Slik kan flere med hjertesvikt få et treningstilbud

Hjertesviktpasienter som deltar på organisert trening og følger myndighetenes minimumsanbefalinger forbedrer den fysiske kapasiteten sin. Ei ekspertgruppe har sett på hva som må til for å få flere med hjertesvikt til å være tilstrekkelig fysisk aktive.

 

​​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i september 2019.​​​​

Hvordan få flere med hjertesvikt til å trene?

Franske eksperter deler sine tanker om hvordan vi kan få flere pasienter med hjertesvikt til å ta del i treningsbasert hjerterehabilitering og fortsette å være fysisk aktive resten av livet. Det nye posisjonsdokumentet fra arbeidsgruppene for hjerterehabilitering og hjertesvikt i den franske kardiologiforeningen ble nylig publisert i Archives of Cardiovascular Diseases, og inneholder betraktninger som også er relevante for norske forhold.

Artikkelen adresserer to hovedutfordringer:

  1. Bare 10–15 % av europeiske pasienter med hjertesvikt blir henvist til organisert fase II-hjerterehabilitering.
  2. Kun et fåtall av de som deltar fortsetter å trene etter at det organiserte programmet er ferdig, i det som kalles fase III.

Et bedre organisert tilbud

Forfatterne peker på at lav deltakelse i fase II i stor grad skyldes faktorer knyttet til mangelfull henvisning og organisering av tilbudet. De advarer om at mangelen på struktur og finansiering står i skarp kontrast til det økende antall pasienter med hjertesvikt. For å ta tak i utfordringene anbefaler de at:

  1. Leger må få bedre kunnskap om de gunstige effektene av trening og hvordan pasienter kan trene for å oppnå disse effektene. Nasjonale retningslinjer om fysisk aktivitet ved hjertesvikt er en vei å gå for å sørge for at kunnskapen når fram til flere leger.
  2. Leger må vite hvilke pasienter som bør henvises til treningsbasert hjerterehabilitering. I praksis gjelder dette de aller fleste pasienter med hjertesvikt, og verken høy alder, svært alvorlig grad av hjertesvikt eller kroniske tilleggssykdommer er kontraindikasjoner mot å delta.
  3. Henvisning bør stå som en del av sjekklista legene går gjennom før pasienten skrives ut av sykehuset.
  4. Både leger og pasienter må ha tilgang til lister over eksisterende rehabiliteringstilbud.
  5. For å sørge for bedre oppfølging bør fastleger involveres når hjertepasienter henvises til rehabilitering.

Trening på resept

Effekten av treningsbasert hjerterehabilitering forsvinner i løpet av noen få uker dersom man ikke fortsetter å trene på egen hånd etterpå. I denne fasen er det i enda større grad opp til pasienten selv om han eller hun er fysisk aktiv nok. Vi vet at lite fysisk aktivitet er ekstra vanlig blant pasienter over 75 år, kvinner, pasienter med tilleggssykdommer og pasienter som mangler støtte fra familie og venner. For å få flere til å være fysisk aktive over tid gir de franske ekspertene disse rådene:

  1. Fysisk aktivitet på resept må tas i bruk for å promotere regelmessig trening i fase III, og alt av helsepersonell bør kunne forskrive fysisk aktivitet.
  2. Pasientene må få opplæring som fjerner misforståelsen om at fysisk aktivitet kan forverre hjertesvikten. Opplevelsen av tungpust under fysisk aktivitet kan minne om symptomene på hjertesvikt, og det er en utbredt oppfatning at anstrengelse kan være skadelig for hjertet.
  3. Helsepersonell må gi konsise, enkle og effektive beskjeder om hvordan, hvor ofte og hvorfor pasienter bør trene. Pasientene må få informasjon om hvordan de kan integrere fysisk aktivitet som en fast del av hverdagen på samme måte som et måltid eller en dusj.
  4. Pasienter bør få tilgang til instruksjonsvideoer og treningsapplikasjoner som gjør det enklere å være fysisk aktive på egen hånd over tid, og som gjør det mulig å få treningsoppfølging av helsepersonell selv om man trener hjemme hos seg selv.

REFERANSE:

Zores, F., Iliou, M. C., Gellen, B., Kubas, S., Berthelot, E., Guillo, P., Bauer, F., Lablin, N., Bosser, G., Damy, T., Cohen-Solal, A., & Beauvais, F. (2019). Physical activity for patients with heart failure: Position paper from the heart failure (GICC) and cardiac rehabilitation (GERS-P) Working Groups of the French Society of Cardiology. Archives of cardiovascular diseases.

Følger treningsanbefalingene og forbedrer gangkapasiteten

Hjertesviktpasienter som er fysisk aktive med moderat intensitet i minst 150 minutter hver uke har firedoblet sannsynlighet for å forbedre prestasjonen på en seksminutters gangtest i løpet av tre måneder. De som deltar på minst ei ukentlig organisert treningsøkt har dessuten nesten tre ganger høyere sannsynlighet for å oppnå forbedring enn de som deltar sjeldnere. De som gjør begge deler – altså både oppfyller minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet og deltar regelmessig på organisert trening – har ti ganger høyere sannsynlighet for å øke gangkapasiteten enn de som ikke gjør noen av delene.

140 australske pasienter som nylig hadde vært lagt inn på sykehus med hjertesvikt deltok i EJECTION-HF-studien, og den nye artikkelen baserer seg på denne studien. Alle pasientene fikk tilbud om å delta på organisert hjertetrening to dager hver uke i tre måneder. De fikk også med seg et omfattende hjemmetreningsprogram, og rapporterte hvor fysisk aktive de var utenom fellestreningene. Forskerne delte inn pasientene ut fra om de oppnådde de offisielle aktivitetsanbefalingene på minst 150 minutter per uke eller ikke, og også ut fra hvor ofte de hadde tatt del i det organiserte treningsopplegget i studien. Mens nesten 80 % av pasientene rapporterte å være fysisk aktive nok, var det færre enn halvparten som deltok på minst 12 organiserte treningsøkter i løpet av perioden.

REFERANSE:

Adsett, J. A., Morris, N. R., & Mudge, A. M. (2019). Impact of exercise training program attendance and physical activity participation on six minute walk distance in patients with heart failure. Physiotherapy theory and practice.