Klare treningsanbefalinger for pasienter med hjertesvikt og diabetes

​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i august 2018.

Klare helsegevinster av trening for sviktpasienter med type 2-diabetes

– Pasienter som har både type 2-diabetes og hjertesvikt bør oppfordres til en fysisk aktiv livsstil gjennom å redusere stillesitting, øke tilfeldig daglig aktivitet, og om mulig delta i passende strukturert trening. Slik konkluderer ei gruppe forskere som har tatt for seg anbefalt trening for pasienter som har begge sykdomstilstandene. Blant treningseffektene de kan forvente er bedre kondisjon, økt livskvalitet, bedre kroppskomposisjon og lavere risiko for akutte hjertehendelser.

Artikkelen sammenfatter gjeldende retningslinjer, og har som ambisjon å gi helsepersonell den informasjonen som er nødvendig for å skreddersy råd om fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt og diabetes type 2. Denne gruppa har dårligere kondisjon og flere sykehusinnleggelser enn pasienter som bare har hjertesvikt, og responsen på trening er sannsynligvis også dårligere.

Forskerne påpeker at ikke alle pasienter bør følge det samme treningsprogrammet, og at helsepersonell må lage et opplegg til hver enkelt basert på sykdomshistorie og preferansene til pasienten. Noen former for trening kan kreve en grundig helsesjekk før oppstart. De understreker også at pasienter med hjertesvikt må lære seg å skille mellom farlig og ufarlig tungpust, som kan være en viktig fysiologisk respons på trening.

Fysisk aktive eldre med hjertesvikt lever lenger

Den minst fysisk aktive tredjedelen av pasienter med alvorlig hjertesvikt i en ny studie hadde klart høyest risiko for å dø de første årene etter en akutt episode med dekompensert hjertesvikt. Sammenlignet med den mest aktive tredjedelen var risikoen sju ganger høyere, og den var også fire ganger økt sammenlignet med de som var i midtsjiktet. Analysene var justert for andre forskjeller mellom gruppene, slik at de sannsynligvis i stor grad kan forklares av forskjellene i fysisk aktivitet.

Studien inkluderer 314 italienske sviktpasienter som deltok på hjerterehabilitering etter den akutte episoden. De rapporterte selv hvor fysisk aktive de var i uka før sykehusinnleggelsen. I løpet av oppfølgingsperioden på nesten fire år døde litt under halvparten av deltakerne. Blant de minst aktive døde nesten åtte av ti, mens over 90 % av de mest fysisk aktive fortsatt levde. Både aktiviteter i dagliglivet og planlagt fysisk aktivitet var koblet til økt overlevelse.

Hindrer hjerterehabilitering kognitive svekkelser?

Studiene som finnes i dag tyder på at hjerterehabilitering kan bremse kognitiv svikt hos pasienter med koronar hjertesykdom og hjertesvikt. Ei forskergruppe i Canada har gått gjennom dokumentasjonen på området, og konkluderer med at den er nokså begrenset, men tyder en positiv kobling mellom rehabilitering og hjernehelse.

Forskerne peker samtidig på at hjerteprehabilitering i forkant av hjertekirurgi muligens kan være effektivt for å motvirke kognitive svekkelser i etterkant av operasjonen. De understreker at det trengs mer forskning som eventuelt kan bekrefte dette.

Effektiv telerehabilitering

En kinesisk studie bekrefter at telerehabilitering kan forbedre fysisk kapasitet og livskvalitet mer enn standard hjertesviktbehandling. 98 pasienter ble tilfeldig fordelt mellom de to behandlingsmetodene og fulgt opp etter to måneder med totalt 32 treningsøkter. Pasientene trente hjemme og fikk jevnlig oppfølging via telefon og direktemeldinger.

Resultatet på både seksminutters gangtest og spørreskjema om livskvalitet bedret seg mest i rehabiliteringsgruppa. Disse forbedringene vedvarte også i fire måneder etter at perioden med telerehabilitering var over.

Rehabilitering bedrer hjerterytmevariasjonen

Pasienter med hjertesvikt har økt risiko for farlige hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. Hjertet til friske slår litt raskere når vi puster inn enn når vi puster ut, og forstyrrelser i denne naturlige hjerterytmevariasjonen kan påvirke risikoen for arytmier. Unaturlig hjerterytmevariasjon er vanlig ved hjertesvikt. Resultater fra en mindre iransk studie kan nå tyde på at treningsbasert rehabilitering har positiv effekt på hjerterytmevariasjonen til pasienter som har fått systolisk hjertesvikt etter et akutt hjerteinfarkt.

Forskerne trakk 50 pasienter til to grupper, hvor den ene fikk treningsbasert hjerterehabilitering tre dager hver uke i sju uker. Ved hjelp av 24-timers EKG analyserte forskerne hjerterytmevariasjonen før og etter treningsperioden, og en av parameterne hadde forbedret seg i treningsgruppa, men ikke i kontrollgruppa. Resultatene er i tråd med det en studie fra Stavanger viste i 2004.