Slik kan vi få mer aktive hjertepasienter

Å øke treningsmengden etter sitt første hjerteinfarkt ser ut til å kunne halvere risikoen for tidlig død. Men hva må til for at flere av pasientene skal få tilbud om og motivasjon til å bevege seg?

 

​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i desember 2018.​​

Ble aktive og levde lenger

Pasienter som klarer å øke det fysiske aktivitetsnivået det første året etter sitt første hjerteinfarkt har mer enn halvert risiko for å dø de neste årene sammenlignet med infarktpasienter som er inaktive over tid. Den registerbaserte studien inkluderer mer enn 22 000 svenske hjertepasienter yngre enn 75 år. Mellom 2004 og 2013 svarte de på spørsmål om egne aktivitetsvaner som en del av oppfølgingen både to måneder og ett år etter hjerteinfarktet. Drøyt 1000 av pasientene døde innen høsten 2014.

Den laveste risikoen hadde pasienter som var fysisk aktive i minst 30 minutter minst to dager i uka på begge måletidspunktene. Risikoen var faktisk hele 71 % lavere enn hos de som var inaktive over tid. De som økte aktivitetsnivået sitt fra under til over to økter i uka mellom målingene hadde 59 % redusert risiko. Også de som gikk fra å være aktive til å bli inaktive hadde signifikant lavere risiko – 44 % – enn de konstant inaktive. Alle analysene var justert for andre forskjeller mellom gruppene, slik at den reduserte dødeligheten blant aktive ikke kunne forklares av at de for eksempel hadde bedre hjertefunksjon i utgangspunktet, røykte mindre eller oftere hadde deltatt på treningsbasert hjerterehabilitering. Det er verdt å merke seg at hele 65 % av pasientene i studien rapporterte at de var fysisk aktive i minst 30 minutter to ganger i uka eller mer både to måneder og ett år etter hjerteinfarktet.

Første gang vi skrev om denne svenske studien var da resultatene ble presentert på EuroPRevent-kongressen i Ljubljana i fjor vår. Nå er hele forskningsartikkelen publisert i det velrenommerte hjertetidsskriftet JAHA. Forskerne mener studien viser at pasienter kan redusere risikoen for tidlig død ved å bli fysisk aktive etter et hjerteinfarkt.

REFERANSE:

Ekblom, O., Ek, A., Cider, Å., Hambraeus, K., & Börjesson, M. (2018). Increased Physical Activity Post–Myocardial Infarction Is Related to Reduced Mortality; Results From the SWEDEHEART RegistryJournal of the American Heart Association7(24), e010108.

Men hvordan får vi flere til å bevege seg mer?

«Bevegelse er medisin som – hvis den blir gitt og tatt – gir enorm helsegevinst.» I Expert Review of Cardiovascular Therapy peker to kjente amerikanske hjertetreningsforskere på de viktigste tiltakene som kan få flere hjertepasienter til å bli fysisk aktive og delta på hjerterehabilitering. Dette er mange av de samme punktene som vi i Trening som medisin jobber med å få på plass her i landet.

  • Leger og annet helsepersonell som vet hvor viktig det er med en sunn livsstil har bedre forutsetninger for å henvise pasienter til hjerterehabilitering og motivere til økt fysisk aktivitet. Derfor må trening og fysisk aktivitet bli en langt viktigere del av alle helsefagutdanningene.
  • Automatisk henvisning til og en unison anbefaling om hjerterehabilitering er helt avgjørende for å øke andelen deltakere. I tillegg er det viktig at rehabiliteringen kommer i gang så snart pasientene er stabile og klarert for trening.
  • Kondisjonen til pasientene bør vurderes før og underveis i hjerterehabiliteringsperioden. Treningstilbudet må være slik at pasienten faktisk forbedrer kondisjonen – hvis ikke må treningsintensiteten eller -frekvensen justeres.
  • Helsepersonell bør ha en oversikt over lokale tilbud som finnes for hjertepasienter, og koble pasientene på disse tilbudene når den organiserte hjerterehabiliteringsperioden er over.
  • Leger må følge opp vanene til pasientene sine over tid, og fokusere på at all bevegelse er bedre enn ingen. De offentlige aktivitetsanbefalingene kan virke overveldende, og for mange kan det være like viktig å redusere tida man sitter stille og sørge for å øke antall skritt man går i løpet av dagen.

REFERANSE:

Arena, R., & Ozemek, C. (2018). Getting patients with cardiovascular disease to move more: cardiac rehabilitation and beyond. Expert Review of Cardiovascular Therapy

Sykepleierledet henvisning gir svært god deltakelse på rehabilitering

Det er fullt mulig å få med mange av hjertepasientene som bor på bygda på hjerterehabilitering, ifølge en inspirerende studie fra New Hampshire. Ved Darthmouth-Hitchcock Medical Center har en dedikert sykepleier ansvar for å gi informasjon og henvise innlagte pasienter til et av rehabiliteringstilbudene i området. I første halvdel av 2015 ble 710 pasienter behandlet, og 98 % av dem ble vurdert av sykepleieren. Hele 84 % av de som ble anbefalt å delta på hjerterehabilitering ved senteret ble med, mens deltakelsen var 60 % blant de som ble henvist til lokale tilbud i distriktene.

