Kondis og aktivitetsnivå knyttes tett til livskvalitet ved HFpEF

Nivåene av hjertesviktmarkøren NT-pro-BNP i blodet er ikke like avgjørende som treningsstatus for hvor bra pasienter med diastolisk hjertesvikt har det.

 

– Resultatene våre tyder på at fysisk kapasitet til å fungere i hverdagen er sterkere relatert til livskvalitet hos disse pasientene enn mål på hjertefunksjon og biomarkører i blodet, skriver de amerikanske forskerne.

Studien de har fått publisert i det høyt rangerte tidsskriftet European Journal of Heart Failure viser at fysisk aktive pasienter med hjertesvikt uten svekket pumpefunksjon har vesentlig bedre hjertesviktrelatert livskvalitet enn pasienter med lavere fysisk aktivitetsnivå. Derimot var verken hjertefunksjonsmål i hvile eller nivåer av den prognostiske biomarkøren NT-pro-BNP i blodet direkte knyttet til livskvaliteten.

Både kondisjon og aktivitet

Analysene inkluderer data fra tre amerikanske studier som har sett på effekten av ulike legemidler for totalt 408 pasienter med hjertesvikt uten svekket pumpefunksjon. I to av studiene testet forskerne den fysiske kapasiteten til deltakerne før oppstart med en maksimal oksygenopptakstest, og en seksminutters gangtest ble også benyttet i to studier. To av studiene målte dessuten aktivitetsnivået til deltakerne med akselerometer.

Livskvaliteten viste seg å være tett forbundet med hvor aktive pasientene var, både målt som gjennomsnittlig aktivitetsnivå og antall aktive timer hver dag. Forskerne delte deltakerne i tre ut fra hvor god eller dårlig hjertesviktrelatert livskvalitet de rapporterte, og aktivitetsnivået var vesentlig lavere blant den tredjedelen som scoret dårligst enn blant de som scoret best.

Større betydning enn hjertefunksjon og alvorlighetsgrad

Videre viste det seg at gruppa med dårligst livskvalitet også hadde lavere maksimalt oksygenopptak og presterte dårligere på gangtesten enn pasientene med bedre livskvalitet. Alle disse resultatene stod seg etter at forskerne hadde justert for gruppeforskjeller i alder, kjønn og BMI, faktorer som er kjent for å kunne påvirke både livskvalitet og aktivitetsnivå.

– Den største sammenhengen fant vi for gangtesten. Resultatene viser at fysisk kapasitet og aktivitetsnivå er viktige angrepspunkt når målet er å forbedre livskvaliteten til pasienter med HFpEF, konkluderer forskerne. For øvrig var det en klar sammenheng mellom hvor fysisk aktiv pasientene var og hvor spreke de var.

Biomarkøren NT-pro-BNP brukes for å stille diagnosen hjertesvikt, og nivåene av denne markøren i blodet er tett knyttet til sykdommens alvorlighetsgrad og prognosen til pasientene. Forskerne fant ingen uavhengig sammenheng mellom nivåer av NT-pro-BNP og hjertesviktrelatert livskvalitet. En rekke hjertefunksjonsmål målt med ultralyd i heller var heller ikke signifikant knyttet til livskvaliteten.

REFERANSE:

Reddy, Y. N., Rikhi, A., Obokata, M., Shah, S. J., Lewis, G. D., AbouEzzedine, O. F., Dunlay, S., McNutty, S., Chakraborty, H., Stevensen, L. W., Redfield, M. M., & Borlaug, B. (2020). Quality of life in heart failure with preserved ejection fraction: importance of obesity, functional capacity, and physical inactivity. European Journal of Heart Failure.