Hjemmetrening gjør livet bedre ved hjertesvikt

En ny stor studie gir tro på at hjertesviktpasienter kan trene effektivt hjemme, en annen viser at treningsbasert rehabilitering har mange helseeffekter også for eldre sviktpasienter, og en tredje tyder på at aktivitetsnivået øker når rehabiliteringen starter tidlig etter akutt hjertesvikt.

 

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i oktober 2018.​

Hjemmetrening gjør livet bedre ved hjertesvikt

En ny og etterlengtet multisenterstudie viser en klinisk relevant effekt på livskvalitet for pasienter med hjertesvikt som får all opplæring og trening hjemme hos seg selv. REACH-HF er en randomisert kontrollert studie fra fire sykehus i England, og forskerne har fulgt opp 185 pasienter med systolisk hjertesvikt i et helt år. I en medfølgende kommentarartikkel beskriver en dansk ekspert innen hjerterehabilitering studien som en av de metodisk sett best gjennomførte studiene på feltet noen sinne.

Treningsprogrammet og oppfølgingen i REACH-HF ble utarbeidet i samarbeid mellom pasienten, pasientens nærmeste og helsepersonell. Pasientene kunne velge mellom to ulike treningsopplegg, men alle fikk råd om å trene minst tre dager hver uke og gradvis øke treningsmengden for hver økt. De loggførte også treningen. Nærmeste familie og venner fikk et eget hefte med nyttig informasjon om hjertesvikt, og sykepleiere og fysioterapeuter deltok på kurs for å kunne skreddersy intervensjonen til hver enkelt pasient og familie.

Hjemmetrening i tolv måneder forbedret helserelatert livskvalitet målt med et spørreskjema spesielt beregnet på pasienter med hjertesvikt. Over halvparten scoret såpass mye bedre at det ansees for å ha reell betydning for livskvaliteten deres. Det var først og fremst på den fysiske delen av spørreskjemaet pasientene i treningsgruppa scoret bedre enn de som ikke hadde trent. Treningen gjorde også pasientene bedre i stand til å ta vare på seg selv enn de som fikk vanlig oppfølging uten trening.

Derimot hadde intervensjonen ingen effekt på det fysiske aktivitetsnivået til deltakere. Pasientene i treningsgruppa fikk mindre angst og depresjon og bedre gangkapasitet enn før treningsperioden, men disse faktorene forbedret seg ikke signifikant mer enn i kontrollgruppa. Studien viste heller ingen forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt død eller sykehusinnleggelser i løpet av året. Den danske eksperten argumenterer for at selv om REACH-HF-programmet bedrer livskvaliteten, bør det forbedres til å bli mer fokusert på trening som øker fysisk aktivitet og kapasitet. Først da vil et slikt hjemmetreningsprogram trolig kunne ha betydning for nye sykehusinnleggelser og tidlig død.

REFERANSER:

Dalal, H. M., Taylor, R. S., Jolly, K., Davis, R. C., Doherty, P., Miles, J., van Lingen, R., Warren, F. C., Green, C., Wingham, J., Greaves, C., Sadler, S., Hillsdon, M., Abraham, C., Britten, N., Frost, J., Singh, S., Hayward, C., Eyre, V., Paul, K., Land, C. C., & Smith, K. (2018). The effects and costs of home-based rehabilitation for heart failure with reduced ejection fraction: The REACH-HF multicentre randomized controlled trial. European journal of preventive cardiology, 2047487318806358.

Olsen Zwisler, A. D. (2018). Home-based rehabilitation interventions aimed at congestive heart failure: Are we there yet?. European journal of preventive cardiology

Gode helseeffekter av treningsbasert rehabilitering for eldre med hjertesvikt

Trening forbedrer både livskvalitet, gangkapasitet og hjertefunksjon for hjertesviktpasienter over 65 år. Den nye meta-analysen tyder videre på at styrketrening kan ha minst like stor effekt på gangfunksjonen enn utholdenhetstrening.

Totalt 25 studier som har sammenlignet treningsbasert hjertesviktrehabilitering med ei kontrollgruppe som ikke trente er inkludert i analysene som tar for seg livskvalitet. Tre eller fire ukentlige treningsøkter på mellom 30 og 45 minutter i 12 uker kan se ut til å være det mest effektive for å øke livskvaliteten. Særligt utholdenhetstrening kan påvirke livskvaliteten i vesentlig grad, ifølge analysen. Effekten er moderat for kvinner, mens den blir vurdert til å være liten for menn.

Elleve av studiene så også på hvordan trening påvirker resultatene på en seksminutters gangtest. Både styrketrening og utholdenhetstrening viste seg å forbedre gangdistansen, og meta-analysen viser at rehabilitering i form av styrketrening kan være enda mer effektivt enn ren utholdenhetstrening. Utholdenhetstrening gav derimot en moderat og signifikant effekt på hjertefunksjonen, mens denne effekten var liten og ikke-signifikant når det gjaldt styrketrening.

REFERANSE:

Slimani, M., Ramirez-Campillo, R., Paravlic, A. H., Hayes, L. D., Bragazzi, N. L., & Sellami, M. (2018). The effects of physical training on quality of life, aerobic capacity and cardiac function in older patients with heart failure: A meta-analysis. Frontiers in Physiology, 9, 1564.

Tidlig rehabilitering på sykehuset = mer aktive hjertesviktpasienter

39 000 japanske hjertesviktpasienter startet på fysioterapeutledet mobilisering innen tre dager etter at de hadde blitt lagt inn på sykehuset for en akutt hendelse. Disse holdt seg mer aktive fram til de ble skrevet fra sykehuset ut enn de 107 000 pasientene som startet rehabilitering senere. Også etter statistisk justering for andre forskjeller mellom pasientgruppene var tidlig rehabilitering helt klart forbundet med økt aktivitetsnivå.

Pasientene i studien ble i gjennomsnitt værende på sykehuset i 32 dager. De som fikk tidlig rehabilitering kunne imidlertid skrives ut etter 24 dager, i snitt ti dager tidligere enn de som ikke fikk det. Japan har en annen praksis for å behandle hjertesviktpasienter, og pasientene i studien var derfor på sykehus vesentlig lenger enn i de fleste andre land. Funnene kan likevel være en indikasjon på at tidlig rehabilitering er viktig for hverdagsaktiviteten til pasienter med hjertesvikt også etter at de skrives ut fra sykehuset.

REFERANSE:

Yagi, M., Yasunaga, H., Matsui, H., Fushimi, K., Fujimoto, M., Koyama, T., & Fujitani, J. (2018). Association Between Early Rehabilitation and Mobility Status in Elderly Inpatients with Heart Failure: A Nationwide Retrospective Cohort Study. Progress in Rehabilitation Medicine, 3, 20180017.