Studien viser med all tydelighet at en rehabiliteringsmodell som har fokus på gode henvisningsrutiner, er godt kjent blant legene i området og samarbeider tett med lokale rehabiliteringsprogrammer kan øke andelen hjertepasienter som deltar på treningsbasert rehabilitering. Modellen fra New Hampshire kan være godt egnet også andre steder, og inneholder mange av de elementene vi i Trening som medisin har som mål å få etablert på sykehusene som behandler hjertepasienter også i Norge.

REFERANSE:

Frechette, K. M., Conley, S. M., Tang, A., & Welch, T. D. (2019). Cardiac Rehabilitation in a Rural Setting: Optimization Of Referral And Participation Rates. Journal of Cardiopulmonary Rehabilitation and Prevention, 39(1), E4-E7.

Trening er viktigste komponent i hjerterehabilitering

Trening og psykososial støtte ser ut til å være avgjørende faktorer for at hjerterehabilitering skal forlenge livet. Med info fra nesten 150 randomiserte kontrollerte studier og mer enn 50 000 hjertepasienter har ei gruppe canadiske forskere sett på hvordan du ulike komponentene i hjerterehabilitering påvirker prognosen, og trening og mental støtte er de to eneste faktorene som har dokumentert effekt på både total dødelighet og nytt hjerteinfarkt.

Samtidig understreker forskerne at sammensatt rehabilitering der alle kjernekomponentene inngår har større effekt enn hver av enkeltkomponentene for seg. Kjernekomponentene i hjerterehabilitering inkluderer kostholdsveiledning, modifisering av risikofaktorer og pasientopplæring, i tillegg til psykososial støtte og trening.

REFERANSE;

Kabboul, N., Tomlinson, G., Francis, T., Grace, S., Chaves, G., Rac, V., ... & Krahn, M. (2018). Comparative Effectiveness of the Core Components of Cardiac Rehabilitation on Mortality and Morbidity: A Systematic Review and Network Meta-Analysis. Journal of clinical medicine, 7(12), 514.

Bedre holdning til livet og jobben etter trening

44 pasienter trente relativt intensive intervaller på ergometersykkel tre dager i uka i to måneder etter et hjerteinfarkt. Etterpå hadde de fått bedre kondis, og så dessuten lysere på livet og egen arbeidssituasjon. De kvinnelige deltakerne fikk også et mer positivt syn på infarktbehandlingen. Studien fra Polen mangler ei kontrollgruppe som ikke trente, men føyer seg pent inn i rekka av forskning som viser at trening er god medisin både fysisk og psykisk for pasienter med koronarsykdom. Alle pasientene i studien var i arbeidsfør alder, og nesten 90 % av deltakerne kom tilbake til jobb i løpet av treningsperioden.

REFERANSE:

Korzeniowska-Kubacka, I., Bilińska, M., Piotrowska, D., Wolszakiewicz, J., & Piotrowicz, R. (2019). Impact of exercise-based cardiac rehabilitation on attitude to the therapy, aims in life and professional work in patients after myocardial infarction. women, 70(1).

Trening reduserer hjertesviktmarkør og depresjon

Høye nivåer av BNP i blodet tyder på at hjertet er sykelig forstørret og svekket. CRP er en markør for generell betennelse i kroppen. Trening kan senke nivåene av begge markørene, ifølge en ny studie fra Iran. 60 koronarpasienter ble tilfeldig fordelt til trening på ergometersykkel eller vanlig oppfølging. Treningen bestod av tre relativt korte økter med lav til moderat intensitet hver uke i åtte uker.

En annen iransk studie inkluderer 54 pasienter som alle deltok på hjerterehabilitering etter å ha fått blokket unt trange koronarårer. Både deltakere med og uten depresjon fikk bedre kondisjon etter treningsperioden, og de som var deprimerte reduserte dessuten graden av depresjon.

REFERANSER:

Ostovan, M. A., Daryanoosh, F., & Sharifi, F. (2018). Aerobic Exercise Improves Brain Natriuretic Peptide and C-Reactive Protein Among Men and Women With Coronary Artery Disease. International Journal of Applied Exercise Physiology, 7(4), 30-40.

Haybar, H., Shirani, T., & Pakseresht, S. (2018). Evaluation of cardiac rehabilitation on functional capacity in depressed and nondepressed patients after angioplasty. Journal of Family Medicine and Primary Care, 7(6), 1304.