Hjemmetrening øker livskvaliteten
Hjemmebasert trening er et fornuftig alternativ for pasienter med hjertesvikt som ikke kan delta på senterbasert rehabilitering. Stavgang kan være en like god treningsform som vanlig gange, og trening er trygt og effektiv også for de som har implantert hjertestarter.
I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i august 2019.
Hjemmetrening øker livskvaliteten
En amerikansk oppsummeringsstudie viser at både et rent hjemmetreningsprogram og en kombinasjon av senter- og hjemmebasert rehabilitering øker kondisjonen sammenlignet med standardoppfølging ved hjertesvikt. En sikker effekt på helserelatert livskvalitet kunne forskerne imidlertid bare påvise etter programmene hvor all trening foregikk hjemme.
– Både hjemmebasert og en hybridform av hjerterehabilitering er fornuftige alternativer for pasienter som ikke kan delta på senterbasert rehabilitering, konkluderer de.
Meta-analysen inkluderer 31 randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet enten ren hjemmetrening eller kombinert senter- og hjemmetrening med oppfølging uten trening. Totalt 1791 pasienter deltok. De som havnet i treningsgruppene skulle gjennomføre minst tre timer trening i uka over en periode på minst to måneder. Hybridrehabiliteringen bestod av maksimalt 50 % treningsoppfølging på senter. Treningen hadde i all hovedsak lav eller moderat intensitet opp til 75 % av makspuls.
18 av studiene så på effekten av ren hjemmetrening på fysisk kapasitet, mens ni studier så på effekten av hybridprogrammet. Begge rehabiliteringsmetodene økte det maksimale oksygenopptaket markant sammenlignet med standardoppfølging uten trening. De fem studiene som inkluderte både ren hjemmerehabilitering og kombinasjonen av senter- og hjemmerehabilitering viste like stor forbedring i fysisk kapasitet med de to metodene.
Langt færre studier så på treningens effekt på livskvalitet. Basert på sju hjemmetreningsstudier kunne forskerne konkludere med en signifikant effekt. Den tilsynelatende like store effekten i hybridstudiene var derimot ikke statistisk signifikant sammenlignet med vanlig oppfølging uten trening, muligens fordi disse analysene bare inkluderte to studier.
Trening reduserer risiko for elektrosjokk fra implantert hjertestarter
Pasienter med automatisk hjertestarter med eller uten hjerteresynkronisering – henholdsvis ICD og CRT-D – kan trygt trene og forvente god effekt. Det viser en oppsummering av all tilgjengelig forskning på feltet som nylig er publisert i Journal of Cardiopulmonary Rehabilitation and Prevention.
Artikkelen tar for seg totalt 16 studier, hvorav halvparten var randomiserte kontrollerte studier. Totalt 2547 pasienter deltok i studiene, og nærmere halvparten av disse var i gruppene som gjennomførte en treningsintervensjon. I 13 av studiene økte deltakerne i treningsgruppa den fysiske kapasiteten sin sammenlignet med kontrollgruppa. Elektrosjokk fra hjertestarteren under trening var uvanlig, og skjedde kun hos seks av 635 pasienter i de studiene som så på dette. Kun ett av disse var et elektrosjokk som ikke skulle ha blitt gitt.
Sju av studiene hadde informasjon om elektrosjokk fra hjertestarteren også utenfor trening. Det viste seg at pasientene som deltok på trening fikk 32 % færre elektrosjokk gjennom oppfølgingsperioden enn de som ikke trente, og meta-analysen viste det samme da forskerne kun analyserte resultater fra randomiserte, kontrollerte studier. Trening forbedret også kondisjonen.
