Bedrer kondisen med intervall- og styrketrening

​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i april 2019.​​​​

Størst treningseffekt av kombinert intervall- og styrketrening

Brasilianske forskere har kommet fram til at kombinerte økter med intervalltrening og styrketrening er en effektiv metode for å forbedre kondisjonen til pasienter med kronisk hjertesvikt. De har gått gjennom litteraturen på feltet, og konkluderer med at kombinert trening ikke bare er svært tidseffektivt, men faktisk også kan øke det maksimale oksygenopptaket mer enn intervalltrening uten styrketrening.

Forskjellen er imidlertid nokså liten, og de fleste intervalltreningsprotokollene som har blitt studert er ikke særlig sammenlignbare med den intensive intervalltreningen vi gjerne forbinder med hjerterehabilitering i Norge. Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin anbefaler også en kombinasjon av styrke- og utholdenhetstrening for pasienter med hjertesvikt, men denne oppsummeringsstudien forteller oss kanskje først og fremst at det trengs flere studier som ser på effekten av intervalltrening med høy intensitet i kombinasjon med styrketrening for denne gruppa.

Ikke så intensive intervaller

Oppsummeringsartikkelen tar for seg totalt ti studier, hvorav bare én ikke hadde randomisert pasientene tilfeldig til de ulike gruppene. Treningsperioden varte i tre måneder i nesten alle studiene, med unntak av én som varte i et halvt år. I to av studiene trente pasienter intensive 2-minuttersintervaller, mens den velkjente 4x4-protokollen ble benyttet i en studie fra Hellas. De fleste studiene benyttet seg imidlertid av korte 30-sekunders intervaller på ergometersykkel, fulgt av ett minutt hvile mellom hver arbeidsperiode. Intensiteten var ikke høyere enn 50 % av maksimal kapasitet under intervalldragene i alle bortsett fra én av disse studiene. Styrketreningen i de inkluderte studiene bestod gjerne av fire øvelser med moderat til tung belastning.

Totalt sett inkluderer analysene 188 pasienter som trente kombinert styrke- og intervalltrening, 81 som kun trente intervaller, og 132 som ikke deltok på organisert trening. Pasientene i studiene var relativt unge – i gjennomsnitt mellom 50 og 65 år i de ulike studiene – og alle hadde hjertesvikt med redusert pumpefunksjon.

Liten forskjell

Seks av studiene sammenlignet kombinert trening med bare intervalltrening. Samleanalysen viser statistisk signifikant størst treningseffekt på det maksimale oksygenopptaket som følge av den kombinerte treningen. Forskjellen var imidlertid bare på 0,25 ml/kg/min, og det kan stilles spørsmål om en så liten ekstraeffekt er å anse som klinisk relevant.

En del studier inkluderte i tillegg ei kontrollgruppe som ikke trente, og forskerne kunne også sammenligne kombinert trening med ingen trening i totalt seks studier. Her var forskjellen noe mer markant, men likevel ikke større enn ca. 0,5 ml/kg/min i gjennomsnitt.

Kostnadseffektiv hjertetrening for de yngste

Trening som en del av tverrfaglig rehabilitering er sannsynligvis kostnadseffektivt for pasienter med hjertesvikt som er yngre enn 70 år, ifølge en ny studie fra Australia. Treningsbasert rehabilitering gir pasienter flere levår med god helse, men kan også være mer ressurskrevende for helsevesenet enn oppfølging uten trening. Den nye studien tyder på at disse ekstrautgiftene tjenes inn igjen over tid fordi pasientene trenger mindre behandling enn de som ikke trener organisert.

Analysen baserer seg på data fra den store EJECTION-HF-studien, og inkluderer til sammen 278 pasienter som nylig hadde vært lagt inn på sykehus med hjertesvikt. Treningsoppfølgingen bestod av 36 overvåkede økter over totalt 24 uker, og forskerne analyserte kostnadseffekten av programmet etter ett år. For pasienter yngre enn 70 år var totalkostnaden gjennom året lavere i treningsgruppa enn i kontrollgruppa, samtidig som helseeffekten var større. Dermed var programmet kostnadseffektivt med mer enn 80 % sannsynlighet.

