Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kommentar: – Ingen grunn til å fraråde 4x4-intervaller ved hjertesvikt

Ny stor hjertesviktstudie viser begrenset effekt av intensiv trening

– Det mest problematiske med studien er at den ikke er gjennomført etter protokoll. Det som derimot er positivt er at forskerne ikke fant økt forekomst av uønskede alvorlige hendelser blant de som trente med høy intensitet sammenlignet med de som ikke trente.

Publisert 27.01.2017
Sist oppdatert 06.10.2021
En gruppe mennesker som trener
Multisenterstudien SMARTEX-HF har hatt som mål å undersøke effekten av 4x4-intervaller på hjertefunksjon og kondisjon hos pasienter med hjertesvikt med redusert pumpefunksjon. I studien ble mer enn 200 pasienter fra ni forskningssentre over hele Europa – inkludert Trondheim, Stavanger og Ålesund – tilfeldig fordelt til tre grupper:

  1. 4×4-intervalltrening med mål om å trene på 90–95 % av makspulsen sin under intervalldragene.
  2. Moderat trening med mål om å ligge jevnt på et intensitetsnivå mellom 60 og 70 % av makspulsen.
  3. Ei kontrollgruppe hvor deltakerne ikke møtte opp til overvåket trening, men ble oppfordret til å trene regelmessig på egen hånd.
Treningsgruppene deltok i organisert trening på tredemølle eller ergometersykkel tre dager hver uke i 12 uker, og ble deretter oppfordret til å fortsette med samme type trening i et helt år. Resultatene ble publisert i januar 2017 i det kjente hjertetidsskriftet Circulation:

  • 51 % av pasientene som trente intervaller trente med lavere intensitet enn foreskrevet de første 12 ukene, mens 80 % av deltakerne som trente moderat trente med høyere intensitet enn det som var målet. Det viste seg altså vanskelig å oppnå den foreskrevne intensiteten både ved moderat og intensiv trening, selv om treningen ble gjennomført på sentre med spesialkompetanse innen hjerterehabilitering.
  • Intervalltrening var ikke bedre enn kontinuerlig trening for å reversere remodellering av hjertet, forbedre hjertefunksjon eller forbedre kondisjonen til pasientene, verken etter 12 eller 52 uker.
  • Deltakerne som trente intervaller reduserte dilatasjonen (utvidelsen) av venstre hjertekammer i løpet av 12 uker, sammenlignet med gruppa som ikke deltok på organisert trening. Forskjellen var imidlertid nokså liten, og har trolig ikke vesentlig klinisk betydning.
  • Både intervalltrening og kontinuerlig trening gav større økning i kondisjonen etter 12 uker enn ingen organisert trening. Forbedringen var imidlertid nokså liten.
  • De små treningseffektene som ble vist etter 12 uker var borte igjen etter 52 uker. Forskerne mener det tyder på at pasientene ikke fulgte treningsprotokollene like godt etter at perioden med overvåket trening var over.
  • Det var ikke flere alvorlige kliniske hendelser blant deltakerne som trente intervaller enn blant deltakerne som ikke trente organisert. I absolutte tall var det noen flere dødsfall eller sykehusinnleggelser på grunn av akutt forverring og andre komplikasjoner av hjertesvikt i intervalltreningsgruppa enn i moderatintensitetsgruppa mellom uke 12 og uke 52. Disse resultatene er imidlertid forbundet med svært stor usikkerhet.
Trening som medisin kommenterer:


En person smiler med en flaske vann foran
Hva er det viktigste å være oppmerksom på når man skal tolke resultatene fra SMARTEX-HF?

– Det mest problematiske med studien er at den ikke er gjennomført etter protokoll. Mange av de som skulle trene kontinuerlig med moderat intensitet oppnådde ikke steady state på 60–70 % av maksimal hjertefrekvens, mens mange av de som trente intervaller ikke kom opp i høy nok intensitet. Det vil si at forskerne i praksis har sammenlignet kontinuerlig trening med høy intensitet med intervalltrening med enda litt høyere intensitet. Derfor er det ikke overraskende at de ikke finner noen forskjell mellom gruppene.

Hva kan være grunnen til at studien ikke er gjennomført etter protokollen?

– Det virker som om det har vært utfordrende å styre intensiteten under trening. Vi vet ikke om dette skyldes egenskaper ved prosjektdeltakerne eller de som trente dem. Det kan også se ut som om det er bommet litt på måling av maksimal hjertefrekvens. Ut fra figurene i studien kan vi lese at flere trente på 100 % eller mer av makspulsen sin, og det vet vi at ikke er gjennomførbart.

Forskerne skriver at moderat intensitet fortsatt bør være standard trening for pasienter med hjertesvikt og svekket pumpefunksjon. Bør bruk av intensiv trening frarådes på bakgrunn av resultatene fra studien?

– Nei! Det som er positivt med studien er at forskerne ikke fant økt forekomst av alvorlige hendelser blant de som trente med høy intensitet sammenlignet med de som ikke trente. Vi må huske på at de fleste deltakerne i begge de to treningsgruppene i praksis trente med høy intensitet, også de som i utgangspunktet skulle trene moderat.

Hva mer er det å si om resultatene fra studien?

– Som sagt er det ikke spesielt overraskende at det ikke var noen forskjell på resultatene i de to treningsgruppene. Den totalt manglende treningsresponsen i studien er derimot oppsiktsvekkende. 12 uker med trening tre ganger i uka på høy intensitet gir i de aller fleste populasjoner en betydelig treningseffekt. I denne studien er forbedringen i den fysiske kapasiteten minimal, og uten klinisk betydning i begge treningsgruppene.

– Vi kan jo bare spekulere på hvorfor resultatene ble som de ble. Økningen i treningsbelastning gjennom de 12 ukene var beskjeden, og kanskje for lav til å få de treningstilpasningene man ønsker. På den annen side viser målingene av hjertefrekvens at intensiteten lå mellom 80 og 90 % av makspuls gjennom hele perioden, men at dette varierte mye fra deltaker til deltaker. Det skal derfor bli interessant å se hva videre analyser av datamaterialet vil vise med tanke på treningsrespons.








Referanse:
Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V. M., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C.,  Larsen, A-I., Hole, T., Mezzqani, A., van Craenenbroeck E. M., Videm, V., Beckers, P. J., Christie, J. W., Winzer, E. B., Mangne, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Pressler, A. P., Monk-Hansen, T., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Kjekshus, J. K., Hambrecht, R., Gielen, S., Karlsen, T., Prescott, E. B. & Linke, A. (2017). High Intensity Interval Training in Heart Failure Patients with Reduced Ejection Fraction. Circulation, CIRCULATIONAHA-116.