Ved hjertesvikt er intervalltrening minst like bra for kondisen som moderat trening
Det er bredt grunnlag i forskningen for å konkludere med at intervalltrening med høy intensitet er mer effektivt enn tradisjonell utholdenhetstrening for å øke kondisjonen for friske. Det aller meste tyder også på at dette gjelder pasienter med livsstilssykdommer som hjerteinfarkt og angina. Ved hjertesvikt er det imidlertid forsket mindre på intervalltrening, og resultatene fra ulike studier spriker. Men ingen studier viser at moderat trening har best effekt på kondisjonen.
En meta-analyse gjennomført av brasilianske forskere ble nylig publisert i Journal of Cardiopulmonary Rehabilitation and Prevention. Selv om analysene kan tyde på at intervalltrening påvirker kondisjonen mest, er resultatene basert på såpass spinkelt forskningsgrunnlag at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Det samme gjelder effekter på livskvalitet og hjertets pumpefunksjon.
Analysen inkluderer randomiserte, kontrollerte studier som har sammenlignet de to treningsformene og målt effekten på kondisjon. Forskerne har bare funnet fem slike studier i søkene sine. Treningsperioden i studiene var mellom tre og seks måneder. Resultatet viser en ikke-signifikant trend til bedre effekt av intervalltrening på kondisjon. I to av de fem studiene – inkludert en studie fra Trondheim – var effekten bedre av intervalltrening, mens de tre siste ikke fant noen signifikant forskjell. Det er verdt å merke seg at forskningssøket ble gjennomført i mai 2017, slik at resultatene fra den store, norskledede SMARTEX-HF-studien ikke er inkludert. Resultatene fra SMARTEX-HF er omdiskuterte, men viser ingen signifikant ekstraeffekt av intervalltrening.
Stavgang like effektivt som sykling og gange
Ettersom man benytter både armer og bein når man går med staver, tenkte canadiske forskere at denne treningsformen kunne være en enda mer effektiv treningsform enn vanlig gange og sykling for pasienter med hjertesvikt. Studien de gjennomførte viser imidlertid at det ikke ser ut til å være noen forskjell i treningsrespons verken når det gjelder kondisjon eller livskvalitet. Stavgang kan dermed trygt anbefales som en alternativ treningsform for pasienter med hjertesvikt.
52 pasienter ble fulgt opp etter tolv uker med organisert trening, og på nytt 14 uker senere. I løpet av treningsperioden deltok alle pasientene på overvåket gruppetrening to ganger hver uke. Denne treningen inkluderte en halvtime stavgang eller gange/sykling, ut fra hvilken av de to gruppene pasientene hadde blitt tilfeldig trukket til. I tillegg ble de oppfordret til å gjennomføre same type trening i minimum tre timer til i løpet av uka. Intensiteten på treningen i begge gruppene var mellom 11 og 15 på Borgs skala, altså fra moderat til halvhard.
Begge gruppene gikk ca. 60 meter lenger på seks minutter etter treningsperioden, og begge hadde oppnådd like stor forbedring i hjertesviktrelatert livskvalitet. Resultatene var de samme etter ytterligere 14 ukers oppfølging. Også nivåene av hjertesviktmarkøren NTproBNP, symptomer på angst og depresjon endret seg like mye i de to gruppene.
Pustetrening hjemme gir mindre utmattelse og tungspust
Et seks uker langt hjemmeprogram med trening av pustemuskulaturen kan trygt og effektivt redusere alvorlighetsgraden av hjertesvikt, ifølge en randomisert studie fra Iran. 84 pasienter med hjertesvikt ble tilfeldig fordelt til to grupper som begge fikk med seg pustetreningsapparatet Powerbreathe hjem. I den ene gruppa var apparatet stilt inn slik at deltakerne måtte bruke 40 % av den maksimale innpustkapasiteten sin for hver repetisjon, mens placebogruppa gjennomførte samme øvelse praktisk talt uten motstand. Etter daglig trening i seks uker hadde treningen redusert tungpust, utmattelse og grad av hjertesvikt ut fra NYHA-klassifiseringen signifikant sammenlignet med placebo.