For deltakerne over 70 år var historien en annen. Her viste resultatene at programmet var vesentlig dyrere enn for de som ikke fikk overvåket treningsoppfølging, og de eldre pasientene opplevde heller ikke de samme helseeffektene som yngre i denne studien. Dermed var ikke treningsintervensjonen kostnadseffektiv for pasienter over 70 år. Forskerne forklarer dette med at de eldre pasientene i studien hadde flere tilleggssykdommer, og at behandlingsbehovet derfor ikke nødvendigvis ble redusert av en intervensjon som først og fremst var rettet mot hjertesvikt.

Motiverende intervju aktiviserer pasienter

Etter et halvt år med jevnlige motiverende intervjuer hadde pasienter med hjertesvikt og bevart ejeksjonsfraksjon forbedret kondisjonen mer enn pasienter som ikke benyttet seg av metoden. 19 pasienter i studien valgte å bli med i gruppa som fikk motiverende intervju omtrent månedlig i et halvt år, en teknikk som har som mål å øke en persons indre motivasjon for å gjøre positive endringer i livet sitt. De fikk rådgivning ansikt til ansikt eller via telefon, og de fikk også med seg ei treningsdagbok.

90 % av pasientene oppgav at motiverende intervju var nyttig for å sette spesifikke treningsmål og bryte ned barrierer mot å være fysisk aktiv. Nesten 80 % rapporterte at de økte aktivitetsnivået sitt sammenlignet med året før. Kondisjonen bedret seg altså mer enn hos de 20 pasientene som heller ville følge standardopplegget fra legen sin, men motiverende intervju gav ikke større effekt på en seksminutters gangtest eller på en motivasjonstest.

Forskerne ønsker nå å gjennomføre en større klinisk studie for å undersøke motiverende intervju nærmere som verktøy for å gjøre hjertesviktpasienter mer fysisk aktive. Deltakerne i denne pilotstudien hadde nettopp fullført en treningsstudie da de ble spurt om å delta, og forskerne tror motiverende intervju kan være et viktig tillegg for å få pasienter til å fortsette å trene på egen hånd etter at den overvåkede treningen er avsluttet.

Trening påvirker energiomsetningen positivt

Treningsstudien deltakerne i det omtalte forsøket med motiverende intervju hadde deltatt i var EX-DHF-studien. EX-DHF er en av to store studier innen trening ved hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon som snart skal publiseres og som vi venter spent på å få hovedresultatene fra. Pilotstudien som ble gjennomført før EX-DHF viste økt oksygenopptak, bedre hjertefunksjon og bedre fysisk livskvalitet som følge av tre måneder med kombinert utholdenhets- og styrketrening. Nå har forskerne benyttet data fra denne piloten til å se på hvordan trening kan påvirke nedbrytningsprodukter som er involvert i stoffskiftet, noe som potensielt kan gi oss noen svar på hvilke mekanismer som gir treningseffekt ved hjertesvikt.

Ved hjelp av blodprøver fra 44 pasienter som trente og 20 som fikk vanlig oppfølging, kunne forskerne studere hvordan treningen påvirket 188 ulike metabolitter i blodet. Det viste seg at trening blant annet hindret en økning i acetylornitin og karnitin. Karnitin påvirker forbrenningen av fett, men reguleringen er forstyrret ved hjertesvikt. Resultatene kan dermed tyde på at trening er gunstig for stoffskiftet ved hjertesvikt, noe som også kan påvirke hjertefunksjonen positivt. Trening motvirket også en reduksjon i nivåene av tre glyserofosfolipider. Glutaminnivåene økte som følge av trening, mens nivåene av tre ulike sfingolipider sank.

Forskerne forsøkte også å se om de kunne finne ut hvilke stoffer som hadde betydning for treningsresponsen. De fant at nivåene av 42 metabolitter i blodet før treningsperioden hang sammen med endringene i det maksimale oksygenopptaket, mens en del andre metabolitter var koblet til endringer i hjertefunksjonen. Det var liten overlapp mellom metabolitter som hang sammen med ulike typer treningseffekter, noe forskerne anser som et uttrykk for at trening virker gunstig via mange forskjellige signalveier.

Kondisjonstrening reduserte depresjon

Trening med moderat intensitet ser ut til å kunne redusere depresjon hos pasienter med hjertesvikt, ifølge en studie fra Saudi-Arabia og Egypt. 46 pasienter med hjertesvikt ble fordelt tilfeldig til trening eller ikke trening, og deltakerne i treningsgruppa trente tre dager i uka i tre måneder. Etter perioden hadde begge gruppene færre symptomer på depresjon enn før studien startet, men forbedringen var størst i treningsgruppa.