliggende pasienter gir store helsefordeler, og det må jobbes for at flere pasienter henvises tidlig etter akutt hjertesvikt, konkluderer forskerne bak en ny stor registerstudie som er publisert i European Journal of Preventive Cardiology.

Mellom 2005 og 2012 ble 40 000 av 140 000 akuttinnlagte hjertesviktpasienter i Lombardia-regionen nord i Italia henvist til 20-dagers tverrfaglig hjerterehabilitering med trening på sykehuset. 29 % av de som fikk en slik henvisning døde i løpet av perioden. Blant de som ikke ble henvist var dødeligheten 30 %.

Statistiske analyser tyder likevel på at hjerterehabiliteringen var svært nyttig for å redusere den framtidige helserisikoen til pasientene. De som ble henvist til rehabilitering var nemlig generelt sett sykere og hadde vært gjennom flere kirurgiske inngrep enn de som ikke ble det. Kvinner som fikk en henvisning var dessuten eldre enn de øvrige kvinnene, og det var også en høyere andel menn blant de henviste. Etter å ha tatt høyde for disse forskjellene var risikoen for tidlig død redusert med over 40 % blant de som hadde blitt henvist til hjerterehabilitering. Også risikoen for å havne på sykehus på nytt var 20 % lavere enn for resten av pasientene.

Studien omtales også på lederplass. Den australske treningsprofessoren Neil A. Smart understreker at de fleste land ikke tilbyr rehabilitering til inneliggende pasienter, men at den italienske studien kan tyde på at slike tilbud bør bygges ut flere steder. Han peker også på at man ved slik sykehusrehabilitering kan unngå utfordringen med at pasienter velger å ikke delta. Hovedutfordringen er kostnaden ved å tilby 20 dager rehabilitering på sykehus i etterkant av akutt hjertesvikt, og Smart etterlyser en kostnadseffektivitetsanalyse. 

REFERANSE:

Scalvini, S., Grossetti, F., Paganoni, A. M., Teresa La Rovere, M., Pedretti, R. F., & Frigerio, M. (2019). Impact of in-hospital cardiac rehabilitation on mortality and readmissions in heart failure: A population study in Lombardy, Italy, from 2005 to 2012. European journal of preventive cardiology, 2047487319833512.

Smart, N. A. (2019): Editorial Commentary: Impact of in-hospital cardiac rehabilitation on mortality and readmissions in heart failure: A population study in Lombardy, Italy, from 2005 to 2012. European journal of preventive cardiology.

Flere effekter av regelmessig trening enn hjerteresynkroniseringsbehandling

Et halvt år med treningsbasert rehabilitering forbedret både hjertefunksjonen og en rekke mål på fysisk kapasitet og treningstoleranse hos pasienter med alvorlig systolisk hjertesvikt og implantert hjertestarter (ICD). Forbedringene på den fysiske testen var flere enn hos pasienter som fikk implantert en biventrikulær pacemaker (CRT) uten videre treningsoppfølging. CRT har som oppgave å rette opp sammentrekningsforskjeller mellom de to hjertehalvdelene, men heller ikke forbedringen i hjertefunksjon var større enn hos pasienter med ICD som hadde trent i seks måneder.

61 pasienter var med i den polske studien, og de 33 med ICD deltok på et spesifikt treningsbasert rehabiliteringsløp i seks måneder. De som fikk implantert CRT deltok derimot ikke på treningsbasert rehabilitering. Forskerne konkluderer med at regulert, kontrollert trening er trygg, enkel og effektiv behandling for pasienter med alvorlig hjertesvikt som ikke trenger CRT.

REFERANSE:

Smolis-Bąk, E., Chwyczko, T., Kowalik, I., Borowiec, A., Maciąg, A., Szwed, H., & Dąbrowski, R. (2019). Exercise training program in patients with NYHA III class systolic heart failure-Parallel comparison to the effects of resynchronization therapy. Advances in medical sciences, 64(2), 241-245.

Like aktive med og uten atrieflimmer

Hjertesviktpasienter med atrieflimmer er like fysisk aktive og har samme fysiske kapasitet som pasienter som ikke har flimmer. Neat-HFpEF-studien undersøkte opprinnelig om hjertemedisinen isosorbidmononitrat har effekt på treningstoleransen hos pasienter med diastolisk hjertesvikt. Resultatene ble publisert i New England Journal of Medicine i 2015, og viste at medikamentet påvirket aktivitetsnivået til pasientene negativt sammenlignet med placebo, mens den fysiske kapasiteten ikke ble påvirket.

I denne understudien inkluderte de amerikanske forskerne 99 pasienter som hadde gått med aktivitetsmåler, deriblant 35 som hadde atrieflimmer eller -flutter. Begge gruppene var like fysisk aktive i snitt hver dag, og de presterte også likt på en seksminutters gangtest. Isosorbidmononitrat hadde for øvrig samme ugunstige effekt på aktivitetsnivået hos pasienter med og uten flimmer.

REFERANSE:

Patel, R. B., Vaduganathan, M., Felker, G. M., Butler, J., Redfield, M. M., & Shah, S. J. (2019). Physical Activity, Quality of Life, and Biomarkers in Atrial Fibrillation and Heart Failure with Preserved Ejection Fraction (From the NEAT-HFpEF Trial). The American Journal of Cardiology.

Kognitiv trening kan gi tilleggseffekter ved hjertesvikt

En kombinasjon av hjernetrim og fysisk trim kan øke det verbale minnet til pasienter med hjertesvikt og milde kognitive svekkelser. I tillegg forbedret gruppa som fikk kombinasjonsbehandling den fysiske formen sin målt med en seksminutters gangtest i større grad enn de som kun gjennomførte gangtrening eller kun fikk kognitiv behandling.

Mange pasienter med hjertesvikt sliter med hukommelsestap, og den amerikanske studien inkluderer 69 pasienter med hjertesvikt og milde kognitive svekkelser. Forskerne understreker at funnene deres foreløpig bare egner seg som utgangspunkt for videre forskning og nye hypoteser på området.

REFERANSE:

Gary, R. A., Paul, S., Corwin, E., Butts, B., Miller, A. H., Hepburn, K., Williams, B., & Waldrop-Valverde, D. (2019). Exercise and Cognitive Training as a Strategy to Improve Neurocognitive Outcomes in Heart Failure: a pilot study. The American Journal of Geriatric Psychiatry.